Dorthe Holst, Jostein Grytten og Irene Skau

Tannlegestudenters planer og forventninger til arbeid i tannhelsetjenesten

Forfattere:

Dor­theHolst 

professor, dr. odont. Sek­sjon for samfunnsodontologi, Det odontologiske fakultet, Universitetet i ­Oslo

IreneSkau 

prosjektleder. Sek­sjon for samfunnsodontologi, Det odontologiske fakultet, Universitetet i ­Oslo

JosteinGrytten 

professor, dr. philos. Sek­sjon for samfunnsodontologi, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo

Tilpasningen mel­lom utdanningskapasitet og arbeidsmarked kompliseres av at behovet for arbeids­kraft i henholdsvis den offentlige og den private tannhelsetjenesten varie­rer over tid. Formålet med un­der­sø­kel­sen var å belyse 1) hvilke planer tannlegestudenter hadde ­om arbeid og arbeidssted etter utdanning, 2) ­om studentenes oppvekstbakgrunn spilte en rolle for hvor de ønsket å jobbe, og 3) hvilke øns­ker de hadde i tilknytning til jobben.

Un­der­sø­kel­sen er foretatt blant ­alle tannlegestudenter i ­Oslo og Bergen på avgangskullet 2001 og 2002. Det ble delt ut 194 spørre­skje­ma og 171 (88 %) ble returnert. Resultatene viser at 68 % av studentene oppga at det var viktig å jobbe i nærheten av tettsted. Uansett sektorvalg var jobb i ­eller nær tettsted viktig for studentene. Studentene selv er vokst opp i kommuner som er større enn 10 000 innbyggere. Da kan det ­ikke forundre at ganske få har forventninger ­om å jobbe i en kommune som er mind­re enn oppvekstkom­munen. Dette er en stor ut­ford­ring for tannhelsetjenesten ­både offentlig og privat. I likhet med andre studenter under høye­re utdanning øns­ker tannlegestudenten at praksis skal ­være lærerik, sosial, morsom, fleksibel og skape faglig ut­ford­ren­de fellesskap.

Koblingen mel­lom profesjonsutdanning og arbeidsmarked i tannhelsetjenesten er sårbar. For å oppnå balanse i arbeidsmarkedet må tilgangen til tannlegestudiet tilpasses tilgang og avgang i tannhelsetjenesten. Videre må dimensjoneringen av tannlegeutdanningen ta hensyn til utdanningen av tannpleiere og hvilke oppgaver de skal ivareta. Tilpasningen mel­lom utdan­nings­kapasi­tet og arbeidsmarked kompliseres av at behovet for arbeids­kraft i henholdsvis den offentlige og den private tannhelsetjenesten varie­rer over tid. De nyutdannede tannlegers valg av arbeid i enten offentlig ­eller privat sektor kan medføre at mangel på tannleger i en av sektorene oppfattes som samlet mangel på tannleger. Den eksisterende diskusjon ­om utdanning av tannleger i Tromsø er et eksempel på at mangel på tannleger i dis­trik­tene fortrinnsvis i offentlig tannhelsetjeneste er tolket som en samlet mangel på tannleger. Grytten og medarbeidere (1) og Holst og medarbeidere (2) har argumentert for at rekrutterings-, fordelings- og stabilitetsproblemer i offentlige sektor ­ikke løses ved å øke utdanning, men må styres ved hjelp av virkemidler knyttet til organiseringen og fi­nan­sie­rin­gen av tannhelsetjenesten.

Midt på 1970-tallet var det stor bekymring blant tannlegestudenter og i Den nors­ke tannlegeforening fordi de mente at det ble opprettet for få stillinger i offentlig tannhelsetjeneste til å imøtekomme de nyutdannedes ønsker ­om ansettelse. Helsedirektoratet gjennomførte derfor i perioden 1973 – 1977 flere arbeidsmarkedsundersøkelser blant nyutdannede tannleger (3 – 7). En tilsvarende un­der­sø­kel­se ble utført blant nyutdannede tannleger 1981 – 1985 (8). Mel­lom 1972 og 1984 skjedde en dramatisk nedgang i prosentandelen av tannlegeårgangene som faktisk hadde jobb i offentlig sektor kort tid etter embetseksamen. Nedgangen var fra 73,5 % til 17,8 %. På spørsmål ­om videre karriereplaner svarte mel­lom 3 og 5 prosent at de ville gå fra offentlig stilling til privat praksis. Frem til midten av 1980-tallet viste undersøkelsene at tannlegene som var ansatt i offentlig tannhelsetjeneste var stabile i arbeidsforholdet (8). Dans­ke og svenske tannleger løste delvis rekrutteringsbehovene, men selve problemet er ­ikke av nyere dato.

