Presidenten har ordet Stoler vi ikke på egne hygienetiltak? I fjor høst ble NTF kontaktet av en hiv-positiv mann som hadde slitt med å finne en tannlege som ville behandle ham. Etter mye om og men, og etter at vårt sekretariat hadde klart å skaffe ham time i Den offentlige tannhelsetjenesten, hadde han selv fått et behandlingstilbud hos en privatpraktiserende tannlege, dog som dagens siste pasient. Les artikkel
Leder Ny viten om tannlegeskrekk påvirker tannhelsetjenesten i de nordiske land Tannlegeskrekk er et kjent folkelig begrep som antagelig har vært brukt så lenge det har eksistert tannleger. Alle tannleger har hatt pasienter med ulike grader av tannlegeskrekk, og de fleste har brukt både tid og energi på å hjelpe disse pasientene. Men det er først i løpet av de siste 20–30 årene at temaet har vært gjenstand for systematisk forskning og utvikling, og i dag er det blomstrende aktivitet innen forskningsfeltet , som befinner seg i grenselandet mellom odontologi og psykologi. En del av dette fagområdet handler om angstlidelser knyttet til tannbehandling. Denne forskningen har resultert i at man nå har betydelig kunnskap om fenomenet, både om forekomsten, hvilke konsekvenser det har, hvorfor det oppstår og hvordan tannhelsetjenesten kan bidra til forebygging og behandling. I kjølvannet av den nye kunnskapen skapes det interesse og krav om tiltak, både innad i fagmiljøet og i befolkningen. Les artikkel
Tema: Tannlegeskrekk Hva er tannlegeskrekk og hvordan kan den diagnostiseres? Hovedformålet med kartlegging og diagnostisering av tannlegeskrekk er å skaffe et godt grunnlag for behandlingsplanlegging, og senere for å vurdere behandlingseffekt. Det er derfor av stor betydning at tannhelsepersonell har kjennskap til at tannlegeskrekk kan forekomme i ulike intensiteter og med ulikt innhold for den enkelte pasient. Dette forutsetter en grunnleggende forståelse av tre beslektede, men ulike begreper, nemlig frykt, angst og fobi (på engelsk: fear, anxiety and phobia). Denne artikkelen gjennomgår og gir eksempler på hva vi generelt forstår med disse tre begrepene, og relaterer det til tannlegeskrekk. Vi har i dag kunnskap om at utvikling av lidelsene tannbehandlingsangst og fobi best kan forstås som lærte atferdsmønstre som i utgangspunktet hviler på adaptive fryktresponser, noe som har klare implikasjoner for kartlegging, diagnostisering og behandling. Artikkelen gir også en introduksjon til og oversikt over vanlige metoder for kartlegging og diagnostisering av tannlegeskrekk. Les artikkel
Tema: Tannlegeskrekk Tandvårdsrädslans epidemiologi Tandvårdsrädsla utgör en av de mest betydelsefulla faktorerna som styr människors tandvårdsvanor. Sedan slutet av 1950-talet har ett antal epidemologiska studier över tandvårdsrädslans prevalens redovisats. En majoritet av hittills publicerade resultat visar att andelen extremt tandvårdsrädda individer i populationen trots effektivare behandlingsmetoder. Prevalensen anges vanligen till mellan 4 och 20 % oberoende av population och länder. Detta gäller såväl barn och ungdommar som vuxna individer. Andelen tandvårdsrädda individer är högre bland barn, ungdommar och yngre vuxna, för att senare avta bland medelålders och äldre människor. Les artikkel
Tema: Tannlegeskrekk Hvorfor giver tandpleje angst? I det daglige kliniske arbejde kan patientens angst pludselig byde på problemer der ødelægger tilsyneladende gode arbejdsrutiner, forstyrrer egenopfattelsen og sætter forholdet patient-terapeut på en alvorlig prøve. Angsten giver det tandlægelige virke en påmindelse om at faglig kompetence også omfatter viden og indsigt i de psykiske mekanismer der er medbestemmende til at give befolkningen den bedst mulige tandsundhed. Tandlægen og tandplejeteamet er på mange måder en aktiv del af angstens ætiologi, forebyggelse og terapi. Artiklen belyser angstens beskrivelse i forskellige psykologiske teorier og sammenhænge, og sætter dem i relation til tandlægens patient og behandlingssituation. Les artikkel
