Oppmuntrende om odontologisk forskning

Norges forskningsråd (NFR) har nylig gjennomført en omfattende evaluering av norsk medisinsk og helsefaglig forskning der Institutt for klinisk odontologi i Oslo, sammen med noen få andre, ble trukket frem som ett av de instituttene som har hevdet seg spesielt godt og fått vurderingen «fair to excellent» i bedømmelsen (se side 158). Forskningsrådet tildelte for en tid siden 1,5 millioner kroner for hvert av årene 2003, 2004 og 2005 til fakultetene for å styrke den kliniske forskningen, og disse er ved Oslofakultet benyttet til ulike prosjekter av klinisk og basal-klinisk natur, mens Bergensfakultetet brukte midlene til den spennende storsatsningen «Senter for klinisk forskning» som ble åpnet den 16. januar (se side 158). Positivt er det også at tannlegestudentene i den nye studieordningen skal levere en prosjektoppgave, og mange velger å gjøre mindre forskningsoppgaver som del av dette arbeidet, noe som utvilsomt i neste omgang vil øke interessen for å gå inn i stipendiatstillinger ved fakultetene. For å stimulere studenter og stipendiater til forskning er det ved Oslofakultetet opprettet incitamentpriser (se side 159). Studentene ved begge fakulteter oppfordres også til å søke halvårlige eller helårig stipend og sommerstipend med midler fra NFR. I tillegg anspores stipendiatene til å legge en del av forskningen sin til fremragende læresteder i utlandet og til å presentere sine resultater ved internasjonale kongresser.

Dette lover godt for forskningen, ikke minst på de feltene som allmennpraktikeren og Tidendes lesere stadig etterspør. Universitetene har imidlertid lagt opp til budsjettsystemer der resultatene innen forskning og utdanning belønnes direkte og der verdien av publisering vurderes ut fra hvor anerkjente og internasjonalt siterte tidsskriftene er (såkalt impact factor). Formidling til kolleger og allmennheten for øvrig teller foreløpig ikke i dette systemet. Forskningsformidling er imidlertid vurdert som en hovedoppgave og en forpliktelse for universitetsansatte, og et utvalg ved Universitet i Oslo er nå i ferd med å utvikle et belønningssystem for forskningsformidling. I Tidende kan vi bare håpe at slik formidling etter hvert vil telle positivt for den enkelte forsker. Vi kan ikke skryte av at artiklene er hyppig sitert i internasjonale fora, men våre leserundersøkelser viser at relevante og godt skrevne artikler blir lest av opp mot 80 prosent av norske tannleger.

GudrunSangnes