Tretti år gammel idé realiseres

Eriksen startet med en kort historikk og ga Leif Arne Heløe hovedæren for at det endelig, etter en menneskealder med utredninger, planer og debatt, er vedtatt at de første 10 tannlegestudentene skal tas opp ved Universitetet i Tromsø høsten 2004. En komité der Heløe var med, avga allerede i 1970 en innstilling som anbefalte tannlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø. Av ulike grunner ble ikke dette realisert, og ideen var sovende til midt på 1990-tallet, da utdanning i Tromsø ble foreslått som et stimuleringstiltak for å bøte på tannlegemangelen nordpå. En arbeidsgruppe oppnevnt av Universitet i Tromsø på oppdrag fra daværende Sosial- og helsedepartementet la fram sin innstilling i 1999. Debatten pågikk i lang tid uten at det ble tatt noen avgjørelse, men til slutt kom det første signalet om at regjeringen ville prioritere tannlegeutdanning i Tromsø i forslaget til revidert nasjonalbudsjett i 2002, og i og med budsjettforslaget for 2003 ble det satt to streker under svaret. Tannlegeutdanning i Tromsø var vedtatt.

Godt samarbeid med Bergen og Oslo

Eriksen sa at motstanden mot Tromsø-utdanning hadde vært stor ved fakultetene i Bergen og Oslo. Viktige argumenter var mangel på lærere og forskere, ikke minst lærere med klinisk kompetanse. Økt opptak ved de eksisterende lærestedene ble framholdt som en langt bedre løsning. – Men det har heldigvis vært en klar endring ved fakultetene etter at Stortinget hadde gjort sitt vedtak, fortalte han og sa at ikke minst har prosjektet med desentralisert spesialistutdanning, OrtoPolar, åpnet for en fruktbar kommunikasjon mellom Tromsø og Bergen og Oslo. – Jeg vil uttrykke det så sterkt at det har skjedd noe dramatisk positivt, sa professor Eriksen.

Ny organisasjonsmodell

Det er utviklet en helt ny organisasjonsmodell for tannlegeutdanningen ved Universitetet i Tromsø. Et institutt for odontologi skal opprettes ved Det medisinske fakultet, det er et formalisert samarbeid med Troms fylke som skal bygge og eie universitetsklinikken, og det er likeledes et samarbeid med Nordland og Finnmark.

Visjonen for den nye utdanningen er et moderne forskningsbasert miljø som skal sette tydelige spor etter seg og hvor målet er å utdanne kompetente, kunnskapsrike og omsorgsfulle tannleger. Overordnet mål er helhetlig perspektiv, internasjonalisering med engelsk som undervisningsspråk, økt tilgang på tannleger og spesialister rettet mot behovene i Nord-Norge, integrering med Den offentlige tannhelsetjenesten og samlokalisering med nytt kompetansesenter. – Her vil vi i stor grad benytte telemedisin og vi vil veksle mellom personer som har forankring både i undervisning og spesialisthelsetjeneste.

Pedagogisk profil

Eriksen fortalte at de vil benytte problembasert læring og at de i stor grad vil følge samme opplegg som i Malmø, hvor undervisningen starter med munnhulen, beveger seg over til individet som helhet og så ser på samfunnet rundt. På nettstedet til tannlegeutdanningen i Tromsø står det at studentene skal få opplæring i en «økologisk basert helse- og sykdomsmodell». – Som vi har uttrykt det i målformuleringen ønsker vi at studentene skal få et helhetlig perspektiv og en forståelse av oral helse, forklarte han og sa videre at de i stor grad vil basere seg på IKT og gjøre nytte av erfaringene med OrtoPolar.

Hvor kommer lærerne fra?

I en overgangsperiode vil det være nødvendig å hente lærerkrefter, både fra Bergen og Oslo og fra andre steder. Nettopp derfor har de tatt inn målformuleringen om engelsk som undervisningsspråk. – Det er ikke dermed sagt at all undervisning skal foregå på engelsk, men vi må ha den muligheten åpen for å kunne ansette lærere som ikke behersker norsk, sa han. Universitetsklinikken skal ligge vegg i vegg med kompetansesenteret, noe som også vil gjøre det lettere å benytte kompetansen knyttet til senteret i undervisningen.

En annen viktig forskjell på utdanningen i Tromsø og de andre, er at studentene skal ha mye mer ekstern praksis. Man skal benytte utvalgte klinikker i Den offentlige tannhelsetjenesten, først og fremst i Nord-Norge, hvor erfarne klinikere skal fungere som veiledere og knyttes til tannlegeutdanningen i 20 % stilling som universitetslektor. – Dette blir en kjempeutfordring, sa Eriksen, men det går på medisinerstudiet i Tromsø. Der har de erfaring med denne formen for tilknytning fra flere år tilbake.

Annerledestannleger?

Etter foredraget ble det spurt fra salen om disse tannlegene skal være annerledes eller om det bare er undervisningsprosessen som skal være annerledes. Harald M. Eriksen sa, godt supplert av Anne Merete Aass, at selv om studiet skal være orientert mot Den offentlige tannhelsetjenesten, skal tannlegene fra Tromsø kunne gå inn over alt i tannhelsetjenesten i likhet med dem som er utdannet i Bergen og Oslo. – Det er ingen konkurranse, og jeg tror vi nærmer oss på sikt, sa Aass som la vekt på bruk av IKT og at studiet legges opp for å tilfredsstille kravene fra kvalitetsreformen.

Et spørsmål om kvalitetssikring av den eksterne kliniske tjenesten fikk ikke noe konkret svar utover at lærerne skal knyttes til universitetet og at de skal kalibreres.

Framdrift

Forslaget til statsbudsjett for 2004 inneholder en sum på vel 17 mill. til tannlegeutdanningen i Tromsø, men det høres ut som småpenger i en slik sammenheng. Det viser seg at dette beløpet ikke omfatter nødvendige byggeprosjekter. Troms fylke skal bygge både universitetsklinikk og nytt kompetansesenter (med noe støtte fra de øvrige fylkene?), og det er prosjektert nytt bygg under medisin som også skal ha lokaler for odontologi.