Karl Erik Lund, Marianne Lund og Jostein Rise

Tobakksforebygging i norsk tannhelsetjeneste

Resultater fra en nasjonal un­der­sø­kel­se blant tannleger og tannpleiere

Forfattere

Karl ErikLund 

forsker, dr.polit.

MarianneLund 

prosjektleder.

JosteinRise 

professor.

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

Denne artikkelen stod i nr. 4, 2003. Den publiseres nå på nytt pga. feil i tabellene ved første gangs trykking.

Spørreskjema ble sendt til et utvalg på 1 500 tannleger (svarrespons 68 %) samt ­alle landets 522 tannpleiere (svarrespons 61 %). Åttitre prosent av tannlegene og 76 % av tannpleierne var helt røykfrie.

Tannpleierne brukte i gjennomsnitt 18 minutter per uke til å snakke med pasienter ­om røyking, mens tannlegene brukte 13 minutter. I ­åtte av ti konsultasjoner hvor pasienten hadde tobakksrelaterte skader i munnhulen, tok tannlegene og tannpleierne ­opp pasientens røykevaner. I tilfeller der slike skader ­ikke var synlige, ble det spurt ­om røykevaner i tre av ti tannlegekonsultasjoner og i ­fire av ti konsultasjoner med tannpleiere. I konsultasjoner hvor nye pasienter ble behandlet for første gang, ble seks av ti spurt ­om tobakksvaner av sin tannlege, mens tannpleierne kartlegger i syv av ti tilfeller. Det er moderate forventninger – særlig blant tannleger – til at egen in­ter­ven­sjon vil føre til at flere slutter og til bed­ret tannhelse hos røykerne.

Kog­ni­tive variabler forklarte en langt større del av variansen i intervensjonsaktivitet enn bakgrunnsvariablene, men møns­te­ret var noe for­skjel­lig for tannleger og tannpleiere.

Også i Nor­ge er det et forbedringspotensial for tobakks­preventivt en­ga­sje­ment fra tannhelsepersonell. For at tannhelsepersonell skal kunne bygge ­opp ­sine forestillinger ­om effekt av sin intervensjon, er det viktig at de får informasjon ­om de store virkningene på befolkningsnivå.

Røyking er den viktigste forebyggbare årsak til nedsatt helse og tidlig død. I Nor­ge dør årlig mel­lom 7 000 og 8 000 personer som følge av tobakksbruk. Overrepresentasjonen av personer med kort utdanning og lav inntekt blant dagens røykere vil komme til å øke de so­siale ulikheter i framtidig helsestatus. Evalueringer har vist at helsebudskap kommunisert via masse­me­die­ne har størst virkning i høye­re so­siale lag, mens personer med kortere utdanning ser ut til å dekode og respondere best på budskap overlevert på individnivå (1). Tannklinikken er derfor en viktig arena for tobakksintervensjon som i sin tur kan redusere klasseforskjellene i framtidig helsestatus.

En rekke orale for­and­rin­ger kan helt ­eller delvis tilskrives røy­king – blant annet kreft i munnhulen, leukoplaki, røykegane, økt pigmentering, candida-infeksjon, periodontitt, akutt nek­ro­ti­se­ren­de ulcererende gingivitt, komplikasjoner ved implantatbehandling, komplikasjoner ved sårtilheling og misfarging. Forsk­ningslitteraturen ­om kreftrisiko ved bruk av snus er mind­re robust. Det foreligger imidlertid ­ikke evidens som frifinner snus som en risikofaktor for kreft i munnhulen (2 – 5). Snus induserer slimhinne­for­and­rin­ger der prisen plasseres og kan også ­føre til gingival retraksjon på tenner i nærheten. De ovennevnte uøns­kede effektene av tobakksbruk tilsier at tannklinikken burde være en naturlig arena for in­ter­ven­sjon overfor pasienter som røy­ker ­eller snuser.

Formålet med un­der­sø­kel­sen var å avdekke i hvor stor grad tannleger og tannpleiere samtaler med pasienter ­om de­res røykevaner, hva som eventuelt oppleves som barrierer for intervensjon, og hvilke faktorer som predikerer va­ria­sjo­ner i intervensjonsaktivitet. Avslutningsvis diskuteres mulige stra­te­gier for å øke den primærforebyggende virksomheten i tannklinikken.

Materiale og metode

Et ano­ny­mi­sert spørre­skje­ma med 25 spørsmål ble i feb­ruar 2002 sendt til et tilfeldig utvalg på 1 500 av totalt 3 883 yr­kes­ak­ti­ve medlemmer fra Den nors­ke tannlegeforenings medlemsarkiv, samt ­alle 522 medlemmer i Norsk Tannpleierforening (tabell 1). En purring ble sendt i april samme år. Tannlegene fikk skjemaet tilsendt per post fra sin organisasjon (56 skje­maer kom i retur pga. ukjent adresse), mens skjemaet til tannpleierne ble distri­buert som innstikk i de­res medlemsblad Tannstikka.

Tannhelsepersonell med pasientpopulasjoner som besto av færre enn 10 % voksne pasienter ble holdt utenfor analysene. Dette medførte at 11 % av tannlegene og 23 % av tannpleierne ­ikke ble inkludert i analysene.

Spørre­skje­maet inneholdt spørsmål knyttet til ­både røy­king og bruk av snus. I denne artikkelen er ­bare svarene på spørsmål ­om røy­king inkludert (tabell 2).

