God sommer Sommer… Varme dager, kjølige dager, midt-i-mellom-dager, våte dager, lyse kvelder og lyse netter. Sol, regn, vind. Det er sommer i Norge. Været og temperaturen kan vi ikke styre. Men vi kan stort sett velge om vi vil ha late dager eller travle dager. Om vi vil trave på fjellet, kose oss ved eller på sjøen, rusle i byen, sykle eller bile i det vakre landet vårt, eller rett og slett ha rolige dager hjemme. Hvis vi ikke velger å dra ut i den store verden for å se og oppleve hvordan det er der ute. Og bli inspirert av det. Uansett, sommeren må brukes og nytes. Til rekreasjon, hvile og opplading til en ny høst og vinter. Les artikkel
Sommerhefte Tannlegeskrekk Det var egentlig rart Gertrud ikke hadde tannlegeskrekk, for da hun begynte på skolen hadde hun tenna så innmari på tørk at hun kunne stikke tungen helt ut uten å gape. Mammaen og pappaen fant ut at det var best å få barnet til reguleringstannlegen. Den eneste pappaen stolte på, var en viss frk. Andersen som hadde vært hans egen tannlege siden krigen og som snart gikk av med pensjon. Hun var den ledende på sitt felt, i hvert fall for tjue år siden, og pappaen syntes det var på sin plass at barna skulle få samme gode behandling som han selv. Les artikkel
Sommerhefte Snop Av all den maten som fantes i verden, var det bare en ørliten del som oppnådde den ære å bli kalt for snop. Ikke engang blåplommene i toppen av trærne i hagene til de som ikke hadde hund på Minde, var snop. Ikke engang de ferske wittenbergerskivene som ungene holdt på skrå over sukkerskålen mens de lot sukkeret drysse nedover dem fra en teskje, var snop. Ikke engang bananene i de første etterkrigsårene. For bananer må plukkes, og sånt som må plukkes, det er ikke snop. En stund trodde likevel ungene i Markegaten at det et snop som det gikk an å plukke, og det var kokosnøtten. Men så kom Hurry-Harryen sin far hjem fra sjøs, og dagen etter stilte Hurry-Harryen på Bakplassen med en kokosnøtt. En hårete, brun kokosnøtt som de drakk den beiske melken fra. Som de knuste med Svein-Olaf sin far sin hammer, som de skar laus det hvite kjøttet fra med Piddien sin morakniv og som de syntes var den største skuffelsen til da i sine unge liv. Den smakte ikke engang såpass at den kunne kalles dessert. Les artikkel
Sommerhefte Fra amalgam til brent umbra Dette skrev en tannlege i Tønsberg i 1888 til kunsthistorikeren Andreas Aubert. Tannlegen het Gudmund Stenersen, var 25 år gammel og hadde søkt om Houens legat. Han må ha blitt hjulpet, for han stengte døren til tannlegekontoret etter bare tre års praksis, og dro til Paris. Der ble han elev på malerskolen til Leon Bonnat i 1889 – 90, deretter hos Cormon til 1892, og til slutt avrundet han utenlandsstudiene med opphold i München, Siena, Venezia og Firenze. Les artikkel
Sommerhefte Fotojeger i norsk natur Han fyller 91 år i sommer, og jobbet som tannlege til han var 77. Han arbeidet lange dager, som regel uten pause, og kom nok sliten hjem mange ganger. Men ikke for å legge seg på sofaen. Da var det tid for å dyrke interessene; idrett, smalfilm og foto. Ofte til langt på natt. Han er svært beskjeden og sier selv at han er snever, og analfabet på det meste. Vi vil heller si det slik at han går grundig til verks og er suveren i det han driver med. Han har fem norske og to nordiske smalfilmmesterskap, ærespris fra Cannes, flere friidrettsmesterskap og rekorder som har stått i årevis. Dessuten har han æresmedlemskap og utmerkelser i en rekke klubber og foreninger. Han har vært et aktivt organisasjonsmenneske på tannlegefronten også, blant annet som formann i Buskerud Tannlegeforening og i Ringerike Tannlegeklubb som han var med å starte. Siden 1988 har han dyrket hobbyene på heltid. Det er det blant annet blitt seks bøker av, i tillegg til de to som kom før han gikk av. Den niende er underveis. Les artikkel
