Den musiske medisin fenget
Overlege Audun Myskja ved Senter for livshjelp i Ski har i mange år ivret for bruk av musikk i sykdomsbehandling. Til å begynne med var man skeptisk i medisinske kretser, men nå har Myskja mottatt Lægeforeningens kvalitetspris, og er som den første lege i Skandinavia, sertifisert som nevrologisk musikkterapeut. Fredag morgen på NTFs landsmøte holdt han foredrag for en lydhør gruppe tannhelsepersonell, som var med på notene. Skal vi tro lederen av fagnevnden, vil vi få se ham igjen i NTF-sammenheng.
Musikk virker på levende organismer, fra slyngplanter og melkekyr, til det ufødte menneskebarnet. Enkelte lyder og toner har vært tillagt religiøs og helsebringende betydning i mange tusen år. Musikken er unik ved at lyden treffer direkte inn i kroppen, samtidig som den taler til følelsene. Som lege og musikkutøver åpner Audun Myskja for nye perspektiver ved å ta i bruk lyd og musikk som terapi. Han er rik på pasienteksempler, praktiske øvelser og forslag til musikkstykker og innspillinger som kan ha særlig terapeutisk verdi. Myskja står selv, sammen med en jazzmusiker, bak en CD med meditasjonsmusikk som er å få kjøpt på apoteket. Denne fikk man behagelige smakebiter av under foredraget på landsmøtet. Musikken er bl.a. i bruk på intensivavdelinger, hvor pasientenes toleranse for støy kan være helt nede i 50 desibel, mens støynivået på en slik avdeling normalt kan ligge rundt 70 og over.
Alle har vel merket at musikk gjør noe med oss. Forskningen har påvist at musikk kan påvirke, og til tider endre, grunnleggende kroppsfunksjoner som puls, blodtrykk, kroppstemperatur og immunsystem. Myskjas foredrag tok for seg hvordan musikk virker på oss, og hvordan viten om dette kan utnyttes for å velge musikk til harmonisering, vekst, lindring og balanse.
Barnet dysses i søvn av rolig vuggesang, jazzrytmer setter godfoten i sving, og de latinske får blodet til å bruse. I de fleste kulturer har musikk og rytmer vært en viktig del av helbredelsesritualer, og det forskes stadig mer på musikk og medisin. Særlig innenfor nevrologiske lidelser har bruk av musikk og rytme vist seg å ha positiv effekt. Rytmen fra en metronom kan, for eksempel, bedre ganglaget hos Parkinson-pasienter.
Kroppen er avhengig av to viktige faktorer, avspenning og aktivering, sier Audun Myskja. Han bruker ofte musikk for å oppnå avspenning hos pasienter, men sier at man kan oppnå den samme effekten ved bruk av stemmen. Man kan lage sin egen avslappende sang, eller finne sin personlige beroligende tone. Å bruke stemmen som verktøy er en gammel lærdom som nå igjen blir stadig mer utbredt i vår tid, sier han, og legger til at stemmen kan være et bindeledd mellom kropp og sinn. Med pust, lyd og stemme kan vi påvirke både sinnstilstand og kroppslig smerte.
Målet er å oppnå en nullstilling i sinnet. Mennesket går ofte rundt med destruktive tanker, engstelse og ting som tynger en. Tankene kommer automatisk. Med lyd og rytme kan vi utkonkurrere, eller overskygge vonde følelser og tanker for en stund, og gi rom for andre impulser. Smerter kan også påvirkes ved de samme teknikkene. Det er ikke det at smerten forsvinner, men musikken kan gi oss en fristund fra den.