De private er blitt flere:

Nok å gjøre, men bedre kapasitet

Lederen i Nordmøre og Romsdal tannlegeforening, Rune Refsnes, er privatpraktiserende tannlege i Molde. Han mener, som fylkestannlegen, at det er vanskelig å få til en ordning der private tannleger avlaster det offentlige, for der det offentlige trenger hjelp er det ingen private. Lokalforeningens leder ser for øvrig spesialistmangelen som fylkets største problem.

– Hvordan ser lokalforeningen på rekrutteringssituasjonen i fylket?

– For ordens skyld representerer ikke jeg hele fylket, bare Nordmøre og Romsdal. Men det ser ut som om det meste har gått seg til i det offentlige nå, med hjelp av mange tyske tannleger. Og så vidt jeg forstår på fylkestannlegen er Den offentlige tannhelsetjenesten omtrent der den skal være i øyeblikket.

Noen klinikker ligger litt avsides til, med dårlig kommunikasjon på grunn av ferger med få avganger utenom rushtiden. Dit er det vanskelig å få tannleger. Men lokalbefolkningen vil selvsagt gjerne ha klinikker der, så derfor har politikerne valgt den spredte klinikkstrukturen vi har her i fylket. Mitt inntrykk er imidlertid at tannlegene heller bosetter seg i Molde og venter på en ledig stilling her, fremfor å etablere seg i et lite ukjent øysamfunn.

– Hvor holder de private tannlegene til?

– Det er private tannleger i de fleste kommunesentre. Nyrekruttering er det derimot lite av utenom Molde og Kristiansund. Men til tross for det har antallet private tannleger økt også andre steder i fylket. Økningen er kommet ved at man har gått over fra å være offentlig ansatt til å starte privat. På et lite, litt usentralt sted beholder man langt på vei de samme pasientene ved en slik overgang. Det er det mange som har gjort. Resultatet for oss private i byene er at det presset som var for noen år siden er blitt mindre. Nå kan vi igjen ta imot nye pasienter, selv om det fortsatt er litt ventetid. Det betyr ikke at vi er blitt arbeidsledige, men at vi har fått litt bedre kapasitet.

– Men noe samarbeid mellom privatpraktiserende tannleger og det offentlige, slik helsedepartementet har foreslått, er det ikke?

– Noen steder har det alltid vært samarbeid, tradisjonelt. Men det er ikke blitt noen nye samarbeidsformer. Grunnen til det er at der det offentlige trenger privat hjelp, der er det ikke private. Det er ingen som etablerer privat praksis på et sånt grunnlag. Det er ikke marked for både privat og offentlig tannlege i små kommuner. Det blir for dårlig lønnsomhet.

– Det virker som om dere har det nokså uproblematisk på tannhelsesiden i Møre og Romsdal?

– Ja, vi har egentlig ingen problemer her. De fleste har nok å gjøre og jobber og strever, og har lite de trenger å slåss for. Det er litt avsides enkelte steder og langt til tannlegen, men sånn vil det alltid være. Det vi virkelig mangler er tilgang på gode tannhelsesekretærer og spesialistkompetanse.

Det er prisen vi må betale for ikke å bo i Oslo og Bergen. Vi hadde håpet å få et kompetansesenter her i Molde, men det blir nok sentralisering for oss på den fronten. Hvis det kommer et senter i Trondheim blir vi lokalisert der.

– Hvilke saker er lokalforeningen mest opptatt av nå?

– Vi driver mest med å arrangere kurs. Sist uke hadde vi et av våre såkalte operakurs i Kristiansund, en kombinasjon av fag og opera. Det er populært. Ellers sliter vi litt med å få folk til å komme på kurs og møter. Men vi ser at noen av de tyske tannlegene er begynt å delta. Det er et godt tegn. Vi vil gjerne ha dem med i det som skjer.

Ellen BeateDyvi