Når tannlegen ikke lenger praktiserer

En problemstilling som ofte kan dukke opp når en pasient føler seg feilbehandlet er følgende: Pasienten mener å ha et krav mot behandlende tannlege. Det kan være et krav om erstatning eller et krav om omgjøring eller tilbakebetaling av honorar (helt eller delvis).

På det tidspunkt pasienten bestemmer seg for å fremme sitt krav er ikke tannlegen lenger i virksomhet. Årsaken til dette kan være at tannlegen er død, at tannlegen har avsluttet sin aktive virksomhet (er blitt pensjonist) eller at vedkommende har flyttet eller avsluttet sitt assistentforhold.

Hvorledes skal pasienten fremme sitt krav? La oss se på de ulike situasjoner.

Behandlende tannlege er død

Dersom pasienten har et erstatningskrav, vil tannlegens ansvarsforsikring tre i kraft. Forutsetningen er at tannlegen hadde gyldig ansvarsforsikring da den erstatningsbetingende handling fant sted. Det er dette tidspunkt som er avgjørende. Det er ingen betingelse at tannlegen hadde forsikring helt frem til sin død.

Det er en egenandel på kr 6 000 i den ansvarsforsikringen NTF har forhandlet frem. I vår avtale med selskapet skal selskapet utbetale erstatningen fullt ut og deretter kreve egenandelen av tannlegen. I dette tilfellet må forsikringsselskapet rette kravet om dekning av egenandelen mot dødsboet eller avdødes arvinger hvis disse har overtatt arv og gjeld.

Dersom pasienten reiser krav om omgjøring eller tilbakebetaling, vil kun det siste alternativ være aktuelt. I et slikt tilfelle må kravet reises mot dødsboet/arvingene.

Tannlegen eller dødsboet kan ha overdratt virksomheten til ny eier før kravet om erstatning/tilbakebetaling blir reist.

I utgangspunktet har den nye eier intet ansvar overfor pasienten. Det kan imidlertid hende at det i forbindelse med overdragelsen av praksis var en del av avtalen at den nye tannlegen skulle ta ansvaret for eventuelle klager og holde selgeren skadesløs. Denne type avtale er imidlertid ikke vanlig. Dersom virksomheten var organisert som et AS og det er AS som er solgt, vil ansvaret for pasientene fortsatt ligge hos selskapet.

Tannlegen er blitt pensjonist

Dersom pasienten reiser erstatningskrav, vil de samme regler som nevnt tidligere gjelde. Egenandelskravet vil bli rettet mot tannlegen (pensjonisten). Dersom det reises krav om omgjøring eller tilbakebetaling, vil tannlegen måtte vurdere hvorledes dette kan løses. Dersom vedkommende har adgang til et tannlegekontor og fortsatt har autorisasjon/lisens (og ansvarsforsikring), kan omgjøringen foretas av tannlegen selv. I motsatt fall er det naturlig å henvise pasienten til annen tannlege og tilby seg å dekke kostnadene ved utbedring, eventuelt tilby tilbakebetaling av honoraret (helt eller delvis).

Tannlegen har flyttet eller avsluttet leieforhold

Dersom det reises erstatningskrav, vil ansvarsforsikringen tre i kraft. Egenandelen vil bli krevd innbetalt av tannlegen. Dersom det reises krav om omgjøring/tilbakebetaling av honorar, vil tannlegen måtte ta stilling til hvorledes dette skal løses. Dersom vedkommende kan utbedre skaden uten at dette innebærer betydelig ulempe for pasienten, for eksempel fordi tannlegen har flyttet sin virksomhet til annen by eller lignende, vil dette være en naturlig løsning. Ofte vil det være nærliggende at praksiseier eller en ny leietannlege tilbyr seg å utføre omgjøringen. Forutsetningen for at tannlegen skal betale for denne behandlingen, er at vedkommende får beskjed om pasientens krav og samtykker i at etterfølger eller praksiseier utfører omgjøringen.

Dersom det ikke dreier seg store arbeider, er det som regel i etterfølger/praksiseiers egen interesse å tilby å rette opp skaden uten særskilt betaling av pasienten. Dette fremstår ofte som en naturlig service forutsatt at pasienten velger å fortsette i praksisen

KnutKjøstad 

advokat, NTF