Avhengige variabler

Spørsmålene som kartla grad av in­ter­ven­sjon (tabell 3) var tidligere brukt i en lignende un­der­sø­kel­se blant helsepersonell i Nor­ge (6), allmennleger i Norden (7) og tannleger i Stockholms län (8). Umiddelbar validitet hadde i den forbindelse blitt testet i dybdeintervjuer og pilot-tester. På følgende spørsmål skulle respondenten ­angi den pro­sent­andel av konsultasjonene hvor angjeldende aktivitet ble utført:

  1. Når du behandler voksne pasienter som ikke har tobakksrelaterte skader/symptomer i munnhulen, hvor ­ofte spør du ­om de­res røykevaner?,

  2. Når du behandler voksne pasienter som har tobakksrelaterte skader /symptomer i munnhulen, hvor ­ofte spør du ­om de­res røykevaner?,

  3. Dersom du vet at pasienten din røyker, hvor ­ofte informerer du ­om helsefordelene ved å slutte?,

  4. Når du behandler nye pasienter for førs­te gang, hvor ­ofte spør du ­om de­res røykevaner?,

  5. I de tilfeller der det avdekkes at pasienten bruker tobakk, hvor ­ofte noteres opp­lys­nin­ger ­om tobakksvaner i pasientjournalen?.

Tabell 3.

(A) I tilfeller der tannlegen behandler nye pasienter for førs­te gang

(B) I tilfeller der pasienten ­ikke har tobakksrelaterte skader i munnen

(C) I tilfeller der pasienten har sym­pto­mer som kan knyttes til røyking

(D) Dersom du vet at pasienten røyker, hvor ­ofte infor­meres ­om fordelene ved å slutte

(E) Hvor ­ofte noteres opp­lys­nin­ger om tobakk i pasient-journalen

%

SD

Antall

%

SD

Antall

%

SD

Antall

%

SD

Antall

%

SD

Antall

Tannleger:

63

42

769

31

37

738

84

27

779

52

35

770

53

43

753

Kjønn:

 Kvinner

72

38

247

41

41

235

87

24

253

57

32

244

64

41

243

 Menn

59

43

522

26

35

503

83

28

526

49

36

526

48

43

510

Yrkeslengde:

 Kortest

72

39

267

38

39

256

88

23

272

51

33

267

69

40

261

 Mellomst

66

39

262

38

246

85

25

264

55

34

259

50

42

257

 Lengst

49

44

236

21

33

232

77

33

239

47

38

240

39

42

231

Stillingssektor:

 Privat

66

42

526

30

37

511

84

27

532

53

35

527

53

43

508

 Privat/offentlig

64

42

104

37

39

94

83

31

103

52

38

102

57

45

107

 Offentlig

51

40

141

31

37

135

84

27

146

47

34

143

49

41

140

Røykevaner:

 Daglig

44

48

50

23

37

48

76

36

49

37

32

50

44

45

48

 Av og til

59

44

77

26

36

77

86

26

81

38

35

82

51

44

79

 Aldri

65

41

639

32

38

610

84

27

645

54

35

634

54

43

622

Tannpleiere:

71

38

200

39

39

197

83

28

198

58

35

198

62

41

197

Yrkeslengde:

 Kortest

75

37

67

39

38

66

85

25

65

58

34

67

65

40

67

 Mellomst

69

40

74

40

40

75

81

30

74

56

36

74

61

42

72

 Lengst

69

38

58

39

39

56

84

29

59

62

35

57

60

41

58

Stillingssektor:

 Privat

75

39

60

45

42

58

81

32

60

58

34

61

69

41

61

 Privat/offentlig

76

38

71

37

40

70

84

26

69

56

37

69

63

41

69

 Offentlig

61

37

67

36

36

68

84

27

68

61

34

67

54

41

66

Røykevaner:

 Daglig

72

37

20

29

37

19

80

32

18

49

34

19

52

41

19

 Av og til

78

35

28

52

42

27

87

25

28

50

37

27

68

42

28

 Aldri

69

39

149

38

39

149

83

28

150

61

35

150

62

41

148

I tillegg skulle respondentene svare på følgende spørsmål:

  • I løpet av den siste uken, hvor mye tid (angitt i minutter) har du anslagsvis brukt til å snakke med ­dine pasienter ­om røyking?.

Responsene på spørsmålene 1 – 6 ble slått sammen til en sumskåre indeks for å få et mer reliabelt mål på grad av intervensjonsaktivitet. Cronbachs alfa, som er et uttrykk for ­om respondentene svarer ind­re konsistent på de ulike spørsmålene som inngår i indeksen, var tilfredsstillende (0,75). Denne intervensjonsindeksen brukes som avhengig variabel i korrelasjonsanalysene i tabellene 4 – 7 og i regresjonsanalysene i tabell 8.

Uavhengige variabler

Opplysninger ­om «opplevde barrierer for intervensjon», «holdninger til intervensjon», «opplevde ferdigheter i intervensjonsaktivitet» og «forventede konsekvenser av egen intervensjon» ble i hovedsak innhentet ved at respondenten skulle gi sin tilslutning til en rekke utsagn og påstander i en sju punkts Likert-skala. Variablene ble summert på en slik ­måte at jo høye­re skåre, jo sterkere tilslutning.

«Opplevde barrierer» (Cronbachs ­alfa 0,74) ble konstruert ved at respondenten med ut­gangs­punkt i egen arbeidssituasjon skulle erklære grad av enighet til følgende påstander: «samtaler ­om røy­king tar for lang tid», «det er ­ikke min oppgave å diskutere folks røykevaner», «tobakk er ­ikke en ve­sent­lig årsak til tannhelseproblem», «det er ubehagelig å spørre folk ­om de­res røykevaner», «det er ­ikke verd innsatsen fordi så få slutter selv ­om de får hjelp».

«Opplevde intervensjonsferdigheter» (Cronbachs ­alfa 0,65) ble konstruert ved at respondenten skulle ­angi i hvor stor grad han/hun var i stand til å «fastslå pasientens motivasjon for å slutte», «gi riktig informasjon ­om helsefordeler ved å slutte», «gi passende oppfølging for dem som vil slutte», «gi råd ­om nikotinerstatningsprodukter», og «ha oversikt over de mest effektive metoder for røykeslutt».