Sommerhefte Ta tiden tilbake – på naturlig vis Lindland Natur og Natur heter det, på gården Lindland og husmannsplassen Skuggestøl, der det enkle liv er det ekte liv. Hjørdis og Erik Lindland i Risør kommune i Aust-Agder må absolutt karakteriseres som kreative og arbeidsomme, og de driver med mangt og mye som mange har mye glede av. Her kan man først og fremst finne og vinne tid. Det skjer ved gode opplevelser, alene, med familien eller med en kjæreste – som fort kan bli som ny, der lengselens kongevei av travelhet går over i stien av drømmer med forventning og mild glede. Les artikkel
Sommerhefte Herre i eget gudshus Han har like gjerne latt bygge sin egen kirke på hytta. Alf Chris- tian Rossow, og han deler den gjerne med andre. Er han ikke hjemme selv, er det bare å låne nøkkelen på Putten Seter. Det er mange, både pasienter og kolleger, som har benyttet seg av det. Sist sommer var det ikke mindre enn fire vielser i det lille kapellet, som har plass til minst 50. Det er oppført etter god gammel byggeskikk i Gudbrandsdalen og med rustfarget skifer fra hjemkommunen Sel på taket. Det er beskrevet som stilrent, beskjedent og vakkert, og ligger godt synlig på et lite høydedrag med utsikt til Jotunheimens tinder. Les artikkel
Sommerhefte Fem timer opp – tolv minutter ned Landets eldste kvinnelige fjelltele- markkjører er tannlege. Tale Solheim fra Kongsberg er 56 år, og dermed i hvert fall 25, for ikke å si 30, år eldre enn de andre kvinnene som deltar i de fem rennene som fjelltelemarkcupen består av. Hun ble påmeldt sitt første renn mot eget vitende, og året etter sto hun på seierspallen. Og det i en sport som absolutt krever sin kvinne. På det meste tar det fem timer å gå opp til toppen – bare for å kjøre ned igjen på en ti minutters tid, og det er med innlagt raupelukje – for å bremse farten. Selve rennet begynner først på toppen, så det er i løpet av de siste få minuttene med fart og spenning at konkurransen foregår. Tale Solheim er forresten premiert som mest stilrene telemarkkjører også, og under OL på Lillehammer kjørte hun oppvisning i slalåmtraseen før rennene, med lurk og stakk. Les artikkel
Sommerhefte En helsetanke bak alt han gjør Finn Devor bader i Sognsvann hver morgen, så sant det ikke er vinter og is på vannet. Så går han hjem og åpner Aftenposten og finner trekningslisten. Dødsannonsene altså. Så lenge han ikke finner sitt eget navn der, er dagen reddet. Og dagen brukes til fysisk aktivitet. Sommer som vinter. Svømming, orientering, sykling og ski, med skistugjengen som treningskamerater og Skistua og Skjennungstua i Nordmarka ved Oslo som faste varmestuer. Når han ikke er på egen hytte på Ål i Hallingdal. Les artikkel
Sommerhefte Tenner, ting og tang på Haiti Det er morgenstemning i Les Abricots på sydvest-kysten av Haiti. Orkanen Michelle gjør store ødeleggelser på Cuba, og halen feier over Haiti. Fra terrassen hos Mica og Patrick de Verteuil kan jeg observere hvorledes bølgene slår mot klippene nær landsbyen. Klippene har grotter med vertikale åpninger, og høye søyler av vannsprut fremkommer med jevne mellomrom. Mellom klokken syv og åtte letter 20 – 30 tropiske hauker fra et kjempestort tre like ved huset. De seiler ut bukten og returnerer 12 timer senere. Les artikkel