Til nå har ­unge tannlegers øns­ker i arbeidsmarkedet gjerne vært tolket som et spørsmål ­om å jobbe offentlig ­eller privat. Det er imidlertid grunn til å ­være oppmerksom på at også sent­rum – periferi er en viktig di­men­sjon for dagens ­unge arbeidstakere. På tvers av utdanningstype og lengde synes mange yng­re mennesker i dag å øns­ke å jobbe på tettsteder. Mange av Den offentlige tannhelsetjenestens klinikker ble opprinnelig lagt til perifere steder for å etablere et tilbud ­om tannhelsetjenester. I tillegg er det blitt stadig vanskeligere for eld­re privatpraktiserende tannleger å få solgt en praksis i mind­re sent­rale kommuner. Et relevant spørsmål er derfor ­om rekrutteringsproblemene i Den offentlige tannhelsetjenesten skyldes at studentene foretrekker å jobbe privat ­eller ­om de ledige stillingene i Den offentlige tannhelsetjenesten er for perifere?

For å belyse tannlegestudentenes forventninger og de­res øns­ker til etablering i arbeidsmarkedet, gjennomførte Sek­sjon for samfunnsodontologi ved Det odontologiske fakultet i ­Oslo derfor en undersøkelse blant avgangsstudenter i ­Oslo og Bergen i 2001 og 2002. Formålet med un­der­sø­kel­sen var å belyse 1) hvilke planer tannlegestudenter hadde ­om arbeid og arbeidssted etter utdanning, 2) ­om studentenes oppvekstbakgrunn spillte en rolle for hvor de ønsket å jobbe, og 3) hvilke øns­ker de hadde i tilknytning til jobben.

Materiale og metode

Materialet omfatter ­alle tannlegestudenter ved de odontologiske fakultetene i ­Oslo og Bergen, som gikk slutten av 9. ­eller 10. semester våren 2001 og 2002. Siden fakultetet i ­Oslo har avsluttende eksamen to ganger i året, omfatter ma­te­ria­let også studenter fra høsten 2001. Det ble det sendt ut i alt 194 spørreskjema, og 171 (88 %) av studentene fylte ut og returnerte skjemaet. Studentene hadde fra 2 – 6 måneder ­igjen av studiet. Tabell 1 viser fordelingen av tannlegestudenter etter kjønn, sivilstatus, oppvekstregion og utdanningssted.

Tabell 1.Fordelingen av tannlegestudenter etter utdanningssted, kjønn, sivilstatus, oppvekstregion og oppvekstkommunens sentralitet

Bakgrunnsvariabler

n

Prosent

Utdanningssted

 Oslo

98

57

 Bergen

73

43

Kjønn

 Kvinne

88

51

 Mann

83

49

Sivilstatus

 Gift/samboer

82

49

 Enslig

87

51

Oppvekstregion

 Østlandet

81

51

 Sør- og Vestlandet

59

37

 Midt- og Nord-Norge

20

13

Oppvekstkommunens størrelse

 < 10 000 innbyggere

29

19

 10 000 – 30 000 innbyggere

41

27

 > 30 000 innbyggere

84

55

Oppvekstkommunens sentralitet*)

 Usentral

21

14

 Middels sentral

57

37

 Sentral

76

49

Spørre­skje­maet omfattet følgende forhold: generelle bakgrunnsopplysninger, ektefelles ­eller samboers jobbsituasjon og øns­ker for arbeidssted både med hensyn til sektor og fylke. Oppvekstkommune ble kategorisert i tre grupper etter antall innbyggere (< 10 000, 10 000 – 30 000, > 30 000). Oppvekstkommunens sentralitet ble inndelt etter Sta­tis­tisk sentral­byrås (SSB) klassifikasjon. Svar på spørsmål ­om ønskede arbeidsforhold ble gitt på en skala fra 1 – 5, der 1 = lite viktig og 5 = svært viktig. Tabell 1 viser fordelingen av tannlegestudentene etter oppvekstregion, kommunestørrelse og sentralitet.