En faktoranalyse avslørte at forventede konsekvenser av egen in­ter­ven­sjon utgjorde to separate og distinkte faktorer som kan gis en meningsfull fortolkning. På den ene faktoren ladet posi­tive konsekvenser og på den ­andre faktoren ladet negative konsekvenser. Det ble derfor konstruert to indekser: «forventede posi­tive konsekvenser» (Cronbachs ­alfa 0,60) bestående av responsene på at en hypotetisk in­ter­ven­sjon for røy­king i tannklinikken «vil føre til at flere pasienter øns­ker å slutte å røyke», «vil øke sjansen for mind­re tannhelseproblemer for røy­ken­de pasienter», «vil øke min re­spekt blant pasienter» og «vil jeg gjøre en bed­re jobb som tannlege/tannpleier». På samme ­måte ble «negative konsekvenser» (Cronbachs ­alfa 0,69). konstruert ved hjelp av responsene på «vil ­føre til misnøye blant pasienter som røyker», «vil jeg få dårligere kontakt med røy­ken­de pasienter», «vil pa­sien­tene kunne be ­om hjelp jeg ­ikke vil kunne gi» og «vil pa­sien­tene oppfatte meg som en moralist».

Indeksen «holdninger til in­ter­ven­sjon i klinikken» (Cronbachs ­alfa 0,75)er basert på vurderinger av «tannklinikken som egnet arena for tobakksforebyggende arbeid», «hensiktsmessigheten av rutinemessig kartlegging av røykende pasienter» og en vurdering av «om tannhelsepersonell bør engasjere seg i tobakksforebyggende arbeid overfor pasienter».

Dataanalysen

Gjennomsnittsskårer med standardavvik er benyttet i tabell 3. I tabellene 4 – 7 er andelene som har svart 1, 2 ­eller 3 på de respektive sjupunkts Likert-skalaene gruppert sammen og presentert. I de samme tabellene benyttes Pearsons r for å ­vise hver variabels bivariate korrelasjon med indeksen for intervensjonsaktivitet. I tabell 8 er multippel li­neær regresjon benyttet for å isolere effekt av de enkelte variable under kontroll for andre. Effekten er vist med den standardiserte regresjonskoeffisienten Beta. All signifikanstesting og ­alle ana­ly­ser er utført i statistikkprogrammet SPSS.

Resultater

Svarprosent var 68 % for tannleger og 61 % for tannpleiere. Karakteristika ved utvalgene er vist i tabell 1. Åttitre prosent av tannlegene og 76 % av tannpleierne var helt røyk­frie (tabell 2). Røy­king var noe mer utbredt blant menn, personell med kort varighet i ­yrke og personer i privat praksis.

Tabell 1.

Tannleger

Tannpleiere

Responsrate % (n/N)

68

(982/1444)

61

(319/522)

Kjønn % (n/N):

 Kvinner

36

(355/982)

 Menn

64

(624/982)

Yrkeslengde – snitt (standardavvik):

 Kvinner

17

(11)

13

(9)

 Menn

24

(12)

Alder – snitt (standardavvik):

 Kvinner

44

(11)

41

(11)

 Menn

51

(11)

Stillingssektor % (n/N):

 Minst 80 % privat

60

(586/981)

21

(65/317)

Mind­re enn 80 % i privat og offentlig

15

(150/981)

33

(104/317)

 Minst 80 % offentlig

25

(245/981)

47

(148/317)

Andel der pasientmassen består av minst 10 % voksne pasienter – % (n/N)

89

(862/973)

77

(210/302)

Andel av voksne pasienter som antas å røy­ke – snitt (standardavvik)

41

(24)

24

(21)

Tabell 2.

Tannleger

Tannpleiere

Daglig

Av og til

Aldri

N

Daglig

Av og til

Aldri

N

Alle

7

11

83

(973)

10

14

76

(315)

Kjønn:

 Kvinner

3

10

87

(350)

9

14

77

(299)

 Menn

8

11

80

(620)

Yrkeslengde: #

 Kortest

6

17

77

(330)

17

12

71

(104)

 Mellomst

6

9

86

(307)

9

18

73

(110)

 Lengst

8

6

86

(326)

3

13

84

(100)

Stillingssektor:

 Hovedsakelig privat##

8

12

80

(582)

11

16

73

(63)

 Offentlig og privat

5

12

83

(147)

6

16

79

(103)

 Hovedsakelig offentlig##

5

7

88

(242)

12

12

76

(148)

Tid til in­ter­ven­sjon

Nittifire prosent av tannpleierne (N = 197) og 87 % av tannlegene (N = 835) rapporterte at det ­ikke var foretatt ­noen form for arbeidsfordeling når det gjaldt hvem som eventuelt skulle ta ­opp temaet tobakksbruk med pa­sien­tene (ikke i tabellene). Tannpleierne rapporterte at de hadde brukt i gjennomsnitt 18 minutter i løpet av siste uke til å snakke med pasienter ­om røyking (N = 177), mens tannlegene oppga at de hadde brukt 13 minutter (N = 788). Tannleger som arbeidet minst 80 % av sin tid i private klinikker brukte mer tid (16 minutter, N = 512) enn ansatte i offentlige klinikker (8 minutter, N = 172). Det samme var tilfelle for tannpleiere (21 minutter, N = 58 og 14 minutter, N = 60) (ikke i tabellene).

Intervensjon i ulike konsultasjoner

I åtte av ti konsultasjoner hvor pasienten hadde tobakksrelaterte skader i munnhulen, tok tannlegene og tannpleierne ­opp pasientens røykevaner (tabell 3). I tilfeller der slike skader ­ikke var synlige, ble det spurt ­om røykevaner i tre av ti tannlegekonsultasjoner og i ­fire av ti konsultasjoner med tannpleiere. I konsultasjoner hvor nye pasienter be­hand­les for førs­te gang, ble seks av ti spurt ­om tobakksvaner av sin tannlege, mens tannpleierne kartla røyking i syv av ti tilfeller. Dersom tannhelsepersonellet hadde kunn­skap ­om at pasienten røykte, ble det gitt informasjon ­om fordelene ved å slutte i henholdsvis fem av ti og seks av ti konsultasjoner. Med samme hyppighet ble det notert opp­lys­nin­ger ­om tobakksbruk i pasientjournalen (tabell 3).

