Leder Fortsatt god oral helse – vil det vare? Tannhelsesituasjonen hos alle grupper; barn, ungdom, voksne og eldre i Norge, er generelt god. Det samme må kunne sies om befolkningens totale orale helse. Dette var konklusjonen på fem foredrag om temaet på NTFs landsmøte i Bergen i oktober 2001. Men hva skjer i årene som kommer? Holder prognosene for tannhelseutviklingen? Kan vi vente at den bedringen vi har sett i alle grupper av befolkningen mot slutten av 1900-tallet vil fortsette, eller er økningen av andelen femåringer med behandlingskrevende karies et forvarsel om at den positive utviklingen er i ferd med å snu? Og hvor sikre er egentlig prognosene for tannhelseutviklingen? Disse spørsmålene ble også belyst, og i dette heftet av Tidende bringer vi fem artikler basert på de fem foredragene på landsmøtet. Les artikkel
Presidenten har ordet Når gamle Hansen blir «gruppe c» Det offentlige skal gi et gratis, oppsøkende tilbud om tannbehandling til eldre og langtidssyke i institusjon og hjemmesykepleie. Det er utmerket, men hvor godt er egentlig tilbudet? Og hva er galt hvis tilbudet er for dårlig? Les artikkel
Tema: oral helse Tannhelsesituasjonen i Norge – holder prognosene for tannhelseutviklingen? For tannleger og tannpleiere utdannet etter 1970 er det «normalt» at tannhelsesituasjonen blir bedre år for år. Optimistene gir inntrykk av at karies er utrydningstruet, og at den positive utviklingen vil fortsette inn i fremtiden. Men så i 1999 og 2000 kom oppslag i media om mye hull blant norske fem-åringer. Hensikten med denne presentasjonen er derfor å beskrive enkelte trekk ved tannhelsesituasjonen i Norge og å presentere prognoser. Les artikkel
Tema: oral helse Norske barns orale helse er god Tannhelsen hos barn i Norge har fram til i dag vært dominert av terapeutiske og profylaktiske tiltak sentrert omkring kariesproblemet. Kariesforekomsten er etter omfattende innsats de siste tiår sterkt redusert og har de senere år vært relativt lav. Selv om forekomsten av karies hos småbarn de siste par år har vakt bekymring, kan man i dag likevel i større grad konsentrere innsatsen om andre sider av barns orale helse. Erosjoner, tanntraumer, utviklingsforstyrrelser, malokklusjoner, oralmedisinske tilstander og angst- og fobireaksjoner er stikkord for områder innenfor pedodontien der vi har behov for høy kompetanse. Les artikkel
Tema: oral helse Ungdoms orale helse i Norge ved tusenårsskiftet Artikkelen gir en kortfattet oversikt over unge voksnes orale helse. Hovedvekten er lagt på utviklingstrekk når det gjelder tannhelsen. Bruskonsumet i Norge er blant det høyeste i Europa og har økt fra 89 liter til 118 liter per individ i år 2000. Nær en fjerdedel av norske rekrutter rapporterer i 1999 at de drikker juice daglig mot 17 % i 1990. Daglig brusdrikking økte i samme periode fra 54 % til 61 %. Klinisk undersøkelse av de samme rekruttene viste at prevalensen av dentale erosjoner økte fra 3 % til 7 % i perioden. Les artikkel
Tema: oral helse Voksnes tannhelse i Norge i bedring Systematiske tverrsnittsunderøkelser viser at tannhelsen blant voksne i Norge har bedret seg de siste 30 årene. Dette er særlig tydelig blant yngre voksne og gjelder både karies, periodontale og endodontiske forhold. Les artikkel
