Tannhelse er blitt partipolitikk

Gjennom de politiske partienes landsmøter denne våren har tannhelse i større grad enn tidligere kommet med i partiprogrammene.

Ved tidligere års gjennomgang av slik litteratur var det vanligvis lite å finne. Dette har ved flere anledninger vært slått fast i vårt tidsskrift. I år ser vi derimot andre takter, noe som gjengis i dette bladet på side 398. Vi har i flere sammenhenger registrert at både Frp og SV tar til orde for en finansiell likestilling av sykdom i munnen og annen sykdom der behandlingen i det vesentlige betales av det offentlige. I år ser vi at også Senterpartiet styrker interessen for munnhulen og Venstre tilføyde formuleringer om en tannhelsereform da landsmøtet behandlet partiprogrammet for neste periode. Hvorvidt dette vil endre realpolitikken i kommende stortingsperiode er uvisst, men det er grunn til å merke seg at to av tre partier i den rød-grønne alliansen er på banen med forholdsvis offensive tanker.

Kommende høst blir viktig for NTF. Foreningen skal ta stilling til forslagene fra Seierstad-utvalget som vil foreligge 15. juni. Videre må vi forberede oss på tannhelseutspill i valgkampens hete. Dette kan kreve faglige vurderinger og konsekvensanalyser av politikernes ønsker om mer trygdefinansiering. Hva kan tannhelsefeltet hente av lærdom fra primærlegenes og spesialisthelsetjenestens arena? Vil en trygdefinansiert tannhelsetjeneste gi bedre tannhelse? Kan det tvert imot tenkes at vår sektor har utviklet gunstige tradisjoner som den øvrige helsetjeneste burde etterstrebe? Vi har ved mange anledninger sett at offentlige finansieringssystemer styrer behandlingstilbudet i sykehusene, og fjorårets undersøkelse om brukernes tilfredshet viste at privatpraktiserende tannleger fikk beste score i betydelig større grad enn de privatpraktiserende fastlegene. Det finnes utvilsomt faglige grunner for å advare mot finansielle omveltninger i en på mange måter velfungerende tjeneste der årlig gjennomsnittskostnad for brukerne er 2 250 kroner. Blant bivirkningene av «tenner på trygd» spås ytterligere sentralisering av landets tannleger, noe som allerede er en utfordring uten slike tiltak.

Det er selvfølgelig uklokt å motarbeide sosiale velferdsordninger til befolkningen, og selv grundige faglige forklaringer om vår skepsis til mer generelle trygdeordninger for tannbehandling tolkes som proteksjonisme og reguleringsvegring fra Tannlegeforeningens side. Senest så vi dette i en kommentarartikkel i Dagens Næringsliv, «Tannfe i valgkamp», den 30. april. Vår oppgave blir å bidra med kunnskap slik at velmenende politikere ikke kommer i skade for å skape kostbare endringer med utilsiktede og uønskede virkninger. Alle som er interessert vil finne Tannlegeforeningens synspunkter på en rekke relaterte spørsmål under banneret «NTF mener» på vårt nettsted. Det er utvilsomt spennende å se at vårt fagområde kommer i vinden, og våre tillitsvalgte går en utfordrende stortingsperiode i møte. Skulle de mest offensive partiene komme i regjeringsposisjon kan deres partiprogrammer bli forpliktende. Det kan lede til systematisk arbeid for store forandringer, men det kan også lede til brølende taushet fra dem som en gang var på barrikadene i opposisjon.