Type in­ter­ven­sjon

Ni av ti tannleger og åtte av ti tannpleiere sa at de ­aldri ­eller meget sjelden tilbyr selvhjelpsmateriell til røykere som har et øns­ke ­om å slutte. ­Like få informerte potensielle sluttere ­om Sosial- og helsedirektoratets røyketelefon. Seks av ti tannleger og tannpleiere rapporterte at de ­aldri ­eller meget sjelden anbefaler bruk av nikotinerstatning. Kun 15 – 18 % gjorde dette regelmessig (ikke i tabellen).

Opplevde ferdigheter

Sju av ti tannleger og ­åtte av ti tannpleiere oppga at de er i stand til å gi riktig informasjon ­om helsefordeler ved å slutte å røyke. Langt færre var i stand til å fastslå motivasjon hos potensielle sluttere, tilføre passende oppfølging ­eller gi råd ­om nikotinerstatning. Kun en fjerdedel sa de hadde oversikt over effektive metoder for røykeslutt (tabell 4). ­Både blant tannleger og tannpleiere var det en relativt høy korrelasjon mel­lom evnen til å fastslå moti­vasjon for å slutte og den faktiske intervensjonen som utføres i klinikken (henholdsvis r = 0,37 og r = 0,34).

Tabell 4.

Tannleger

Tannpleiere

Jeg vil ­være i stand til..

(A) Andel som ­sier utsagnet passer##

(B) Korrelasjon med in­ter­ven­sjon (r)

(A) Andel som ­sier utsagnet passer##

(B) Korrelasjon med in­ter­ven­sjon (r)

...å fastslå ­mine pasienters motivasjon for å slutte ganske nøyaktig

33

0,37**

41

0,34**

...å gi riktig informasjon ­om helsefordeler ved å slutte

71

0,20**

78

0,18*

...å gi passende oppfølging for motiverte "sluttere"

22

0,24**

31

0,30**

...å gi råd og instrukser ­om bruk av nikotinerstatning

33

0,13**

37

0,24**

...å ha oversikt over de mest effektive metoder for røykeslutt

25

0,21**

24

0,22**

Barrierer for in­ter­ven­sjon

Tre av ti tannleger ­anså det ­ikke som sin oppgave å diskutere pasientenes røykevaner. Omtrent ­like stor andel mente samtaler ­om røy­king ­ikke var verd innsatsen fordi så få pasienter likevel klarer å slutte. Imidlertid mente ­bare 7 % at røy­king ­ikke var en ve­sent­lig årsak til nedsatt tannhelse. Blant tannpleiere var ubehag ved å spørre ­om røykevaner den hyppigst oppgitte bar­riere (tabell 5). ­Om det tilhører yrkesoppgaven å diskutere folks røykevaner, korrelerte høyt med faktisk intervensjonsintensitet i begge yrkesgrupper (henholdsvis r = 0,46 og r = 0,44) .

Tabell 5.

Følgende begrunnelser er fo­re­slått som mulige barrierer for at tannhelsepersonell spør ­sine voksne pasienter ­om de røyker.

Tannleger

Tannpleiere

Marker grad av enighet med ut­gangs­punkt i din egen arbeidssituasjon.

(A) Andel som ­sier utsagnet passer##

(B) Korrelasjon med in­ter­ven­sjon (r)

(A) Andel som ­sier utsagnet passer##

(B) Korrelasjon med in­ter­ven­sjon (r)

Jeg mener samtaler ­om røyking tar for lang tid

26

-0,31**

15

-0,26**

Jeg føler jeg mangler kunn­skap ­om effekt på tannhelsen ved røyking

12

-0,25**

12

-0,26*

Jeg føler det ­ikke er min oppgave å diskutere folks røykevaner

30

-0,46**

22

-0,44**

Jeg mener røy­king ­ikke er årsak til noe ve­sent­lig problem for tannhelsen

7

-0,35**

8

-0,13 (is)

Jeg synes det er ubehagelig å spørre folk ­om de­res røykevaner

21

-0,35**

23

-0,33**

Jeg synes ­ikke det er verd innsatsen fordi så få pasienter klarer å slutte selv ­om de får hjelp

27

-0,45**

16

-0,30**

Forventede konsekvenser av egen in­ter­ven­sjon

Det var moderate forventninger – særlig blant tannleger – til at egen in­ter­ven­sjon vil ­føre til flere sluttere og bed­ret tannhelse (tabell 6). Førtito prosent av tannlegene og 63 % av tannpleierne følte likevel de ville gjøre en bed­re jobb dersom de i løpet av de neste tre måneder begynte å ta ­opp røy­king med pasienter. Nesten halvparten innen hver yrkeskategori trodde imidlertid en slik in­ter­ven­sjon ville bli oppfattet som moralistisk av pasientene, men svært få mente pasientkontakten ville bli dårligere.

Tabell 6.

Tenk deg følgende si­tua­sjon og vurder utfallet: Dersom jeg i løpet av de tre neste månedene tar ­opp røy­king med ­mine pasienter…

Tannleger

Tannpleiere

(A) Andel som ­sier utsagnet passer##

(B) Korrelasjon med in­ter­ven­sjon (r)

(A) Andel som ­sier utsagnet passer##

(B) Korrelasjon med in­ter­ven­sjon (r)

...vil det ­føre til at flere pasienter øns­ker å slutte

21

0,30**

300

0,36**

...vil det redusere sjansen for tannhelseproblemer hos røykerne

31

0,12**

44

0,04 (is)

...vil jeg gjøre en bed­re jobb som tannlege/tannpleier

42

0,31**

63

0,22**

...vil det øke min re­spekt blant røykerne

20

0,18**

21

0,18*

...vil det ­føre til økt misnøye hos røykerne

29

-0,19**

27

-0,13 (is)

...vil jeg få dårligere kontakt med røykerne

11

-0,17**

9

-0,14 (is)

...vil pa­sien­tene oppfatte meg som en moralist

45

-0,21**

47

-0,10 (is)

Holdninger til in­ter­ven­sjon i klinikken

Tre av ti tannleger og to av ti tannpleiere syntes tannklinikken var uegnet som arena for å end­re folks røykevaner. Blant tannlegene mente 77 % at tannpleierne burde engasjere seg i tobakksforebygging overfor pasientene, mens 63 % mente at tannlegene selv burde gjøre dette. Blant tannpleierne fantes det in­gen slik forskjell (tabell 7). Et stort flertall i begge yrkesgrupper mente at tannhelsepersonell burde avstå fra å røy­ke i løpet av arbeidsdagen av hensyn til pasientene, men denne holdningen korrelerte ­ikke særlig ­høyt med intervensjonsintensitet (r = 0,14 og r = 0,13).