Tema: oral helse Er tannhelsen hos eldre så dårlig som vi tror? WHO og FDI satte i 1979 globale mål for tannhelsen i år 2000. Blant annet skulle andelen tannløse eldre over 64 år synke med 25 %, og 50 % av de eldre skulle ha 20 eller flere tenner. Tannhelsen hos eldre (67+) i Norge i 70- og 80-årene var dominert av tannløshet og proteser og det syntes langt fram mot WHOs mål. Selv om tannløshet i aldersgruppen 50 – 64 år tilsa store endringer i 80- og begynnelsen av 90- årene, skjedde lite i aldersgruppen 67+ fram til midten av 80-tallet. Med basis i en tannhelseundersøkelse blant hjemmeboende eldre i Norge og eldre i institusjon og i hjemmesykepleien i 1996 – 99, helseundersøkelsen fra 1995 og gallupundersøkelser fra 1973 fram til 1997 har forfatterne forsøkt å anslå om målsettingen til WHO og FDI kunne nåes i år 2000, og dermed avlive myten om eldre som en protesegenerasjon. Les artikkel
Aktuelt Helseministeren utfordrer og lytter til NTF Helseminister Dagfinn Høybråten har lyttet til NTFs ønske om en snarlig avklaring på forankringsspørsmålet, og regjeringen har bestemt seg for at tannhelsetjenesten fortsatt skal være fylkeskommunal. Den beslutningen er endelig. Helseministeren mener også at det er nok tannleger i Norge. Nå vil Høybråten samarbeide videre med NTF for å finne løsninger på problemet med manglende rekruttering av tannleger til distriktene. Svaret på det store utdanningsspørsmålet kommer med revidert nasjonalbudsjett i mai. Les artikkel
Aktuelt Kan utvikle preparater som gjenskaper benvev Tap av benvev er et stort problem for mange pasientgrupper. I dag har vi ingen gode preparater for å gjenskape tapt hardvev. EU har nå gitt 23 millioner kroner til forskning som kan utvikle slike. Matrix-prosjektet, som blir styrt fra Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO), er det største EU-prosjektet UiO noensinne har hatt og det første som i det hele tatt har gått til en odontologisk enhet i Europa. Les artikkel
Aktuelt Praksis fungerer godt i praksis – men kan bli bedre Tre uker i begynnelsen av 10. semester er tannlegestudentene ute i offentlig tjeneste. Studentenes erfaringer varierer, men er stort sett gode. Negative opplevelser i praksistiden ser imidlertid ikke ut til å hindre dem som allerede har bestemt seg for en karriere innen offentlig tannhelsetjeneste. Likeledes tilsier ikke en positiv offentlig erfaring at en som fra før var innstilt på privat yrkesaktivitet skifter mening. Studentene gjør langsiktige valg, ofte før eller tidlig i studietiden. De lar seg ikke påvirke, verken av oss ved fakultetet eller andre utenfor, hevder studiedekan i Oslo, Arild Stenvik. Les artikkel
Aktuelt Ildsjel bak norsk utgave av program for pasientinformasjon Vi vil bare nevne at det er kommet et nytt program på markedet. Men hvordan skal vi unngå produktinformasjon og beskyldninger om tekstreklame? For det er ikke meningen å drive med slikt. Det vil vi ikke. Og det skal man heller ikke, på redaksjonell plass. Men hva var det Lars Kilevold sa i sin vise som vakte slik oppsikt i radioens tidlige reklamedager, og som ble forbudt å avspille i NRK, for etter hvert ganske lenge siden: «Jeg snakker om ting som har hendt meg – og navna må jeg jo ha med!». Vi skal imidlertid ikke nevne programmets eller produktets navn. Les artikkel
Aktuelt Amerikanske helsemyndigheter vil skjerpe kravene til amalgamprodukter Den 20. februar i år sendte amerikanske Food and Drug Administration (FDA) ut et høringsutkast om skjerpede krav til amalgamalloy, amalgam i kapsler og dentalt kvikksølv. Dokumentet er omfattende og inneholder blant annet en gjennomgang av risiko- og helseaspekter ved dentalt amalgam. Les artikkel
Aktuelt Farvel til karies? Fra tid til annen blir vi forespeilet at en mirakelmedisin mot karies er like rundt hjørnet. Et eksempel på dette så vi nylig i norske aviser med overskrifter som «Spray kan erstatte tannbørsten for alltid» (Nationen 20.02.02). Her siktes det til såkalt «replacement therapy», hvor syreproduserende blir erstattet med bakteriestammer som ikke produserer syre. Les artikkel
