Økt satsing på forsk­ning i Oslo

– Hvilke hovedsatsingsområder er valgt ved Det odontologiske fakultet og hvilke prosjekter arbeides det med for tiden?

– Hvis vi ser på klinikken først, så har vi Klinisk forskningslaboratorium som jobber spe­sielt med implantater og biomaterialer. Der står odontologiske materialer og problemstillinger naturligvis i fokus, men denne forskningen er også relevant for implantatbehandling generelt. Her vil jeg si at fakultetet har vært forutseende, ved at det er søkt spe­sielle midler for å styrke rekrutteringen til den kliniske forskningen. De midlene har vi også fått, i form av en bevilgning fra Norges forsk­ningsråd (NFR) på 1,5 millioner kroner per år, i tre år fremover.

El­lers vil jeg si at vi satser mye på å få til tverrfaglig basal og klinisk forskning. Der har vi en geo­gra­fisk spredning som gjør det litt vanskelig, men vi forsøker å satse på prosjekter som binder klinikk og preklinikk sammen.

Og hvis vi går til preklinikken, finner vi i øyeblikket to hovedsatsingsområder. Det ene er kraniofacial utviklingsbiologi mens det ­andre er biofilm. Den kraniofaciale utviklingsbiologien er knyttet til tannutvikling, utvikling av spyttkjertler og utvikling av immunsystemer i kraniofacial-området. Den gruppen som arbeider med det, som utgjør godt over halvparten av forskerne ved Institutt for oral bio­lo­gi for tiden, bruker transgene mus, ­eller mus som er genetisk endret, som modell.

Biofilmgruppen arbeider med orale bak­te­rier og vertsceller, og interaksjoner og kommunikasjon mel­lom bak­te­rier og vertsceller. Her har vi som mål å forstå interaksjonen mel­lom normalflora og humane c­eller og sykdomsfremkallende mikrober og humane celler. Vi øns­ker å få kunn­skap ­om denne kommunikasjonen, for kanskje å utvikle en beskyttende normalflora, og redusere den sykdomsfremmende evnen til mikrobene i biofilmen. Det er også ­noen som arbeider med å undersøke spredning av mikrober fra munnhulen og ut i resten av kroppen, og atter ­andre som ser på det genetiske grunnlaget for utvikling av marginal periodontitt.

– Hvordan ser rekrutteringen ut for tiden, og hva ­om det skulle ­være kandidater som har lyst til å ta doktorgrad utenfor de definerte satsingsområdene?

– Vi har fått kritikk for at forskningen vår har vært for fragmentarisk, så nå satser vi på disse tre grupperingene for å få frem større og tyng­re grupper som kan nå langt internasjonalt. Dette er et ledd i universitetets strategiske satsing, der man også har som mål å gi doktor­grads­kan­di­da­tene god oppfølging og bed­re gjennomstrømningen. UiO øns­ker flere doktorgradsstipendiater og vi har fått aksept for at vi har et spe­sielt stort rekrutteringsbehov ved vårt fakultet, knyttet til stor aldersavgang og at det er i ferd med å bli bygget en odontologisk utdanning i Tromsø. I vår lyser vi ut ti stipendiatstillinger, og det er ganske mye for dette lille fakultetet. Da vil man selvfølgelig til­godese satsingsområdene, men også se på områder som trenger spesiell rekruttering. Vi hadde en utlysning på ­fire doktorgradsstipendier før jul. Da fikk vi 14 søkere, og det var oppløftende. Mange av dem var vel kvalifiserte og jeg håper de søker ­igjen nå.

Det viser seg også at det er mange studenter som er in­ter­es­sert i å ta sommerstipend og NFR-stipend hvor de tar fri fra stu­diet i ett år for å forske. Da hjelper vi dem med prosjekter. Dette er viktig, for disse stipendiatene kan tjene som kjerner til rekruttering til forskning.

– Det er sagt fra sen­tralt hold at man skal ta i bruk incitamenter, hva innebærer det?

– Ja, nå får fakultetet 300 000 kroner for hver doktorgrad vi produserer, og nå i januar var det faktisk fem som leverte inn for disputas. I hele fjor var det til sammenligning tre. Dette lover godt, og jeg er sikker på at vi får flere ut­over året. Vi har også laget en egen forskningsdag på fakultetet hvor doktor­grads­kan­di­da­tene presenterer det de har gjort og konkurrerer ­om en pris. Det samme har vi gjort for 10. semesters studenter som skal levere sin semesteroppgave. Der velger vi ut ­fire som konkurrerer seg imellom ­om en incitamentspris. Dette begynte vi med i fjor, og det ser ut til å være populært. Studentene legger ned mye arbeid ned i disse prosjektene, og vi har valgt å gjøre presentasjonene felles for å stimulere studentene til å tenke på en videre forskerkarriere.

– Du synes altså at du merker en tydelig økt bevissthet og satsing på odontologisk forskning?

– Ja, fakultetet prøver nå å sette av midler og stimulere forskningen. Det finnes også en del reisemidler som det går an å søke om, slik at en kan komme seg til internasjonale kongresser og bidra der med ­sine rapporter. Evalueringer viser at vi har ­gode fors­kere og ­gode fagmiljøer, men en god del kan fortsatt gjøres for å realisere ­hele potensialet. Så det som gjelder nå er å få med seg flere og nå lenger. Da er rekruttering ­alfa og omega. Ved siden av internasjonalisering satser vi også på å ha kontakt med miljøer utenfor ­våre ­egne vegger her hjemme. Slik sett ligger vi godt plassert her ved Rikshospitalet, men de har også vært flinke nede på klinikken, hvor de blant annet fikk en EU-bevilging til 25 millioner kroner.

– Vi kan vel også nevne nok en gang at dere vant prisen for bes­te stand under Forskningsdagene på Universitetsplassen sist høst?

– Ja, og det at vi får presentert oss utad som odontologer synes jeg er veldig viktig. Vi har vært litt for beskjedne der. Dette var faktisk førs­te gang vi var med på Forskningsdagene. Men i år deltar vi igjen. Denne gang er det spiseforstyrrelser og bleking av tenner som er temaene.