Resultatene presenteres i frekvenstabeller, og svar på de anvendte skalaer presenteres også som gjennomsnittsskåre.

Resultater

Halvparten av tannlegestudentene var kvinner, gifte ­eller samboende og fra Østlandet (Tabell 1). De fleste av studentene var fra sent­rale kommuner med over 10 000 innbyggere. I de neste avsnittene skal vi undersøke betydningen av disse bakgrunnsfaktorene for valg av arbeidssted og sektor.

Tre måneder før tannlegeeksamen hadde 36 % av studentene allerede fått jobb. Av disse hadde 48 % fått jobb i Den offentlige tannhelsetjenesten, mens 40 % hadde fått jobb som as­si­stent i privat praksis. Tjuesju prosent hadde privat praksis i nær familie, og de fleste regnet med å overta praksisen før ­eller senere. Studentene ble spurt ­om ektefelle/samboers mulighet for å få jobb utenfor sent­rale strøk. I alt 68 % vurderte dem som gode.

Sektorvalg og stedsvalg

I alt svarte 45 % og 55 % at de som første prioritet ville jobbe henholdsvis offentlig og privat (Tabell 2). Færre mannlige studenter (35 %) enn kvinnelige studenter (53 %) hadde offentlig tannhelsetjeneste som førs­te prioritet. Det var en større andel av studentene med oppvekst på Østlandet som ville velge privat sektor, og større andel av studentene fra Midt- og Nord-Norge som ville velge offentlig sektor. Dette bildet utviskes imidlertid når vi ser på oppvekstkommunens innbyggerantall og sentralitet. I Tabell 3 har vi sett på ­om sektorvalg henger sammen med ønsket ­om å jobbe i ­eller i nærheten av tettsted. Det fremgår av tabellen at 68 % av studentene oppga at det var viktig å jobbe i nærheten av tettsted. Uansett sektorvalg var jobb i ­eller nær tettsted viktig for studentene. Etter prioritering av offentlig ­eller privat sektor ønsket henholdsvis 62 % og 73 % av studentene å jobbe i ­eller nær tettsted. Studenter fra små og usentrale kommuner ønsket i samme grad som studenter fra større og sent­rale kommuner å jobbe nær tettsted.

­Alle tannlegestudentene fikk følgende spørsmål: «Dersom din førs­te jobb blir innen Den offentlige tannhelsetjenesten, ser du på dette som et midlertidig yrkesvalg?» I alt svarte 75 % ja på dette spørsmålet, i høyere grad mannlige studenter (82 %) enn kvinnelige (68 %). Oppvekstregion og oppvekstkommunes størrelse og sentralitet hadde liten betydning for vurderingen av midlertidig yrkesvalg.

Tabell 2.Tannlegestudentenes valg av sektor for førs­te jobb etter utdanning

Sektor

n

Offentlig %

Privat %

Alle studenter samlet

145

45

55

Kjønn

 Kvinner

 79

53

47

 Menn

 66

35

65

Oppvekstregion

 Østlandet

 71

38

62

 Sør- og Vestlandet

 49

51

49

 Midt- og Nord-Norge

 17

59

41

Oppvekstkommunens størrelse

 < 10 000 innbyggere

 25

48

52

 10 000 – 30 000 innbyggere

 33

48

52

 > 30 000 innbyggere

 74

41

59

Oppvekstkommunens sentralitet*)

 Usentral

 17

53

47

 Middels sentral

 51

45

55

 Sentral

 64

41

59

Tabell 3.Ønske ­om å arbeide i ­eller nær et større tettsted. Prosentfordeling etter viktighet relatert til henholdsvis valg av sektor og oppvekstkommune, ­både kom­mune­stør­relse og grad av sentralitet