Sommerhefte Med Rotary til India – fra slum til luksus Rotary International driver et utstrakt hjelpearbeid med såkalt Rotary Volunteers, fagfolk på forskjellige områder, som for noen uker eller måneder om gangen yter bistand til forskjellige prosjekter rundt om i verden. Rotary betaler reise og opphold, men ikke lønn. Vår venn og kollega Nayeem Syed fra Lørenskog har på eget initiativ bygget og innredet en flott tannklinikk på egen grunn i Kottivakkam i utkanten av Madras, eller Chennai, som det nå heter. Chennai er Indias fjerde største by, og ligger på sydøstkysten av India, i delstaten Tamil Nadu. I ett år har den fungert som base for et Rotary-prosjekt, og i mars i år ble det vår tur. Min kone Laila er tannlegeassistent med bred erfaring, bl.a. fra FN-tjeneste, og ble straks også anerkjent som «Rotary Volunteer». Les artikkel
Sommerhefte Den evig vandrende trønder hilser fra Kosovo I følge et tysk middelaldersagn stop- pet Frelseren utenfor skomakeren Ahasverus sitt hus på veien opp Golgata. Han ba om vann og hvile, men det nektet skomakeren ham. Frelseren sa da: «Jeg vil stå her og hvile en stund, men du skal til den ytterste dag.» Siden har Ahasverus flakket hvileløst omkring fra land til land. Les artikkel
Sommerhefte Kulturendringar og tannhelseproblem Frå midten av 1800-talet og til eit stykke ut på 1900-talet utvandra mange nordmenn til Amerika, i 1910 var det omlag 400 000 norskfødte i USA. Dei kom til ein noko annleis kultur og andre matvaner enn dei kjende frå heimlandet. Tilhøva dei kom frå i Norge, oftast bygdesamfunn, hadde eit stort innslag av naturalhushald; norske gardar produserte mesteparten av maten sin sjølve. Kjøt, mest av sau, vart salta eller turka, ferske grønsaker var det lite av, og kornet var grovt. Matsetelen var stort sett den same dag ut og dag inn; berre høgtider som jul kunne by på godbitar som kaker. Les artikkel
Sommerhefte Allsidig svenske på veggen i Geitmyrsveien Sandblom, John (Johannes) Niko- laus, født i Friggerås, Sverige 5. juli 1871, død 1948. DDS 1900. MNTF 1906. Æresmedlem 1922. Bestyrer av NTFs tekniske tannlegeinstitutt fra 1905 – 08. Bosatte seg i Sverige 1909. Første hofftannlege 1924. Utga den første lærebok i odontologi på norsk i 1910. Mottok en rekke ordener, var blant annet ridder av St. Olav og fikk i 1909 overrakt en æresgave fra norske tannleger. Les artikkel
Sommerhefte Simpel kur mot Tannpine «Man fylder en Balje med koldt Vand, rigtigt koldt. Kan man ikke paa anden Maade faa det rigtigt koldt, saa lægger man et Stykke Is deri. Den syge blotter sine Arme og griber med begge Hænder fast i Baljens Kant. Den, som skal hjælpe ham, dypper et grovt Haandklæde i Vandet og gnider saa dermed hans Arme fra Albuen til Haanden. Haandklædet bør ikke udvrides. Gnidningen skal gjøres meget kraftig og kort. Man gnider først den ene Arm høist 15 sekunder, saa den anden, saa atter igjen den første og saa den anden. Derefter tørres Armene hurtig med et grovt Haandklæde, det bør også ske kraftig. Derefter svøbes et tørt Haandklæde omkring den ene Arm, og man banker denne med begge Hænder fra Albuen til Haandledet. Det samme gjentages paa den anden Arm. Bankingen skal vare kort, høist 10 á 15 Sekunder, men kraftig og rigtigt haardt selv om Patienten skriger – thi det gjør noget ondt. Kun 1,5 á 2 Minuter staar hele Kuren paa, og Tandpinen er forsvunden. Les artikkel
