Einar Hals

Professor, dr. philos. Einar Hals er død 95 år gammel. Med det er en av ­våre mest markerte og profilerte fors­kere i det 20. århundre gått bort. Et langt og rikt liv fylt til randen med fag­lige og ­andre in­ter­es­ser er forbi.

Han var født i Holmestrand i 1907, gikk på gymnaset i Drammen (Latinskolen) og tok tannlegeeksamen ved Statens Tannlegeinstitutt i ­Oslo i 1928, ­bare 21 år gammel. Han begynte som privatpraktiserende tannlege i Drammen samme år, og her arbeidet han helt ­eller delvis helt frem til 1959, ved siden av sin aka­de­mis­ke karriereutvikling. Som mange ­andre aka­de­mis­ke tannleger begynte han som klinisk lærer ved Norges Tannlegehøyskole i Oslo, først i protetikk, men se­ne­re i prekliniske fag som tannanatomi og histopatologi. Det var i de sistnevnte fagområdene han fikk sin forskningsmessige interesse, og etter et forskningsopphold i Malmö for å ­lære mer ­om histologiske teknikker, kom han med i det nyopprettede Odontologisk Forskningsinstitutt i ­Oslo under professor Nygaard-Østbys ledelse. Her fikk han etter hvert samarbeide med kjente fors­kere som Jens Wærhaug, Harald Løe, Tormod Mørch, Kåre Langeland og Harald Sand. I 1954 forsvarte han avhandlingen med tittelen «Fluorescence microscopy of developing and adult teeth» for den filosofiske doktorgraden i Oslo. Dette var starten på en lang og innholdsrik karriere som fors­ker og underviser i odontologi, med karies histopatologi som hovedemne, men også med en rekke beslektede emner der det var behov for hans kompetanse ihistologi, for eksempel tannutviklingsforstyrrelser.

Da fakultetet i Bergen ble etab­lert i 1962, var han en av nøkkelpersonene i oppbygningen av det fag­lige miljøet her, sammen med størrelser som professor Selmer-Olsen og tannlegesjef Jacob Ramm. Han hadde erfaring fra Århus, der han hadde vært i tilsvarende si­tua­sjon da tannlegehøyskolen der ble bygget. I Bergen var han professor og styrer for Institutt for kariologi og endodonti, og han var fakultetets dekanus i perioden 1964 – 66. Vi som den gang var studenter og ­unge kolleger, lærte ham å kjenne som en person med meget stor faglig autoritet, og dette var basert på den fag­lige grundighet som han utstrålte i alt han foretok seg, både i klinikk, forsk­ning og undervisning. Hans omgangstone var ganske formell, men det var en slik utstråling av vennskap og kollegialitet i hans ­måte å ­være på, at denne tonen ­bare understreket hans fag­lige integritet. Vi husker ham også som en glimrende festtaler som det alltid var ­like interessant og morsomt å ­høre på.

Da han som 70-åring gikk av med pensjon, var det en selvfølge for oss ­alle at hans fag­lige virksomhet ­ikke var over, fordi hans vitalitet og styrke nærmest virket upåvirket av alderen. Han arbeidet som professor emeritus her ved fakultetet i 11 år og opp­rett­holdt minst ­like stor forskningsmessig aktivitet som tidligere, helt frem til han forlot Bergen i 1989.

Hjemstedsadressen ble Jeløya i Moss, og også her fortsatte han sin produktive aktivitet, men nå var det mest av alt hobbyene ­sine han dyrket, og spe­sielt sin gamle lidenskap for latin. Han fordypet seg i stu­dier av språk med romansk bakgrunn, og i 1993 utga han boken med tittelen «Fra Churchill til Cicero», en ordbok med beskrivelse av spe­sielle ord av latinsk opprinnelse i språkene engelsk, fransk, spansk, portugisisk, ita­liensk og rumensk. Deretter begynte han på en selvbiografi med sin egen familie som viktigste målgruppe, og i 1999 fikk de overrakt en 150 siders bok med tittelen «Mine er­ind­rin­ger – En personlig reise gjennom størstedelen av det 20. århundre». Sønnen Terje Hals karakteriserer dette som et «gullkantet dokument» for familien.

Hvor mange fag­lige pub­li­ka­sjo­ner Hals utga i sin karriere er usikkert, men omfanget og betydningen kan illustreres ved at han fortsatt er blant de mest siterte nors­ke kariesforskerne i dagens internasjonale litteratur. Søker man i databasen PubMed på hans navn, kommer det ­opp 49 publikasjoner, men det er ­bare hans internasjonale merittliste etter 1965. Og ­ikke mind­re enn 26 av disse artiklene er pub­li­sert etter han gikk av med pensjon!

Svært mange nors­ke og uten­land­ske kolleger har vært studenter og forsk-ningsstipendiater under Einar Hals, og vi vil minnes ham som en av vår tids aller størs­te intellektuelle profiler blant nors­ke tannleger.

dekanus,Det odontologiske fakultet, Bergen