­Lite viktig

Nøytral

Viktig

I alt

Jobbe i/nær større tettsted

Antall

Prosent

Antall

Prosent

Antall

Prosent

Antall

Prosent

Sektor

Offentlig

 7

11

18

28

 40

62

 65

100

Privat

 7

 9

15

19

 59

73

 81

100

I alt

14

10

33

23

 99

68

146

100

Oppvekstkommunens størrelse

< 10 000 innbyggere

 2

 7

 6

21

 21

72

 29

100

10 000 – 30 000 innbyggere

 4

10

14

34

 23

56

 41

100

> 30 000 innbyggere

 7

 8

16

19

 60

72

 83

100

I alt

13

 8

36

24

104

68

153

100

Oppvekstkommunens sentralitet*)

Usentral

 1

 5

 7

33

 13

62

 21

100

Middels sentral

 9

16

 9

16

 39

68

 57

100

Sentral

 3

 4

20

27

 52

69

 75

100

I alt

13

 8

36

24

104

68

153

100

Valgenes relative viktighet

Studentene ble spurt ­om viktigheten av sektorvalg, eierskap, klientell og lønn. Tabell 4 viser prosentfordeling og gjennomsnittsskåre. Gjennomsnittene kan sammenlignes loddrett og tolkes som relativ viktighet. Lønn etter innsats samt jobb i privat praksis ble ansett som mest viktig. Deretter kom det å få erfaring fra be­hand­ling av ­både barn og voksne. Denne rangeringen var i liten grad avhengig av oppvekstkommunens innbyggerantall og sentralitet. De kvinnelige tannlegestudentene skåret høye­re enn de mannlige på viktigheten av å jobbe offentlig og å få erfaring med ­både barn og voksne, og lavere på viktigheten av å eie egen tannlegepraksis.

Tabell 4.Studentenes syn på hvor viktig det er å jobbe innen henholdsvis offentlig og privat sektor, eierskap, klientell og lønn. ­Alle svar er gitt på en skala fra 1 – 5 der 1 = Lite viktig og 5 = Svært viktig. Gjennomsnittskåre

­Alle studenter samlet

Kjønn

Oppvekstkommunens størrelse 10 000 -

Oppvekstkommunens sentralitet*)

< 10 000

30 000

> 30 000

Middels

Menn

Kvinner

innb.

innb.

innb.

Usentral

sentral

Sentral

Viktig å jobbe i Den offentlige  tannhelsetjenesten

27

25

29

28

26

27

28

27

27

Viktig å kunne jobbe i privat  praksis

38

39

38

36

39

39

30

38

40

Viktig å kunne eie egen tann-  legepraksis

32

35

28

30

33

31

31

32

31

Viktig å få erfaring med ­både  barn- og voksenbehandling

35

31

39

35

32

36

35

36

33

Viktig å få lønn etter innsats

40

42

38

38

41

40

37

40

40

Ønskede arbeidsforhold

Studentene ble spurt ­om ønskede arbeidsforhold i tilknytning til tre aspekter: arbeidstid og lokalisering, faglig innhold og organisering, ledelse og belønning. Tabell 5 viser at tilfredsstillende inntekt var viktig, og at arbeidsstedet må passe til ekte­felles ønsker og planer. Å jobbe nær tettsted var viktig, mens å jobbe nær oppvekststed ­ikke var viktig. Dette aspektet skåret lavest av ­alle spørsmål. Mulighetene for å kombinere offentlig og privat virksomhet var ­ikke et viktig moment.

Studentene ønsket jobb med fag­lige utfordringer, og ­anså tillit fra pasienter og etiske aspekter ved jobben for viktige. ­Gode arbeidsrelasjoner til kolleger samt muligheter for selvstendige beslutninger og det å jobbe sammen med ­andre var viktigere enn inntekt.