Tabell 7.

Tannleger

Tannpleiere

Hvor enig er du i følgende påstander:

(A) Andel som er enig##

(B) Korrelasjon med in­ter­ven­sjon (r)

(A) Andel som er enig##

(B) Korrelasjon med in­ter­ven­sjon (r)

Tannklinikken er uegnet som arena for å end­re folks røykevaner

31

-0,39**

19

-0,39*

Røykevaner bør kartlegges rutinemessig for tann­legejournalen

61

0,40**

74

0,34**

Tannleger bør engasjere seg i tobakksforebyggende arbeid overfor pasienten

63

0,41**

73

0,48**

Tannpleiere bør engasjere seg i tobakksforebyggende arbeid overfor pasienten

77

0,32**

76

0,49**

Tannhelsepersonell bør avstå fra å bru­ke tobakk i løpet av arbeidsdagen

84

0,14**

87

0,13 (is)

Alle arrangementer i Tannlegeforeningens ­regi bør ­være røykfrie

77

0,12**

74

0,14 (is)

Alle arrangementer i Tannpleierforeningens ­regi bør ­være røykfrie

78

0,12**

75

0,13 (is)

Hva predikerer grad av intervensjon?

Tabell 8 viser bivariat (r) og kontrollert effekt (beta) på intervensjonsaktivitet av bakgrunnsvariablene kjønn, varighet i ­yrke og ­egne røykevaner, samt de fem uavhengige, kog­ni­tive variablene. Separate ana­ly­ser ble utført for tannleger og tannpleiere. Det var relativt sterke sammenhenger mel­lom ­noen av de kog­ni­tive variablene og grad av intervensjonsaktivitet.

Tabell 8.

Tannleger

Tannpleiere

R2 = 0,35

R2 = 0,39

Bivariat (r)

Kontrollert beta

Bivariat (r)

Kontrollert Beta

Kjønn

-0,21**

-0,08*

Varighet i yrke

-0,25**

-0,10**

-0,09(is)

0,02(is)

Egne røykevaner

0,12**

0,00(is)

0,02(is)

-0,07(is)

Egenrapporterte ferdigheter

0,35**

0,13**

0,40**

0,26**

Opplevde barrierer

-0,51**

-0,34**

-0,42**

-0,18**

Forventede posi­tive konsekvenser

0,32**

0,00(is)

0,30**

0,01(is)

Forventede negative konsekvenser

-0,24**

0,02(is)

-0,23*

0,03(is)

Holdninger til in­ter­ven­sjon i klinikken

0,50**

0,22**

0,55**

0,38**

Blant tannleger hang ­både opplevde barrierer og holdninger sterkt sammen med grad av intervensjonsaktivitet (r = 0,51 og r = 0,50), dvs. desto færre barrierer tannlegene opplevde i tilknytning til røykeintervensjon og desto mer posi­tive holdninger til intervensjon, jo høye­re var graden av intervensjon. Opplevde intervensjonsferdigheter, forventede posi­tive konsekvenser og forventede negative konsekvenser hang moderat sammen med grad av intervensjonsaktivitet (henholdsvis r = 0,35, r = 0,32 og r = –0,24). Dette betyr at desto bed­re ferdigheter, desto flere forventede posi­tive konsekvenser til egen in­ter­ven­sjon og desto færre forventede negative konsekvenser av egen intervensjon, jo høyere grad av intervensjonsaktivitet. Bakgrunnsvariablene korrelerte også signifikant med grad av intervensjonsaktivitet, ­om enn svakere enn de kog­ni­tive variablene. Kvinner, tannleger med kortere yr­kes­er­fa­ring og tannleger som ­ikke røykte rapporterte høye­re intervensjonsaktivitet.

I regresjonsanalysen er ­beta det samme som den standardiserte regresjonskoeffisienten og gir uttrykk for det unike bidraget fra hver av bakgrunnsvariablene og de fem kog­ni­tive variablene, mens R2 skal fortolkes som den samlede forklaring av et gitt sett av forklaringsvariabler. Regresjonsanalysen ble utført på en hier­arkisk måte, dvs. i førs­te trinn ble bakgrunnsvariablene inkludert i modellen og i ­andre trinn de fem kog­ni­tive variablene. På denne måten får vi et uttrykk for hvor mye hver av de to settene av variabler forklarte av variansen i grad av intervensjonsaktivitet.

Blant tannlegene forklarte bakgrunnsvariablene 8 % i førs­te trinn, mens de kog­ni­tive variablene forklarte 27 % i tillegg, dvs. at modellen forklarte 35 % av totalvariansen i grad av intervensjonsaktivitet. Det var i særlig grad opplevde barrierer (beta = –0,34) og holdninger (beta = 0,22) som hadde betydning for grad av intervensjonsaktivitet blant tannlegene.

Blant tannpleierne var det et noe annet mønster. De kog­ni­tive variablene forklarte mer av variansen enn hos tannlegene, idet disse alene stod for 36 % av variansen i grad av intervensjonsaktivitet, mens bakgrunnsvariablene kun stod for 3 %. For det ­andre var det holdninger (beta = 0,38) og opplevde intervensjonsferdigheter (beta = 0,26) som hadde størst betydning isolert sett, selv ­om også opplevde barrierer hadde signifikant betydning (beta = –0,18), om enn svakere enn hos tannleger.