Sommerhefte Erasmus på loffen Denne våren har seks Erasmus- studenter hospitert ved Oslo- fakultetet. To fra Madrid, to fra Sheffield og to fra Stockholm. De spanske er de som har funnet oppholdet mest eksotisk. Det er de som har gjort mest ut av det også, i form av reising og utprøving av ny idrett på hvit nedbør. Jorge Ferrús Cruz er en av dem. Les artikkel
Sommerhefte Og det skjedde i de dager... Ved Universitetet i Ferrara, Italia, har to tenner gitt DNA-eksper- ter en interessant brikke i puslespillet rundtevangelisten Lukas. Som tilfellet er med flere personer fra bibelen, har man ikke sikre historiske kilder som fastslår hvor Lukas’ grav ligger. Guido Barbujani, som har ledet arbeidet, er professor i genetikk og spesialist på europeisk befolkningsgenetikk. Barbujani har isolert DNA fra tennene som ble funnet i det man tror er kisten til evangelisten Lukas, og sammenlignet resultatet av DNA-analysen med arvemateriale fra nålevende mennesker. Les artikkel
Sommerhefte Fødehjem bygget med tannlegeassistanse Hønefoss feirer i år jubileum, 150 år som kjøpstad. Mange mener at Fødehjemmets tilblivelse var noe av det beste som ble tilført distriktet i denne perioden. Der går mange historier om hasardiøse bilturer med problematiske fødsler på veien til Drammen sykehus og om gamlehjemmet på Jevnaker som hadde to rom som fødeavdeling. Les artikkel
Notabene Amalgam på høring Retningslinjene som skal gi informasjon til tannleger om materialbruk i enkelttenner blir sendt på høring i løpet av juni i år. Sosial- og helsedirektoratet har som målsetning å begrense bruk av amalgam mest mulig av hensyn til mulige helse- og miljøskader. Hensikten med retningslinjene er å fase ut bruken av amalgam og å veilede tannlegene i valg av tannrestaureringsmaterialer og skaffe til veie og vedlikeholde en kunnskapsbase som underbygger de anbefalinger som gis. Les artikkel
Notabene – Vi har fått ei lønn til å lev av Dette var det rykende ferske og glade budskapet den avtroppende lederen av NTpF, Kari Elisabeth Dahl, åpnet tannpleiernes fagkonferanse og landsmøte med på Clarion Hotell Royal Christiania den 31. mai. Men gladnyhetene tok ikke slutt med 54 000 kroner økning i nybegynnerlønn for tannpleiere i KS-området, fra 250 000 til 271 000 etter ti år. En annen stor kampsak, treårig utdanning, synes nå langt på vei å være vunnet. I hvert fall har fakultetet i Oslo gått inn for treårig tannpleierutdanning etter det nye systemet med bachelorgrad etter endt studium. Dette håper fakultetet å komme i gang med allerede fra 2003. Videre skal det i august i år gis anestesikurs for tannpleiere i Oslo. – Og snart får vi mest sannsynlig også begrenset forskrivningsrett, sa Dahl, idet hun til slutt minnet om autorisasjonen som tannpleierne fikk i fjor, og som gir rett til selvstendig virksomhet. Les artikkel
Notabene Årgang Oslo 1962 Det var til sammen 44 unge, håpefulle tannleger som forlot Geitmyrsveien i 1962. Nå 40 år senere møttes 30 av 41 gjenlevende til storstilt feiring i Baroniet Rosendal, slottet fra 1665 «mellom fjord, fonn, fjell og fossefall» innerst i Hardanger. Her er de noe eldre, men fortsatt håpefulle tannlegene, samlet før de går inn til slottsaften i Den Blå Sal. Med et strålende sommervær og ikke en dråpe regn var omgivelsene en upåklagelige ramme rundt feiringen. Som dette kullet har gjennomført hvert femte år siden 15-årsjubileet. Les artikkel
