Klinisk trening innen kirurgi

Det var også av interesse å se på om det var noen forskjell mellom lærestedene i antall utførte kliniske oppgaver. Jeg stilte spørsmål om kandidaten selv hadde utført, eller vært til stede ved fjerning av retinert visdomstann, spalting av en tann, eller oppklapping for å fjerne en rotrest. Svarene fremgår av tabell 2.

I Oslo hadde over 90 % selv fjernet retinerte visdomstenner, mens det tilsvarende i Bergen var 60 %. På svarskjemaene hadde flere fra Bergen kommentarer som «dette får vi ikke lov til, det vil videreutdanningskandidatene ha for seg selv». Men i alle fall hadde alle studentene ved begge fakultetene inntatt betrakterens rolle når det gjaldt fjerning av visdomstenner. Verre var det med rotrester. I Oslo var det en tredjedel av studentene som ikke en gang har sett at det ble utført. Litt bedre i Bergen, en fjerdedel. Kan dette ha noe med pasientgrunnlaget å gjøre?

Protetikk og endodonti

De ble også spurt om hva studentene hadde utført av protetikk og endodontisk behandling i løpet av studietiden. Disse tallene finnes i tabell 3. To studenter fra Oslo som hadde utført ekstremt mange behandlinger pga. utvekslingsprogam, er ekskludert.

Interessant er det å merke seg at studentene i Bergen i gjennomsnitt har utført dobbelt så mange periodontalkirugiske inngrep som studentene i Oslo. Skyldes dette pasientgrunnlaget eller har vi å gjøre med en holdningsforskjell hos lærerkreftene? Videre bør vi merke oss den store variasjonsbredden i antall utførte oppgaver. Gjennomgående var det de samme studentene som hadde utført lite av alle oppgavene.

Kosmetikk og akuttbehandling

Videre ble kandidatene spurt om de hadde opplevd at noe uforutsett oppsto under behandling av pasienter, om de hadde behandlet akuttpasienter, og om de hadde foretatt blekinger og påsetting av tannsmykker. Fordelingen av svarene fremgår av tabell 4.

Beroligende var det å konstatere at mange både hadde opplevd noe uforutsett i behandlingen og behandlet akuttpasienter.

Kosmetisk tannbehandling ble ikke drevet i stor utstrekning noen av stedene, men det var langt flere i Oslo som hadde «forskjønnet» pasienter (eller hverandre) med smykker, og én kandidat fra Oslo hadde utført 10 blekinger.

Konklusjon

Ut fra denne undersøkelsen må en kunne trekke den slutning at tannlegene utdannet i Bergen i 2001 er mer interessert i en offentlig stilling enn de som kommer fra Oslo. Jeg har ikke hatt anledning til å undersøke andre årskull, men en artikkel av Reidun Stenvik i Den norske tannlegeforenings Tidende nr. 3, 2001, støtter mitt funn med nær samme resultat. Dette var en bredere undersøkelse blant yngre årskull, hvor spørsmålet gikk på hvor de kunne tenke seg å arbeide. 60 % av Bergensstudentene viste positiv interesse for arbeid i DOT, mens det var 34 % av Oslostudentene som kunne tenke seg offentlig arbeid.

Et annet aspekt, som må tas opp på et bredere grunnlag, er hvorvidt vi anser den kliniske erfaring og ferdighet som tilstrekkelig. Her er utvilsomt representantskapets vedtak om «økte praksisperioder i distriktene hos kvalifisert personell» et skritt i riktig retning.