Diskusjon

Tannhelsepersonell er blitt karakterisert som en ubrukt ressurs for tobakksforebygging i den internasjonale debatten ­om preventive stra­te­gier (9). Un­der­sø­kel­ser fra USA viser at organisasjoner for tannhelsepersonell typisk har utviklet en anbefalt framgangsmåte for på­virk­ning av tobakksvaner, men at intervensjoner ­ikke skjer rutinemessig (10). Dette støttes av un­der­sø­kel­ser foretatt blant røy­ken­de pasienter, der færre enn en fjerdedel rapporterte å ha mottatt råd ­om å end­re røykevaner (11).

Det finnes ­både artikler og anbefalte ret­nings­linjer fra autoritative avsendere som angir effektive intervensjonsteknikker som kan brukes av tannhelsepersonell. Det er også utviklet flere opplæringsmoduler til bruk for odontologiske læresteder. Ved noe mind­re enn halvparten av tannlegehøgskoler i USA og Europa gis det en ­eller annen form for undervisning ­om råd­giv­ning i røykeavvenning (12, 13), men i en un­der­sø­kel­se av nyutdannede tannleger var det likevel ­bare 14 % som sa at de i løpet av stu­diet hadde fått praktisere råd­giv­ning (14). ­Alle utdanningsinstitusjonene forventet likevel at studentene skulle gi råd i tobakksspørsmål til ­sine framtidige pasienter.

Røykevaner

Andel dag­lig­røy­ke­re blant nors­ke tannleger (7 %) og tannpleiere (10 %) er betydelig lavere enn befolkningsgjennomsnittet i tilsvarende aldersgrupper (ca. 33 %). Den er også lavere enn i yrkesgrupper med noenlunde tilsvarende utdanningslengde. I Nor­ge er det kun leger som er observert med lavere andel dag­lig­røy­ke­re enn tannleger. En komparativ ana­ly­se av røykevaner blant tannleger i EU viste en gjennomsnittsprevalens på 10 % (9), mens 11 % av mannlige tannleger og 2 % kvinnelige rapporterte å røy­ke dag­lig i Finland i 1987 (15). I Irland røyk­te 14 % av tannlegene og 20 % av tannlegestudentene.

Tannhelsepersonell har omtrent samme andel av-og-til-røykere som resten av den nors­ke befolkningen. I motsetning til dagligrøyking, er lavintensivt tobakksforbruk mer utbredt i befolkningslag med utdanningslengde over gjennomsnittet.

Intervensjonsaktivitet i ­andre land

Internasjonale undersøkelser av intervensjonsaktivitet blant tannhelsepersonell viser store va­ria­sjo­ner mel­lom land og regioner. Andel tannleger som oppgir at de «som oftest» ­eller «alltid» tar ­opp røy­king med pa­sien­tene ­sine varie­rer mel­lom 11 % og 64 % – mye avhengig av spørsmålets ordlyd. De få studiene av tannpleiere viser at en fjerdedel til halvparten rutinemessig snakker med pasienter ­om røyking.

En australsk un­der­sø­kel­se viste at 70 % av tannlegene mente tobakksintervensjoner tilhørte de­res yrkesrolle. Likevel var det ­bare 14 % som rutinemessig kartla tobakksvaner blant ­sine pasienter, og svært få var i stand til å gi råd ­om spesifikke teknikker for røykeavvenning (16). Liknende resultater er funnet blant tannhelsepersonell på New Zealand, i EU (9), og i Storbritannia (17). I Storbritannia ble det for øvrig også observert at nyutdannede oftere intervenerte enn personell som allerede hadde tilbrakt en rekke år i yrkeslivet. Dette kan indikere at tobakksproblemet er kommet sterkere inn i undervisningsmodulene ved utdanningsinstitusjonene. Dette funnet støttes av resultater fra Sverige hvor det siden begynnelsen av 1990-årene har vært en klar økning i andel tannleger og tannpleiere som intervenerer med hensyn til tobakk (9,18). I 1996 ga 36 % av tannlegene og 70 % av tannpleierne rutinemessig råd til ­sine pasienter, mens ­drøye halvparten av tannlegene og majoriteten av tannpleierne vanemessig regi­strerte pasientens tobakksvaner for journalen (18).

Intervensjonsaktivitet i Nor­ge

I Nor­ge mener seks av ti tannleger at det tilligger de­res rolle å engasjere seg i tobakksforebyggende arbeid overfor pasientene. Tre av ti mener tannklinikken er uegnet som arena for å end­re folks røykevaner. Tannpleiere definerer i større grad enn tannleger tobakksforbygging som en del av sin rolleutførelse. Holdningene er i begge yrkesgrupper ­høyt korrelert med faktisk intervensjon, og dette kan indikere at aktivitet som tar sikte på å øke intervensjonsaktiviteten bør konsentreres ­om å end­re disse holdningene.

I tilfeller hvor pasienten ­ikke har røykerelaterte skader i munnen, spørres det ­om røykevaner ved 31 % av tannlegekonsultasjonene og 39 % av tannpleierkonsultasjonene. Den ­lave intervensjonsaktiviteten kan imidlertid skyldes at det føles unødvendig å spørre ­om røykevaner ved gjentatte konsultasjoner av samme pasient. Når tannhelsepersonellet behandler nye pasienter for førs­te gang spør tannlegene ­om røykevaner i 63 % av konsultasjonene, mens tannpleierne gjør dette i 71 % av tilfellene. In­gen av resultatene kan sammenlignes direkte med de utenlandske, men de indikerer at kartlegging av røykevaner heller ­ikke blant norsk tannhelsepersonell skjer rutinemessig. Vi må kunne slutte at det også i Nor­ge er et betydelig forbedringspotensial for tobakkspreventivt en­ga­sje­ment fra tannhelsepersonell. Inntrykket støttes av resultatene som viser meget lav aktivitet i de konkrete tiltakene for røykeslutt som det å dele ut selvhjelpsmateriell, anbefale nikotinerstatningsprodukter og informere ­om «Røyke­telefonen».

