Aktualitetsforedragene:

Fersk forskning med spennvidde

Aktualitetsforedragene er et fint format. Her kan både ferske og etablerte forskere presentere ny viten i kompaktformat. I år var det tre damer fra Bergen og tre herrer fra Oslo som snakket om prosjektene sine.

Fem av de seks som presenterte fersk forskning på landsmøtet. Fra venstre: Arild Mo, Vibeke Barman Michelsen, Asbjørn Jokstad, Daniela-Elena Costea og Maawan Khadra. Malin Jonsson presenterte også, men er ikke med på bildet.

Sjögrens syndrom

Sjögrens syndrom er en kronisk, autoimmun inflammatorisk tilstand som rammer 1 – 2 prosent av befolkningen, i all hovedsak kvinner. De kliniske symptomene er tørrhet i munn og øyne. Malin Jonsson, som er doktorgradsstudent ved Oral patologi i Bergen, snakket om molekylære faktorer som fører til ansamling og retensjon av kroniske betennelsesceller. Slike ansamlinger er en del av bildet ved Sjögrens syndrom. Det er klinisk vanskelig å studere tidlig utvikling av sykdommen fordi symptomene kommer sent i forløpet. Hun benyttet derfor en dyremodell der det ble brukt spesielle mus (NOD-mus) som raskt utvikler Sjögren-lignende sykdomstegn. I tillegg hadde hun studert data for pasienter med og uten germinalsentre (celleansamlinger) som kan representere to fenotyper av Sjögrens syndrom. Det er et arsenal av forkortelser innen dette fagfeltet, og i denne sammenhengen var det aktuelt med BAFF (B-celle-aktiverende faktor) og APRIL (A PRoliferation-Inducing Ligand). Disse burde undersøkes nærmere med tanke på tidlig diagnostikk, kanskje også behandling.

Kunstig slimhinne

Det har lenge vært en drøm å dyrke kroppsvev for å rekonstruere defekter. Doktorgradsstudenten Daniela-Elena Costea i cancergruppen ved Oral patologi i Bergen arbeider med å lage og karakterisere kunstig slimhinne. Metoden bygger på å ta en stansebiopsi fra en person, dyrke celletypene hver for seg (monokulturer) og så legge dem sammen slik at de danner en epitel-/bindevevsstruktur. Dette er en stor teknisk og biologisk utfordring siden celletypene krever ulikt vekstmiljø. Det er riktignok fremdeles forskjeller i forhold til normal slimhinne, noe som krever nærmere studier. En ting er å kunne dyrke store flater av kunstig slimhinne, men en annen anvendelse for denne teknologien er å lage modellsystemer for neoplastiske prosesser, for eksempel invasiv vekst. Dessuten kan man simulere i hvilken grad bindevevet innvirker på epitelet over. Modellen blir også brukt til å studere effektene av eksponering for ulike substanser, f.eks. amalgambestanddeler og natriumlaurylsulfat (SLS).

Hvit uskyld?

Mulig lekkasje av skadelige substanser fra nyere fyllingsmaterialer var et medieaktuelt tema. Forskningsområdet til Vibeke Barman Michelsen ved Oral farmakologi i Bergen er karakterisering og mengdebestemmelse av organiske utlekksstoffer. De formelle kravene til informasjon om sammensetning av tannmaterialer er at mulig miljøskadelige stoffer på mer enn 1 % skal oppgis i produktdatablad. Det ble fremstilt prøver av ulike fyllingsmaterialer som ble lagt i etanol – for å få et bilde av maksimalt utlekk – og i vandige løsninger. Resultatene viste at det ble frigjort ulike stoffer og av ulik type fra de forskjellige materialene. Nesten alle utlekksstoffene kunne være toksiske, allergene, genotoksiske eller østrogenhermende. Konklusjonen var at de hvite materialene nok ikke er helt uskyldige, men det er få kliniske rapporter om skadelige effekter etter klinisk bruk på pasienter. Det gjelder å være på vakt og følge med.

Noe å bite i

Arild Mo er privatpraktiserende tannlege som nylig har avsluttet spesialutdanningen i protetikk i Oslo. Han presenterte et klinisk prosjekt der han hadde sammenlignet den nye «minibittskinnen» NTI med den mer vanlige stabiliseringsskinnen. Tilsammen 40 pasienter med kjeveleddsproblemer ble randomisert til å få den ene eller den andre skinnen. Mo hadde registrert blant annet gapehøyde, hodepine, kjeveleddssmerte og muskelømhet. Resultatene viste meget like resultater for de to skinnetypene. Det kunne være en tendens til at NTI-skinnen ble oppfattet som mer behagelig. Motforestillingene mot NTI-skinnen kunne være fare for overerupsjon, men det var neppe sannsynlig, mente Mo. Virkning mot migrene var meget dårlig dokumentert. Aspirasjon av den lille skinnen er faktisk rapportert. Konklusjonen er at NTI-skinnen er et alternativ som kan vurderes, men bør brukes med forsiktighet inntil det foreligger mer dokumentasjon. (Se også artikkel side 822. Red. anm.)

Kvalitet av implantater

Professor Asbjørn Jokstad stilte spørsmål om hva kvalitet av tannimplantater betyr. Den internasjonale tannlegeforeningen, FDI, har gjennomført prosjektet «Quality of dental implants». Rapporten ble publisert i International Journal of Dentistry i 2003, og vil bli trykket i andre tidsskrifter snart. På verdensbasis ble det identifisert hele 238 implantattyper fra intet mindre enn 79 produsenter. Det er et vell av ulike utforminger, f.eks. når det gjelder hovedfasonger, formen og størrelsen på halsen, krageutforming, apeksutforming og overflatetopografi. Produsentene fremhever hver enkelt av disse aspektene som særlig betydningsfulle, men det er ikke nødvendigvis grunnlag for slike påstander. FDI-rapporten konkluderte med at titanbaserte implantater ser ut til å fungere godt, uavhengig av små variasjoner i utforming. De fleste kliniske studier er rettet mot forholdene rundt implantatet i relativt kort tidsperspektiv, noe som egentlig er et indirekte mål for hvor vellykket behandlingen er.

Lyse på implantatene?

Maawan Khadra ved Oral kirurgi og oral medisin i Oslo arbeider med effekten av lavnivå laserbelysning (soft-laser) på implantatinnheling. Biologiske effekter av lysbehandling er omtalt fra historisk tid, men mot slutten på 1800-tallet ble fotomedisin en vitenskap. Effekten av lys ble mer aktualisert da laserlys ble tilgjengelig på 1960-tallet. Khadra hadde studert innhelingen av titanknotter, som simulerte implantater, på tibia hos kaniner. Operasjonsstedet ble belyst med lavnivå laserlys (830 nm/150 mW) i en periode etter innsetting. Det ble målt innfestingsstyrke og grad av benkontakt ved hjelp av mekanisk testing og mikroanalytiske metoder. Resultatene viste at det var en gunstig effekt av laserlyset på festestyrke, sammenlignet med kontrolldyr. Også mineraliseringen av benet var høyere. Lavnivå laserbelysning kunne derfor være en metode for å påskynde tilheling av ben rundt implantater.

Tekst og foto: Nils Roar Gjerdet