Tema: Tannlegeskrekk Pasienter med tannlegeskrekk – hvordan planlegger man behandlingen? Artikkelen omtaler prinsippene for behandlingsplanlegging av sterkt engstelige eller fobiske pasienter. Angstbehandlingen må være det primære, og tannbehandlingen må tilpasse seg denne. Det kreves god kommunikasjon mellom pasient og behandler, og hensynet til kravet om informert samtykke vektlegges sterkt. Man bør skille mellom forskjellige typer tannlegeskrekk, for eksempel ved bruk av det såkalte Seattle-systemet, og diagnosen eller kategoriseringen baseres på spørreskjema og et semi-strukturert intervju. Den kliniske orale undersøkelsen må ofte utsettes og inngå i angstbehandlingen. De psykologiske behandlingsmetodene er grunnleggende og kan ikke sløyfes. De farmakologiske teknikkene løser kun delmål. Les artikkel
Tema: Tannlegeskrekk Behandlingsmöjligheter vid tandvårdsrädsla hos barn och vuxna Denna artikel beskriver hur psykologiska behandlingsprinciper kan tillämpas av tandläkare som enskild metod eller i kombination med farmakologiska tillägg inom barn- och vuxentandvård för att åstadkomma en var-aktig förändring av patienternas upplevelse av och förmåga att hantera tandbehandling. Dessa behandlingsmetoder är intuitiva för många tandläkare, men kan genom systematisk tillämpning utföras mycket effektivt för en majoritet av de tandvårdsrädda patienterna. Särskild vikt har lagts vid att presentera behandlingsmetodik som har en evidensbaserad bakgrund för att visa att det finns väl fungerande kognitiva och beteendeinriktade behandlingar mot tandvårdsrädsla. Sådan behandling kan tillämpas av tandläkare i klinisk praxis med bra resultat för barn- respektive vuxna patienter, men det finns behov att förbättra kunskap och utbildning i dessa metoder. Det bör också understrykas att det, trots den rapporterade framgången för beteendeinriktad och kognitiv terapi utförd av tandläkare, finns gränser för vad man kan begära av tandläkare i termer av kompetens i psykologisk diagnostik och behandling. Tandvårdsrädsla kan utgöra ett komplext psykologiskt-odontologiskt tillstånd med vittgående konsekvenser för en relativt stor andel individer. I sådana fall förefaller det mest sannolikt att optimal vård kan ges av tandläkare och psykologiska terapeuter i ett tvärdisciplinärt samarbete. Les artikkel
Aktuelt Odontofobihjelp i Oslo og Bergen I Bergen har man Senter for odontofobi (SFO) og i Oslo Klinikk for odontologiske atferdsfag, eller ODA-klinikken. Begge har eksistert i ti år eller vel så det. I Oslo heter lederen Tiril Willumsen og i Bergen Erik Skaret. Han er også leder for verdens eneste forening for odontologer som er opptatt av denne problematikken; Norsk forening for odontofobi, NOFOBI, og hun er nestleder. Man jobber med samme type pasienter i Oslo og Bergen, og mye på den samme måten. Likeledes har man høstet stort sett de samme erfaringene, og de er slett ikke dårlige. En ting er helt sikkert: det går an å få bukt med sin odontofobi. Erfaringene sier at mellom 70 og 75 prosent av de som får behandling for odontofobi går til behandling hos ordinær tannlege senere. Les artikkel
Fra bivirkningsgruppen Fokus på bivirkninger fra «nye» materialer De nye retningslinjene fra Sosial- og helsedirektoratet vedrørende tannrestaureringsmaterialer medfører sannsynligvis at bruken av polymerbaserte materialer øker. Det er viktig at resultatene som kommer frem ved rapportering av bivirkninger i forbindelse med bruk av nye tannrestaureringsmaterialer blir fulgt nøye opp i tiden framover. Les artikkel
NTFs representantskap 2002 Repetisjonsøvelse om utdanning Tannlegeforeningens representantskap møttes 15.–16. november på Holmenkollen Park Hotell i Oslo. Nok en gang var tannlegeutdanning gjort til et hovedtema, sammen med trygdefinansiering av tannhelsetjenester. Begeistringen og entusiasmen over regjeringens satsing på Tromsø varierte fra de store høyder og påstander om tidendes satsing på odontologi til mer avmålt lunkenhet. Men bare et ørlite fåtall nevnte at man i det hele tatt tenkte på muligheten for omkamp i denne saken. Langt flere var det imidlertid som uttrykte bekymring for de eksisterende fakulteters helse. Særlig den fysiske, og særlig i Bergen, der fakultetet gjentagne ganger ble omtalt som både den ene og den annens syke mor. Les artikkel
Notabene Tannhelsetjenesten i Buskerud blir foretak Fylkestinget i Buskerud vedtok 5. desember at tannhelsetjenesten skal organiseres som fylkeskommunalt foretak fra 2003. Navnet blir: . Les artikkel