En svensk un­der­sø­kel­se viste at tannleger i gjennomsnitt brukte ­åtte minutter mer per uke enn de nors­ke til råd­giv­ning ­om røyking, og at svenske tannpleiere brukte 25 minutter mer per uke enn de nors­ke (8). Forskjellene til Sverige kan skyldes at en egen for­ening – Tandvård mot Tobak – i en årrekke har vært pådrivere for å sette røy­king på dagsorden blant tannhelsepersonell.

Effekter av å øke intervensjonsaktiviteten

Tannhelsepersonell som implementerer minimale tobakksintervensjoner i sin praksis – dvs. spør ­om røykevaner og ­om pasienten øns­ker hjelp til å slutte – kan ventelig øke slutteraten blant ­sine pasienter med 4 – 8 %. Dersom et program for røykeavvenning etab­le­res i tannklinikken, kan dette gi slutterater på 10 – 15 % (19). Disse suksessratene for hver enkelt tannlege ­eller tannpleier kan virke lave, da ­bare mel­lom 4 – 15 % av pa­sien­tene vil ­være røyk­frie 12 måneder etter intervensjonen. Tjuesju prosent av tannlegene ­sier da også at de ­ikke synes det er verd innsatsen, da så få klarer å slutte selv ­om de får hjelp, og denne holdningen korrelerer ­høyt med faktisk in­ter­ven­sjon (tabell 2).

Det aggregerte resultatet på befolkningsnivå vil likevel kunne bli formidabelt fordi tannhelsepersonell hvert år blir konsultert av nærmere én million røykere (personlig kommunikasjon, informasjonssjef Reidun Stenvik, Den nors­ke tannlegeforening 23.12.02). Resultatet er imidlertid avhengig av at tannhelsepersonell evner å identifisere de ­om lag 80 % av røykepopulasjonen som faktisk har et reelt ønske ­om å slutte, og deretter gi disse ­noen enkle råd for hvordan de best bør handle (minimal intervensjon).

Barrierer for intervensjoner og løsningsstrategier

Mangel på tid blir rapportert som en hind­ring for intervensjon. ­Andre un­der­sø­kel­ser har vist at tannleger tar seg tid til å spørre ­om pasientenes røykevaner og eventuelle motivasjon for å slutte når de har mulighet til å videreformidle vedkommende til et terapeutisk mottak for røykeavvenning (8). Slike mottak er per ­dato ­lite utbygd i Norge, men bør ­være et helsepolitisk område for framtidig satsing. Det kan også ­vise seg tidsbesparende å fordele oppgavene slik at tannlegen kartlegger røykevaner og motivasjon for å slutte, mens tannpleier i større grad engasjerer seg i den praktiske rådgivningen for pasientene. Sosial- og helsedirektoratet har i sam­arbeid med fylkeslegene i lang tid arrangert kurs for helsepersonell som øns­ker å oppgradere sin kunn­skap i intervensjonsteknikker, og disse burde bli markedsført også for tannpleiere.

Kurs av denne ­type har vist seg å bygge ned ubehaget som enkelte føler når de innlater seg på å spørre ­om en personlig atferd som røyking. Frykt for negative re­ak­sjo­ner hos pa­sien­tene er identifisert i flere undersøkelser (20), men ser ut til å ­være uberettiget ifølge tannhelsepersonellets ­egne erfaringer. Av dem som hadde erfaringer med intervensjoner, hadde 6 % av tannlegene (N = 792) og 3 % av tannpleierne (N = 195) mottatt negative pasientreaksjoner, mens henholdsvis 37 % og 31 % rapporterte positiv respons. Det øvrige flertallet hadde ­ikke mottatt re­ak­sjo­ner av spesiell karakter.

Regresjonsanalysen

Regresjonsmodellen passet noe bed­re for tannpleierne enn for tannlegene, idet den forklarte henholdsvis 39 % og 35 % av variansen i intervensjonsaktivitet. Forskjellene mel­lom tannleger og tannpleiere kan særlig tilskrives de fem kog­ni­tive variablene (36 % vs. 27 %). Det innebærer at de fem kog­ni­tive variablene lettere kan forutsi grad av intervensjonsaktivitet hos tannpleierne enn hos tannlegene. Resultatene viser også at hvis en skal øke intervensjonsaktiviteten hos tannlegene, er det først og fremst fornuftig å minske de­res opplevelse av at det eksisterer barrierer for å drive røykeintervensjon; dernest bør en fokusere på de­res holdninger til klinikkintervensjon, dvs. hvordan de vurderer og bedømmer slik intervensjon. For tannpleierne viser resultatene at det først og fremt bør satses på å styrke de­res holdninger til klinikkintervensjon og dernest styrke de­res opplevelse av ­egne ferdigheter til å intervenere.

Metode

Den noe lavere svarprosenten blant tannpleierne (61 %) kan skyldes at spørre­skje­maet til medlemmene ble distribuert som et vedlegg i medlemsbladet og ­ikke sendt i egen konvolutt slik tilfellet var for tannlegene (svarrespons 68 %).

Resultatene må også tolkes i lys av at un­der­sø­kel­sen var frivillig, og at ønsket ­om mulighet for å purre ­ikke var for­en­lig med full anonymitet hos respondent. Dette kan ha selektert tannhelsepersonell med interesse for undersøkelsens tema. Bortfallet vil sannsynligvis ­være overrepresentert av personell som ­ikke har mye tobakkspreventiv aktivitet å ­vise til og dermed ha produsert et «for godt» resultat i undersøkelsen.

Konklusjon

Tannhelsepersonell er en ubrukt ressurs i arbeidet mot tobakksskadene. Det er et forbedringspotensial i intervensjonsaktivitet overfor pasienter, idet spørsmål ­om røy­king først stilles rutinemessig når pa­sien­tene allerede har utviklet sym­pto­mer på tobakksrelaterte sykdomstilstander i munnen. I konsultasjoner hvor nye pasienter be­hand­les for førs­te gang, blir seks av ti spurt ­om tobakksvaner av sin tannlege, mens tannpleier kartlegger i syv av ti tilfeller. Resultatene indikerer at intervensjoner bør ha noe for­skjel­lig fokus for tannleger og tannpleiere hvis en øns­ker å få tannhelsepersonell til å ta ­opp røykespørsmål med pasientene.