Aktuelt Körperwelten For tiden går utstillingen «Körperwelten» sin rundgang i Europa. Akkurat nå kan du besøke den i London, mens den tidligere har vært vist i Mannheim, Wien, Basel, Berlin og Brüssel. Overalt har hundretusener stått i kø for bokstavelig talt å se seg selv under huden. I Berlin så nesten to millioner mennesker professor Günther von Hagens preparerte kropper. Les artikkel
Aktuelt Husk prisinformasjon Konkurransetilsynet har bedt Tannlegeforeningen om å orientere medlemmene om innholdet i forskriften om prisopplysning. Da Aftenposten Aften sjekket priser hos en del Oslo-tannleger i februar, viste det seg at bare et fåtall av tannlegene oppfylte alle reglene for prisopplysning ved tannlegetjenester. Sandefjords Blad har funnet at syv av åtte tannleger bryter reglene i Vestfoldbyen. Forskriften om prisopplysning trådte i kraft i januar 1996, og kom som en følge av at det ble fri prisfastsettelse i privat tannlegepraksis. Forskriften gjelder imidlertid både for privat og offentlig tannlegepraksis. Les artikkel
Kommentar og Debatt Hvor skjevfordelte er tannlegene i Norge? I denne kommentaren til Grytten og medarbeideres artikkel (1) vil jeg diskutere den geografiske fordeling av kurative tannlegeårsverk i Norge i år 2000, med utgangspunkt i situasjonen i 1996. I denne perioden har de kurative tannlegeårsverk minsket med 18,3 årsverk (0,5 %). Nedgangen i tannlegeårsverk var størst i Sogn og Fjordane (14,7 %), deretter fulgte Finnmark (14,0 %) og Sør-Trøndelag (11,2 %), mens antall tannlegeårsverk økte med 23,8 (3,8 %) i Oslo. Les artikkel
Kommentar og Debatt Hvor skjevfordelt er seksjon for samfunnsodontologi i Oslo? Jeg registrerer at NTFs Tidende nok en gang har tatt inn et debattinnlegg fra Grytten og co. som er kamuflert som en vitenskapelig artikkel. Det ville stå dårlig til med vitenskapen hvis denne artikkelen skulle godkjennes som vitenskap. Her er det bevisste fortielser, bevisste fordreininger og manglende drøfting i forhold til konklusjonen. Les artikkel
Kommentar og Debatt Specialistophobia chronica – finnes det en kur? NTFs president, Carl Chr. Blich, har nylig gjort seg en del tankevekkende refleksjoner vedrørende spesialistenes plass i odontologien som kan tyde på at foreningens specialistophobia chronica er av den behandlingsresistente typen (1). Blich ser tendenser til proteksjonisme ved at enkelte spesialiteter, slik han oppfatter det, ønsker eksklusivitet i utførelsen av visse behandlinger. Departementet (ikke Rikstrygdeverket som anført av Blich) har stilt krav om spesial-/spesialistkompetanse ved praktisering av implantatprotetikk for offentlig regning – frykter han en tilsvarende utvikling innen periodontien? Presidenten har ingen sterke synspunkter vedrørende hva som bør kreves av kunnskap for å bli en forsvarlig «implantolog», men under henvisning til sin egen grunnutdanning i konvensjonell protetikk, anfører Blich: «Protetikk lærte jeg derimot grundig, og jeg vil meget bestemt hevde at behandling som krever spisskompetanse utover min grunnopplæring, har et begrenset omfang». Jeg oppfatter Blich slik at dersom en tannlege i allmennpraksis ikke er i stand til å løse det aller meste av de behandlingsutfordringer som dukker opp, ser han det som en grunnutdanningens fallitterklæring. Presidenten nærer tilsynelatende likevel en viss tvil om grunnutdanningen når denne målsetning, i det han anfører: «Da må vi sørge for å rendyrke spisskompetansen på vårt område… Dette er tannlegens ansvarsområde fordi tannlegen gjennom fem års grunnutdanning har spesialisert seg på dette feltet». Videre: «Vi trenger spesialister, men deres oppgaver må knyttes til et kunnskapsnivå og praktiske erfaringer som ikke lar seg erverve i grunnutdanning og gjennom allmennpraktikerens hverdag» – muligens kloke ord fra en allmennpraktikers ståsted. Les artikkel
