Bønn tel klokka

Kjære klokka og kalender, vær så snill å ikkje gå. Vi må få et lite pusterom i tida. La oss leve denne stunda og la verden gå i stå. Det e tidsnok at vi tar opp jaget si’a. La oss sitte på en holme og la verden gå forbi. Tusen øyeblekk som ingenting kan stainse. Før vi leve i et fellesskap og telhøre et VI. Men de’e borte nesten før vi kunne sainse. Alt vi får med oss e minna, og så må vi sei adjø. Alt det andre e vi nøydd å legg igjen, ja. Men et minne om et fellesskap e aille tiders frø, som kan blomstre som ei sommarnatt på Senja. Kjære klokka og kalender, slutt dett nådelause jag etter fjerne ting som glitra og som lokka. De’e ikke gull de meste, det førstår du nok en dag når du tape i finalen imot klokka.

Hermod Hanssen