Kampen mot sukker

Både verdens helseorganisasjon (WHO) og våre nasjonale myndigheter fører for tiden en kamp mot et globalt økende sukkerforbruk. Det er ingen grunn til å være uenig i dette, og Tannlegeforeningen støtter selvfølgelig myndighetenes offensive strategi. Ikke desto mindre har vi tillatt oss å være kritiske til noen av informasjonstiltakene som blant andre Sosial- og helsedirektoratet har bedrevet. Sist sommer ble direktoratet kritisert av Mattilsynet for å anbefale bruk av sukkerfri brus. Også Tannlegeforeningen finner det uheldig at man så å si anbefaler kolera fremfor pest. Dersom budskapet er at helsemyndighetene nå går god for kunstige søtningsmidler slik som aspartam og andre, og anbefaler folket å velge produkter med slik søtning fremfor sukkerholdige godsaker, så er dette vel og bra. Hvorvidt medierådgiverne ønsket å eksemplifisere for å treffe målgruppen bedre, og dermed sendte ut budskapet «Drikk sukkerfri brus!» skal være usagt. Det forutsigbare resultatet ble imidlertid at media konkluderte med at «Nå er det bare å drikke sukkerfri brus!», og; «sukkerfri brus er ufarlig!». Dette er unyansert, og det er etter vårt syn uheldig når man faller for fristelsen til å tabloidisere på denne måten, og samtidig bidrar til å villede.

Kampen mot sukker er vi skjønt enige om. Selvfølgelig skal også tennenes store beskyttere vokte seg for å bli ensporede fagidioter. Det er en kjensgjerning at mye av sukkerforbruket i Norge skjer gjennom konsum av brus og andre leskedrikker. Således er det viktig å komme i grep med nettopp disse sukkerkildene. Bør man da aktivt anbefale sukkerfri brus? Vi mener svaret er nei. Nettopp fordi bruskonsumet er så stort. Nettopp fordi vi vet at norske trettenåringer gjennomsnittlig drikker 1/2 liter brus hver eneste dag er det problematisk å anbefale dem å fortsette med dette i en sukkerfri men like etsende form.

Det må gå an å velge andre informasjonsstrategier som ivaretar flere problemstillinger samtidig. Vi ønsker å delta i helsefremmende prosjekter og vil i denne sammenheng først og fremst bidra med kunnskap til landets tannleger. I dette bladet presenteres nye funn om det norske folks sukkerforbruk. Som tannleger bør vi alle steder der vi utøver faget gi nyttige råd om hvordan pasientene kan leve sunt og helsefremmende. Sukkerets skadelige effekter på hele organismen står selvfølgelig sentralt i vår informasjon. Vår oppgave er å gi råd som bidrar til at pasientene våre i størst mulig grad unngår helseskadelig atferd. Dette er en vanskelig utfordring, og vi spiller gjerne på lag med myndighetene. Men da må budskapene kvalitetssikres, og tabloidisering må ikke skje på bekostning av faktagrunnlaget.

Carl Christian Blich