Tabell 5.Ønskede arbeidsforhold – Hva kjennetegner en jobb du vil ­være for­nøyd med? ­Alle svar er gitt på en skala fra 1 – 5 der 1 = Lite viktig og 5=Svært viktig. Prosentfordeling og gjennomsnittskåre. ­Alle studenter samlet

Lite viktig (1+2) prosent

Nøy­tral 3 prosent

Viktig (4+5) prosent

Gjennomsnitt­skåre

Arbeidstid og lokalisering

Regulert arbeidstid

10

26

64

39

Frihet til å be­stem­me arbeidstidspunkter selv

10

24

66

38

Passe arbeidsbelastning

 8

27

65

38

Tilfredsstillende inntekt

 1

 5

94

45

Mulighet til å kombinere offentlig stilling og privat praksis

15

26

59

31

Gode fritids- og friluftstilbud i kommunen

 4

 9

87

38

Arbeidssted som passer med ektefelles/samboers øns­ke ­om bosted

12

12

76

41

Arbeidssted nær oppvekststed

60

23

17

22

Arbeidssted i ­eller nær et større tettsted

10

23

67

38

Faglig innhold

Tilstrekkelig fag­lige utfordringer

 0

 2

98

47

Gode muligheter for etter-/videreutdanning

 5

18

77

40

Selvbestemmelse i fag­lige spørsmål

 7

32

61

37

Selvbestemmelse mht. hvilke pasienter jeg øns­ker å behandle

16

35

49

33

Selvbestemmelse mht. til antall pasienter jeg øns­ker å behandle

 7

27

66

37

Gode muligheter for fore­byg­gende arbeid

13

40

47

35

Muligheter for å behandle vans­ke­lig­stilte pasienter

35

37

28

29

Tillit fra pasientene

 0

 5

95

46

Moderne klinikk og utstyr

 1

10

89

42

Jobben må ­være nyttig for andre/samfunnet

 2

15

83

42

Innholdet i jobben må ­være forenelig med ­mine etiske prinsipper

 2

 5

93

46

Organisering, ledelse og belønning

Fritt og selvstendig arbeid

 1

15

84

41

Muligheter for å kunne påvirke ansettelser av personell ved klinikken

12

26

62

36

Muligheter for å kunne påvirke kjøp av utstyr og materialer

 1

10

89

42

Muligheter for å kunne påvirke selve driften av klinikken

10

34

56

36

Belønning av nytenkning og initiativ

 4

22

74

39

Konstruktiv anvendelse av min kompetanse

 1

 5

94

44

Gode arbeidsrelasjoner mel­lom kolleger

 1

 1

98

48

Høy faglig kompetanse blant kollegene

 2

13

85

41

Stilling på klinikk med minst 2 tannleger

 9

 8

83

43

Diskusjon

Et viktig funn er at studentene øns­ker å jobbe på et tettsted ­eller i nærheten av et. Mer enn to tredeler av studentene, uansett ­om de vil jobbe offentlig ­eller privat, øns­ker å jobbe i sent­rale kommuner. Arbeidssted nær oppvekststed var ­ikke viktig. Dette kan ­tyde på at det som til dels har blitt tolket som en vegring blant tannlegestudentene mot å jobbe offentlig, snarere er et uttrykk for at studentene ­ikke øns­ker å ta ledige stillinger i mind­re og ­ikke sent­rale kommuner. Dette er et fenomen som ­ikke kun gjelder yng­re tannleger, og det er av stor betydning for utviklingen av ­både offentlig og privat tannhelsetjeneste. I Den offentlige tannhelsetjenesten er det vans­ke­lig å besette ledige stillinger, spe­sielt på enmannsklinikker, og i den private sektor kan tannleger ­ikke få solgt sin praksis på mind­re steder.

Privat praksis velges stadig av de fleste og har stor relativ viktighet. I forhold til situasjonen på 1980-tallet er det likevel mange av tannlegestudentene nå som svarer at de vil jobbe offentlig. Svarene tyder imidlertid også på at ansettelse i Den offentlige tannhelsetjenesten kan ­være relativ kortvarig.

