Studenter med forskerstipend

– Hvordan fikk dere den sommerjobben, var den utlyst og var det mange ­om benet?

– Utgangspunktet for oss var at vi begynte å tenke på at det kunne ­være artig å ha et skikkelig mate­riale å jobbe med, med tanke på særoppgaven vi skal skrive det siste året. Så vi begynte å sende e-post til ulike professorer og ­andre som var i gang med prosjekter som vi syntes var interessante. Vi ble godt mottatt flere steder og fikk hjelp til å skrive stipendsøknaden til Norges forskningsråd. I utgangspunkter hadde Forskningsrådet tre stipender som skulle dekke studentarbeid i to måneder, men siden interessen var stor, delte de disse på seks én måneds-stipender. Det var tre studenter fra vårt kull som fikk sommerstipend i år, og tre fra ­andre kull her i Bergen.

– Og hvilket prosjekt endte dere ­opp med?

– Vi har fors­ket på biomaterialer med professor Nils Roar Gjerdet som veileder, og undersøkt overflateruhet og hvordan de ulike materialene påvirkes av syre.

– Hvordan gjorde dere det?

– Vi tok for oss ­åtte ulike materialer, kompositt, biokjeramer, glassionomer, kompomer, Doxadent og amalgam, i tillegg til emalje, og utsatte dem for leskedrikk og magesyre og fysiologisk saltvann som en kontroll. Hvert mate­riale ble utsatt for påkjenning i henholdsvis ti minutter og et døgn, og det ble tatt fem prøver av hver påkjenning. Før vi gjorde forsøkene, la vi fyllingene etter produsentens anvisning i små hull i noen plastklosser som vi konsturerte selv, og så pusset vi. ­Både forarbeidet og ­ikke minst målingene etterpå tok mye tid.

– Hvordan får man tak i magesyre?

– Det kan lages kunstig, og det var det vi gjorde. Men vi vet ­om ­noen i fjor som var på Haukeland og fikk pumpet ­noen pasienter. Så de har faktisk ordentlig magesyre i kjøleskapet der borte. Jeg vet ­ikke hvorfor vi ­ikke brukte den.

– Den er kanskje gått ut på ­dato – og blitt sur? Men hva fant dere i undersøkelsen deres?

– Vi er ­ikke helt ferdige ­ennå og har egentlig ­ikke begynt på analysen. Men det er på det ­rene at enkelte av glass­ionomerene ­ikke tålte påkjenningen av syre. Det skal imidlertid leg­ges til at vår metode er ganske brutal. I munnen får du ­hele tiden bufring fra spytt, så der er det ­bare snakk ­om at emaljen ­eller fyllingen er utsatt for syre i få sekunder, mens vår konstante påkjenning i ti minutter i det ene forsøket og et helt døgn i det andre, resulterte i at det ­ikke var noe ­igjen av enkelte av materialene. Det er også helt klart at in­gen materialer slår amalgam. Det tåler alt og står fortsatt også etter at emaljen er borte.

– Har ­noen av leverandørene vært etter dere og spurt ­om hva dere driver med?

– De har vært veldig imøtekommende, åpne­ og interesserte, og naturligvis er de veldig in­ter­es­sert i resultatene.

Et interessant funn vi gjorde var at røntgenbilder viste at det var luft i de kapslene som fyllingene ble levert i. ­Ideelt sett skal det ­ikke ­være luft i kapslene i det ­hele tatt, for det gjør at ma­te­ria­let blir mer porøst, selv ­om man legger fyllingen optimalt. Porøsiteten fører ­igjen til at overflaten blir mind­re glatt og vanskeligere å holde ren, og da blir det lettere sekundærkaries.

– Denne forskerinteressen, betyr den at dere kommer til å velge en akademisk yrkesvei når dere er ferdige med studiet?

– Det er litt tidlig å si, men vi er fortsatt nysgjerrige. Mye av grunnen til at vi hoppet på dette i sommer var at vi visste ­lite ­om forsk­ning og hadde lyst til å finne ut hva det var. Professorene snakker stadig ­om dette med forsk­ning og hvor viktig det er at arven føres videre. Det er også veldig inspirerende når veilederen er så in­ter­es­sert i det vi holder på med. Han er på oss ­hele tiden og spør hvordan det går. Vi føler oss velkomne, og det er en veldig god følelse. Og siden vi ­ikke har fått resultatene ­ennå, er vi veldig nysgjerrige på hva det vi har gjort vil vise. Det var en ganske møysommelig prosess å få frem ­alle dataene. Vi planla og strukturerte alt selv, for dette var et helt nytt prosjekt. Nå har vi søkt et nytt halvårsstipend fra Forskningsrådet for å fullføre pro­sjek­tet vårt. Men uansett ­om vi får det ­eller ­ikke, skal vi fortsette å jobbe med det. Vi skal fullføre dette, for vi skal bru­ke un­der­sø­kel­sen og resultatene når vi skriver oppgaven vår på femte året.

– Dere har egentlig fått et forsprang dere da, i forhold til de ­andre studentene?

– Ja, det har vi. Og vi har fått jobbe med faget vårt i sommerferien, og fått godt betalt for det. Det var flere som misunte oss det. Og vi vil absolutt anbefale det for ­andre studenter.

– Dere synes ­ikke dette var for tidlig i studiet å begynne med forskning?

– Nei. For det er nå man har tid. Se­ne­re blir det så mye annet å gjøre. Egentlig skulle man kanskje ha begynt ­enda tidligere. Vi har merket en brå overgang på stu­diet denne høsten her. Det er fulle dager og vi har begynt med klinikk og det ene med det andre. Det siste året får man ­ikke stipend, så et ­eller annet sted i løpet av ­andre ­eller tred­je året man må gjøre det, hvis man skal gjøre det.