Notabene Legeforeningens generalsekretær fratrer Magne Nylenna ønsker å fratre stillingen som generalsekretær i Den norske lægeforening. Beslutningen er tatt etter at sentralstyret har evaluert generalsekretæren. Ifølge Nylenna har evalueringen ført til at tillitsforholdet mellom ham og sentralstyret svikter. I et skriv til de ansatte i Legeforeningens sekretariat melder Nylenna at han ønsker å avslutte arbeidsforholdet i henhold til arbeidsavtalen med foreningen. Han har vært Legeforeningens generalsekretær fra 1.1.2002 og vil inntil videre fortsette som sekretariatets leder. I perioden 1987 – 2002 var Nylenna redaktør av Tidsskrift for Den norske lægeforening. Les artikkel
Notabene Funksjonshemmedes år 2003 Stortinget har vedtatt at Norge skal delta i det europeiske året for funksjonshemmede i 2003. Med slagordet «Ingen hindring» skal man rette søkelyset mot rettigheter og ikke-diskriminering. Målet er å øke bevisstheten om at funksjonshemming ikke er en egenskap ved individet og kunnskapen om hvordan diskriminerende samfunnsskapte hindringer kan fjernes. De tre prioriterte områdene for året er: universell utforming/tilgjengelighet, utdanning og arbeid. Les artikkel
Notabene Mer og bedre offentlig velferd Akademikernes leder, Christl Kvam, er positiv til regjeringens forslag om å opprette to nye etater, Jobbetat og Pensjonsetat. De to nye etatene skal inngå i en førstelinjetjeneste sammen med dagens kommunale sosialtjeneste. Kvam sier at tiden er overmoden for en tettere samordning av de tjenestene som dagens Aetat, trygdeetat og sosialtjeneste tilbyr. Hun sier at omleggingen vil bidra til bedre tjenester for brukerne, og at dette i seg selv er et viktig grunnlag for Akademikernes positive holdning, heter det i en pressemelding fra Akademikerne. Brukerne vil få én dør og én skranke å forholde seg til og man vil ikke lenger oppleve å bli sendt fra kontor til kontor når man har behov som går på tvers av etatsgrensene, heter det videre i pressemeldingen. Les artikkel
Notabene Tidendes sommerhefte 2003 Sommerheftet av Tidende er nå på forberedelsesstadiet. Vi er, som tidligere, avhengig av tips og kommentarer fra våre lesere dersom det skal bli et nytt hefte. Sommerheftet handler ikke om tenner, tannsykdom og tannhelse, derimot skriver vi gjerne om behandleren, tannlegen selv. Tidendes redaksjon oppfordrer derfor leserne til snarest mulig å sende inn forslag til «sommerstoff». Og da tenker vi på tips om tannleger som har hobbyer eller har foretatt seg et eller annet som kan ha interesse for andre og som egner seg for nærmere presentasjon i Tidende. Vi er også mottakelige for stoff fra skrivende, fotograferende, malende eller tegnende tannleger. Les artikkel
Notabene Tidoblet hjelpestikkerpris til Sør-Afrika Da Kari Storhaug fikk hjelpestikkerprisen på 250 000 norske kroner for 1999, sa hun at hun ville at pengene skulle gå til prosjekter i utviklingsland. Etter det har hun sørget for at summen er blitt tidoblet. Først la hun til de 50 000 som hun hadde på konto etter at hun fikk Benzow-prisen. Senere valgte hun seg Norsk Folkehjelp og deres prosjekter i Sør-Afrika som mottaker av midlene, og når en hjelpeorganisasjon får en slik gave, er systemet at Utenriksdepartementet legger til en sum tilsvarende 80 eller 90 prosent av totalbeløpet. I oktober i fjor var Kari Storhaug i Sør-Afrika for å se mangfoldet i prosjektene som hennes etter hvert tre millioner norske kroner skal gå til. Les artikkel
Notabene §§§Spør advokaten NTFs advokat får mange spørsmål om praktiske og juridiske problemstillinger fra tannlegenes hverdag. Fra og med dette nummer vil Tidende ta opp enkelte av disse problemstillingene i en egen spalte. Leserne oppfordres til å komme med egne spørsmål som enten kan sendes til redaksjonen eller direkte til Knut S. Kjølstad . Les artikkel
Notabene Meld til Datatilsynet snarest lAle privatpraktiserende tannleger var pålagt å sende «Melding om behandling av personopplysninger» til Datatilsynet innen 1. januar 2003. Dette gjelder uansett om man har manuell eller elektronisk journal. For Den offentlige tannhelsetjenesten er det tilstrekkelig med melding fra fylkestannlegen. Les artikkel
Notabene FDI 2003 i Sidney Årets FDI-kongress avvikles 18.–21. september i Sidney, Australia. Brosjyrer med påmeldingsskjema til kongressen kan fås ved henvendelse til NTF v/Tordis Digernes, faks 22 55 11 09 eller til e-postadresse Registreringsavgift før 1. mai: Œ 415, etter 1. mai: Œ 540. Les artikkel
Notabene Retningslinjer for NTFs kollegahjelpsordning TF har opprettet en kollegahjelpsordning for å gi støtte og veiledning til kolleger som har behov for det. Ordningen er forankret i lokalforeningene. Les artikkel