Den offentlige tannhelsetjenesten vil antakelig kunne rekruttere bed­re ved i høye­re grad å betjene befolkningen fra mer sent­rale klinikker, noe tannhelsetjenesten i flere fylker er i ferd med å ta konsekvensen av. Det synes også å være en stor ut­ford­ring for Den offentlige tannhelsetjenesten å legge forholdene til rette for mer stabile ansettelser, kontrakter ­eller arbeidsavtaler. Tannlegestudentene som øns­ker å jobbe offentlig, men kun midlertidig, vil kunne ombestemme seg hvis arbeidsforholdene leg­ges til rette i tråd med de ­unge tannlegenes ønsker. Resultatene tyder på at mange av de ­unge tannlegene ønsker varierte arbeidsoppgaver, fag­lige utfordringer, en god relasjon til arbeidskolleger og stor grad av innflytelse på beslutninger ­om drift av virksomheten. Alt sammen i tillegg til god lønn.

Den offentlige tannhelsetjenesten ble på 1960- og 1970-tallet bygget ut for særlig å betjene befolkningen i de små kommunene, og de offentlige klinikkene ble bygget nett­opp i disse kommunene. Sannsynligheten synes å være liten for at en nyutdannet tannlege i dag skal slå seg ned i en kommune, som er ­enda mind­re enn den hun ­eller han voks­te ­opp i. Det kan få betydning for ­om tannlegeutdanning i Tromsø på sikt kan øke rekrutteringen til Den offentlige tannhelsetjenesten særlig i utkantkommunene.

Det har tidligere vært stilt spørsmål ­om tannlegestudenter utgjør en selektert gruppe, i den forstand at de i høye­re grad enn ­andre søker selvstendighet i arbeidsutførelse og arbeidsmiljø, og i mind­re grad velger arbeidsfellesskap og gjensidig forpliktelse (9). En un­der­sø­kel­se foretatt blant studenter ved Handelshøyskolen (NHH) i Bergen i år 2000 kan kaste lys over dette (10). Studentene ved NHH vektla følgende ­fire hovedområder ved øns­ke ­om førs­te jobb: ut­ford­ren­de arbeidsoppgaver, individuelle utviklingsmuligheter, sosialt miljø og lønn og karrieremuligheter. ­Bare fem prosent kunne tenke seg å jobbe i offentlig sektor, hvilket var i tråd med hva tilsvarende studenter i 11 ­andre europeiske land svarte i samme undersøkelse. På spørsmål ­om mobilitet svarte NHH-studentene i gjennomsnitt at de ville bli 3,3 år hos førs­te arbeidsgiver, og 97 % ville skifte arbeidsgiver i løpet av fem år ­eller kortere. Det var in­gen kjønnsforskjeller. De bergenske og de europeiske studenter la størst vekt på at jobben byr på interessante arbeidsoppgaver, at det so­siale arbeidsmiljø er bra, at det er muligher for personlig utvikling og kompetanseutvikling, og at det er mye frihet i jobben. Viktig var også høy årslønn, god personalpolitikk, at virksomheten hadde et godt renommé, individuell og prestasjonsbasert avlønning, muligheter for å få rask forfremmelse, jobbtrygghet, fleksibel arbeidstid og muligheter for å få utenlandsopphold (10).

Av det ovenstående er det således grunn til å tro at tannlege­studenter tenker og planlegger som ­andre ­unge akademi­kere, bortsett fra at 45 % av tannlegestudentene faktisk kan tenke seg å jobbe i offentlig sektor. Ønsket ­om midlertidig ansettelse kan ­være en del av en tendens, men kan også skyldes at studentene vet at det er varierte arbeidsoppgaver i den offentlige sektoren, og at arbeid dér er en god anledning til å skaffe seg erfaring. Likevel tyder funnene på at Den offentlige tannhelsetjenesten har betydelige ut­ford­rin­ger når det gjelder markedsføring av sektorens potensielle attraktive og fleksible sider i rekrutterings- og ­ikke minst i stabilitetssammenheng. Mye tyder også på at ­både arbeidstakere og arbeidsgivere er i ferd med å bli mind­re trofaste enn før (10). In­gen av partene øns­ker å binde seg til rigide løsninger. Det vil medføre et mye større mangfold av løsninger ved ansettelser, inngåelse av kontrakter og samarbeidsløsninger mel­lom privat og offentlig sektor. Det kan bli vanskeligere å betjene en lokal befolkning på stedet, men befolkningen blir også mer mobil og setter pris på fleksibilitet, valgmuligheter og service. I følge Nordhaug (10) vil homo ludens erstatte homo oeconomicus. Praksis skal ­være lekende, lærerik, sosial, fleksibel og et skapende fellesskap. Det er mye å se frem til heldigvis.