Kommentar og Debatt Olympisk mesterskap i kortslutning Hva man ser avhenger av hvor man står. Da undertegnede reflekterte i (Tidende nr. 2) var utgangspunktet . I den sammenheng brakte jeg inn tanker omkring hvorvidt spesialistkompetanse skal være et generelt krav når staten bidrar med trygderefusjon. Spørsmålet er relevant med bakgrunn i at «trygd og tenner» er på dagsordenen både i mediene og på stortinget. Spørsmålet dreier seg om hvorvidt det er behov for spesialistkompetanse. Les artikkel
Notabene Helsepersonell mot tobakk Ved åpningen av Norges første nasjonale tobakkskonferanse, i Oslo den 25. februar, rettet helseminister Dagfinn Høybråten en innstendig oppfordring til alt helsepersonell om å bidra til at pasienter slutter med tobakk. «Leger og annet helsepersonell har et klart ansvar for å snakke med sine pasienter rom røyking og tilby hjelp til røykeslutt. Muligheten for å lykkes med røykeslutt øker betydelig dersom den som forsøker å slutte mottar individuell tilpasset støtte og hjelp fra helsepersonell», sa Høybråten. Les artikkel
Notabene 6,5 prosent økning til medisin og helse Området Medisin og helse (MH) i Norges Forskningsråd har et budsjett på 246 millioner inneværende år. Dette er en økning på 15 millioner, eller 6,5 prosent i forhold til fjoråret, melder bladet Forskning. Fordelingen av midler fra Forskningsfondet er ikke klar ennå, og er derfor holdt utenfor. Les artikkel
Notabene Nye utvidete tall og fakta «Tall og fakta», en årlig oversikt over legemidler og helsevesen, utgitt av Legemiddelindustriforeningen, foreligger i ny og utvidet utgave. 2002-utgavens sammendrag melder om normalvekst i omsetningen av legemidler i 2001, det vil si en økning på 10,8 prosent i forhold til året før. Samtidig viser forbruket økt vekst, fra 5,2 prosent i 2000 til 7,3 prosent i 2001. En viktig årsak til økning i bruk og omsetning er overgang til nye og ofte dyrere legemidler. Med en befolkning som blir stadig eldre, øker også behovet for legemidler. Norge og Danmark har lavest forbruk av legemidler i Norden og sammenlignet med andre OECD-land. Prisene på reseptbelagte legemidler, som representerer 91,6 prosent av den totale omsetningen, gikk ned med 2,4 prosent i 2001. Legemiddelkostnadene i Norge er generelt lavere enn gjennomsnittet i Europa og OECD-landene. Norge er ett av tre europeiske land som har full merverdiavgift på legemidler. Les artikkel
Notabene Versed® sirup – leveringsproblem Firmaet Roche stoppet 28.02.02 salget av et parti (batch) Versed® Sirup og tilbakekalte varer utlevert fra dette parti i 2002, fordi det er funnet flasker med utkrystalliseringer i dette partiet. Det tar muligens måneder før preparatet kan leveres igjen. Les artikkel
Notabene Oslotannlegene på skattemøte Interessen var upåklagelig da Oslo Tannlegeselskap, i etterkant av den mye omtalte «Skattesaken», den 13. februar inviterte til diskusjon omkring skatt, bokettersyn, gjeldende regler og hvilke tiltak NTF og lokalforeningene kan bidra med. Les artikkel
Minneord John Silness En av grunnleggerne av odontologisk undervisning og forskning ved Universitetet i Bergen og senere etablering av Det odontologiske fakultet er gått bort. Han døde 10. februar, vel 76 år gammel. Les artikkel