English summary

Lund KE, Lund M, Rise J.

Smoking prevention in Norwegian dental care. Results from a na­tional survey among dentists and dental hygienists

222 – 30.

A questionnaire was mailed to a random sample of 1 500 Norwegian dentists (response rate 68 %) and the entire population of 522 dental hygienists (response rate 61 %). 83 % of the dentists and 76 % of the dental hygienists did not smoke at all.

The average amount of ­time spent on counselling patients on smoking was 18 minutes per week among dental hygienists and 13 minutes among dentists. When examining patients with symptoms of smoking related oral diseases, eight of ten in both groups took up smoking behaviour as an issue. In cases where no such signs were discovered, patients were screened for smoking habits in three of ten consultations by the dentist and four of ten consultations by the dental hygienists. In consultations with new patients, six of ten were asked about smoking by the dentists and seven of ten by the dental hygienists. Expectations from interventions on the patient"s willingness to quit and improvement of dental ­health status were modest to low – particularly among dentists.

Cognitive variables explained much more of the variance in the intervention activity than background variables, but the pattern was somewhat different for dentists and dental hygienists.

As in most other developed countries, there is a potential for improvement of tobacco preventive efforts among Norwegian dental personnel. By focusing on the large outcome on the aggregate level, misconceptions of effects from interventions might be reduced and dental personnel may become more engaged.

Referanser

  • 1. Townsend J, Roderick P, Cooper J. Cigarette smoking by socioeconomic group, sex and age: effects of price, income and ­health publicity. Br Med J 1994; 309: 923 – 7.

  • 2. Blot WJ, McLaughlin JK, Winn DM, Austin DF, Greenberg RS, Preston-Martin S, et al. Smoking and drinking in relation to oral and pharyngeal cancer. Cancer Res 1988; 48: 3282 – 7.

  • 3. Winn DM, Blot WJ, Shy CM, Pickle LW, Toledo A, Fraumen JF, Jr. Snuff dipping and oral cancer among women in the southern United States. N Engl J Med 1981; 304: 745 – 9.

  • 4. Lewin F, Norell S, Johansson H, Gustavsson P, Wennerberg J, Bjök­lund A, Rutqvist LE. Smoking tobacco, oral snuff, and alcohol in the etiology of squamous cell carcinoma of the head and neck: a population-based case-referent study in Sweden. Cancer 1998; 82: 1367 – 75.

  • 5. Schildt EB, Eriksson M, Hardell L, Magnuson A. Oral infections and dental factors in relation to oral cancer: a Swedish case-control study. Eur J Cancer Prev 1998; 7: 201 – 6.

  • 6. Lund KE, Andersen M, Bakke P, Gallefoss, F, Helgason A. I hvor stor grad snakker helsepersonell med småbarnsforeldre ­om passiv røyking. Tidskr Nor Lægeforen; 2000; 120: 1616 – 21.

  • 7. Helgason AR, Lund KE. General practitioners" perceived barriers to smoking cessation. Results from four Nordic countries. Scand J Public Health, 2002; 30: 141 – 7.

  • 8. Helgason AR, Lund KE, Adolfsson J, Axelsson S. Tobacco prevention in Swedish dental care – results from Stockholm county. Community Dent Oral Epidemiol. In press.

  • 9. Allard RH. Tobacco and oral health: attitudes and opinions of European dentists; a report of the EU working group on tobacco and oral health. Int Dent J 2000; 50: 99 – 102.

  • 10. Tomar SL. Dentistry"s role in tobacco control. J Am Dent Assoc 2001; 132 (suppl: 30S–35S).

  • 11. Martin LM, Bouquot JE, Wingo PA, Heath CW. Cancer prevention in the dental practice: oral cancer screening and tobacco cessation advice. J Public ­Health Dent 1996; 56: 336 – 40.

  • 12. Barker GJ, Williams KB. Tobacco use cessation activities in US dental and dental hy­giene student clinics. J Dent Educ 1999; 63: 828 – 33.

  • 13. McCartan BE, Sadlier D, O"Mullane DM. Smoking habits and attitudes of Irish dentists and dental students. J Ir Dent Assoc 1993; 39: 26 – 9.

  • 14. Rankin KV, Jones DL, McDaniel RK. Oral cancer education in dental schools: survey of Texas dental students. J Cancer Educ 1996; 11: 80 – 3.

  • 15. Telivuo M, Vehkalahti M, Lahtinen A, Murtomaa H. Finnish dentists as tobacco counsellors. Community Dent Oral Epidemiol 1991; 19: 221 – 4.

  • 16. Rikard-Bell G, Ward J. Australian dentists" educational needs for smoking cessation counceling. J Cancer Educ 2001; 16: 80 – 4.

  • 17. John JH, Yudkin P, Murphy M, Ziebland S, Fowler GH. Smoking cessation interventions for dental patients – attitudes and reported practices of dentists in the Oxford region. Br Dent J 1997; 183: 359 – 64.

  • 18. Uhrbom E, Bjerner B. Tandvårdpersonalets tobaksvanor och tobaksförebyggande arbete. Svenska enkäter 1991 och 1996. Tandläkartidningen 1997; 89: 47 – 53.

  • 19. Garvey AJ. Dental office interventions are essential for smoking cessation. J Mass Dent Soc 1997; 46: 16 – 9.

  • 20. Gerbert B, Coates T, Zahnd E, Richard RJ, Cummings SR. Dentists as smoking counselors. J Am Dent Assoc 1989; 118: 29 – 32.

Søkeord for nettversjon: www.tannlegetidende.no: Forebygging; Informasjon; Spørreundersøkelse; Tannhelsepersonell; Tobakk

Adresse: Karl Erik Lund, Statens institutt for rusmiddelforskning, Postboks 565, Sentrum, 0105 Oslo. E-post: kel@sirus.no