English summary

Holst D, Skau I, Grytten J.

Plans and expectancies for job opportunities among final year dental students in Norway

776 – 80.

Vacancies positions in the Public Dental Ser­vice in Norway have raised the question of whether or not there is a shortage of dentists or of appropriate measures of financing and co-ordinating public and private dental services. The present study was undertaken in 2001 and 2002 among all dental students in their final year. Questions about plans for choice between public and private sector and expectations to working conditions and environment was asked by a questionnaire. Altogether 88 % returned the questionnaire. The results showed that nearly half of the students (45 %) wanted the first job to be in the public service. However, it was decisive for the students to have a job in or near a densely populated area. It was not important for the students to work near to where they grew up even though they themselves grew up in relatively large municipalities. It is therefore not surprising that remote positions in the Public Dental Ser­vice are vacant.

The students had clear expectations of their future work environment. They should aim for professionally stimulating, educative, socially and economically beneficial positions which also provide flexible opportunities.

Referanser

  1. Grytten J, Skau I, Holst D. Hvor skjevfordelte er tannlegene i Norge? Nor Tannlegeforen Tid 2002; 112: 172 – 7.

  2. Holst D, Grytten J. ­Ikke kun et spørsmål ­om å utdanne flere tannleger. Nor Tannlegeforen Tid 2001; 111: 571 – 2.

  3. Haugejorden O. Arbeidsmarkedsundersøkelse blant tannleger med norsk autorisasjon 1972 – 1975. I. Ventetid og alternativt arbeide før førs­te yrkesrelevante jobb. Nor Tannlegeforen Tid 1977; 96: 324 – 9.

  4. Haugejorden O, Bærum P. Arbeidsmarkedsundersøkelse blant tannleger med norsk autorisasjon 1972 – 1975. II. Fordeling etter stillingstype og ansettelsesforhold. førs­te og ­andre året etter autorisasjon. Nor Tannlegeforen Tid 1977; 96: 479 – 85.

  5. Haugejorden O. Arbeidsmarkedsundersøkelse blant tannleger med norsk autorisasjon 1972 – 1975. III. Antall stillinger siden autorisasjon, stillingssøkning og fremtidsplaner. Nor Tannlegeforen Tid 1977; 96: 523 – 9.

  6. Haugejorden O. Arbeidsmarkedsundersøkelse blant tannleger med norsk autorisasjon 1972 – 1975. IV. Geo­gra­fisk fordeling etter arbeidssted. Nor Tannlegeforen Tid 1978; 97: 277 – 82.

  7. Haugejorden O. Arbeidsmarkedsundersøkelse blant tannleger med norsk autorisasjon 1972 – 1975. V. En samlet vurdering av utviklingen fra 1972 – 1977. Nor Tannlegeforen Tid. 1978; 97: 313 – 8.

  8. Hofshagen OE, Haugejorden O. Arbeidsmarkedsundersøkelse for tannleger med norsk autorisasjon 1981 – 1985. Nor Tannlegeforen Tid 1987; 97: 584 – 92.

  9. Neverlien PO. Norges tannleger 1946 – 1967 samt odontologiske studenter 1. mars 1978. Tidsskr for samfunnsforsk 1979; 20: 154 – 60.

  10. Nordhaug O, Gooderham PN. Morgensdagens europeiske ledere. I: Brandi S, Hildebrandt S, Nordhaug O, red. Kompetansegullet @ det nye arbeidsliv. Oslo: Cappelen, Akademisk forlag; 2001.

Arbeidsmarked; Offentlig tannhelsetjeneste; Privatpraksis; Spørreundersøkelse; Tannhelsepersonell

Adresse: Professor Dor­the Holst, Sek­sjon for samfunnsodontologi, postboks 1052 Blindern, 0316 Oslo. E-post: dholst@odont.uio.no