Noe er fortsatt helt galt

Norge mangler snart tannleger. Til studiet strømmer unge mennesker med studiepoeng så det holder. Hva møter dem ved Universitetet i Oslo? Sammenlignet med tidligere er det hovedsakelig to nye forhold; problembasert læring (PBL) som pedaogisk prinsipp og 3,5 semestre sammen med medisiner- og ernæringsfysiologistudentene. Ifølge sensorene ved studiets slutt har PBL tilsynelatende vært en suksess, idet studentene gjennom studietiden har tilegnet seg en annen tilnærming til faget. Dette har bl.a. ledet til en mer moden og reflektert vurdering av pasientenes behov.

I flere år har imidlertid samarbeidet med Det medisinske fakultet vært diskutert. Til å begynne med så man forholdsvis stort frafall fra noen av odontologikullene, og en tidvis uakseptabel strykprosent. Både Det odontologiske fakultet og Tannlegeforeningen har satset på tiltak for å styrke identiteten hos tannlegestudentene og samholdet mellom dem. Dette fikk etter sigende også konsekvenser for enkelte åpenbart uegnede lærere. Nå ser vi atter en gang mørke skyer som må få nye konsekvenser.

Blant odontologistudentene på 1. semester strøk ca. 40 % til eksamen i januar mens strykprosenten på medisin var ca. 15 %. Og så – i mars – ved eksamen for 4. semester var det bortimot 50 % stryk på odontologi. Tilsvarende tall for medisin var ca. 30 % og for ernæringsfysiologi ca. 70 %. Mye kan tyde på at eksamensoppgaven langt på vei forklarer den høye strykprosenten. Denne gang fikk det dessverre også et tragisk utfall for én av våre studenter. Vi snakker om unge arbeidsomme mennesker som ikke har lært seg å mestre faglige nederlag. Det har skjedd før og det er like tragisk hver gang.

Jeg nekter imidlertid å akseptere som rimelig at så mange av studentene skal stryke til eksamen. Blant spørsmålene vi nå må stille oss er om Det medisinske fakultet – som har hovedansvaret for undervisningen – tar sin oppgave på alvor. Er undervisningen god nok? Er det samsvar mellom eksamensoppgavene og den informasjon som formidles gjennom forelesningene? Er lærerkreftene innforstått med at deres oppgave faktisk er å produsere viktig kompetanse som samfunnet har stort behov for? Jeg oppfordrer med dette ledelsen ved Det odontologiske fakultet i Oslo til å vurdere om samarbeidet med Det medisinske fakultet bør fortsette.

Samfunnet kan ikke leve med de resultater som er kommet ut av samarbeidet så langt. Dette har vært påpekt i flere år. Nå er grensen nådd. Noe er forferdelig galt og Tannlegeforeningen som også er studentenes forening, krever at hver stein blir snudd for å sikre at studentene får den undervisning de fortjener, slik at samfunnet får tilgang til sårt etterspurt fagpersonell.

Carl ChristianBlich