Presidenten har ordet Når ulykken er ute Alle foreldres skrekk; en varm sommerkveld og ungdom som freser av sted i en båt med motor på størrelse med overmotet. For all del – de var nok ikke direkte uforsiktige, alle hadde vest og jernstaken skulle være passert. Men farten var bare litt redusert, i tråd med tvilen …. Les artikkel
Fagartikkel Se opp for lys fra herdelamper Bruken av lysherdende tannrestaureringsmaterialer har økt, og med den, anvendelsen av herdelamper. Det er variasjoner i lampenes fysiske karakteristika som bølgelengdeområde og lysintensitet, men felles for mange lamper er at intensiteten har økt sammenlignet med tidligere versjoner av samme fabrikat. Reflektert lys fra det belyste området vil kunne skade øynene. Vi har beregnet hvor lenge personer kan utsettes for slikt lys før man når anbefalte eksponeringsgrenser. Det viser seg at grensen blir nådd i løpet av kort tid, som regel raskere enn den tid som går med til å legge én fylling. Enhver direkte bestråling av øynene som kan skje ved uhell vil dessuten gi umiddelbar skade. Les artikkel
Fagartikkel Forandringer i ansikt og okklusjon fra 23- til 34-årsalder En longitudinell undersøkelse på et materiale av norske odontologistudenter og tannleger viser at forandringer i tannbuene og ansiktet ikke stopper ved 20-årsalderen slik mange regner med. Det ble funnet økende plassmangel etter den alderen hvor 3. molar vanligvis har eruptert, og etter den tid hvor en vanligvis regner veksten for avsluttet. Forandringen er særlig merkbar i underkjevens front. Tannbuene blir bredere i molarregionen i begge kjever og smalere i hjørnetannsområdet i underkjeven både hos kvinner og menn. Underkjeven hos kvinner svinger nedover og bakover. Både den fremre og den bakre ansiktshøyden øker hos begge kjønn. Økningen er større hos kvinner enn hos menn, og størst i fremre del av ansiktet. Hos begge kjønn skjer det en lengdeøkning av underkjeven. Bløtvevet under nesen blir litt tynnere hos kvinner, mens menn får tykkere bløtvev på underkjeven. Les artikkel
Fagartikkel Avbrutt odontologistudium i Oslo, omfang og årsaker Det odontologiske fakultet i Oslo innførte i 1996 en ny studieplan basert på problembasert læring og full integrering med medisinstudiet de første 3 semestrene. Frafallet fra studiet ser ut til å bli noe høyere i de første fem år av den nye studieplanen i forhold til den siste femårsperioden av den gamle, ca. 21 mot 15 prosent. Når det gjelder årsaker til studieavbrudd, er likheten i begrunnelsen mellom studentene i de to studieplanene større enn forskjellene: I begge tilfeller utgjør avskalling til medisin en hovedårsak, idet over 50 prosent av de som sluttet gikk over til medisinstadiet. En rekke andre faglige, pedagogiske og personlige forhold som ikke er spesielle for odontologi, spiller imidlertid også en viktig rolle. Avskallingen til medisin er heller ikke større enn tidligere. Frafallet i den nye studieplanen skjer i alt vesentlig i de første semestrene, der tilhørigheten til odontologi kan være utydelig og fravær av odontologiske rollemodeller gjør seg gjeldende. En mindre gruppe studenter oppgir utilfredshet med undervisningsmetodikken basert på problembasert læring (PBL). Les artikkel
Kasuspresentasjon Bakterielt plakk på gingiva En 16 år gammel jente oppsøkte meg på grunn av hvitt belegg på tannkjøttet i overkjeven (Fig. 1). Pasienten kunne opplyse at selv om belegget ble fjernet ved børsting, oppstod det igjen etter mindre enn et døgn. Belegget ga for øvrig ingen symptomer. Les artikkel
Aktuelt Tjenestekvalitet granskes i Oppland Siden høsten 2000, da fylkeslegen i Oppland tok initiativ til tilsyn med tannlegenes kvalitetssystemer i forhold til tjenester, har etter hvert 17 små og store private praksiser i fylket vært gjenstand for systemrevisjon. Det vil si at det har vært gjennomført tilsyn med at de helsetjenestene som utføres er i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Denne typen kvalitetssystem må ikke forveksles med det som handler om helse, miljø og sikkerhet (HMS). Så langt viser gjennomgangen i Oppland at skoen trykker mest ved journalføring. Les artikkel
Aktuelt Storebror ser ikke alt lenger Tidligere ble alle dentale materialer på det norske markedet testet mot internasjonale standarder og NIOM var en slags storebror som så alt. For fire år siden kom en dramatisk endring, da EUs nye direktiver for medisinsk utstyr trådte i kraft. Siden 1998 er det CE-merking som betegnelse for en europeisk godkjenning som gjelder. At et produkt har CE-merking vil ikke si mer enn at produktet tilfredsstiller absolutte minimumskrav for å komme på markedet i hele Europa. NIOM har fått en ny rolle og Helsemyndighetene har overtatt ansvaret for markedsovervåkingen. Les artikkel
Aktuelt Tannbehandling for institusjonspasienter – hvilken lov gjelder? Under fjorårets representantskap i NTF satte Lise Thaulow Eidsgaard søkelyset på en problemstilling som var ukjent for de fleste. Alle vet hvilke rettigheter gruppe c i lov om tannhelsetjenesten har. Mindre kjent er «vederlagsforskriften» som sier at beboere som oppholder seg på institusjon og betaler vederlag, skal få dekket utgifter til nødvendig tannbehandling. Hun viste til tilfeller i Oslo der kommunen i ettertid hadde dekket utgifter til behandling hos privat tannlege. – Dette forholdet skaper et etisk dilemma for tannleger ansatt i Den offentlige tannhelsetjenesten når de skal gi informasjon til sine brukere, sa Eidsgaard. Les artikkel
Aktuelt Samtale savnes Får du kontakt, synes du, med kolleger og pasienter? Og hva med de hjemme? Eller lengter du etter samtalen? Sånn som Elias Rukla i Dag Solstads roman Genanse og verdighet. Han kommer til landsmøtet, både Elias Rukla og skuespilleren Kai Remlov, sammen med psykolog Sissel Gran og konsulent Odd Sollien. I sommer hadde de sitt første møte, på Theatercafeen i Oslo. Der fant de tonen – og flere fellesnevnere. Det kan bli både tale og samtale i et par–tre timer en oktoberlørdag i Oslo etter det. Og i beste fall vil tilhørerne kunne bli seg litt mer bevisst sine egne samtaler, med sine. Og vi bare sier det først som sist: Her nytter det ikke å oppføre seg som man pleier på landsmøtet; å løpe ut og inn og smelle med dører. Her sitter man på plassen sin til alt er over. Det vil falle helt naturlig. Les artikkel
Samfunnsodontologisk forum Offentlig tannhelsetjeneste: fra riksvei til ulike fylkesveier Tiden er moden for å få realisert forslag som har ligget der i tre – fire år fordi kriseforståelsen nå er kommet opp på høyt politisk nivå, sa avdelingsdirektør Kjell Røynesdal i sitt innledningsforedrag på Samfunnsodontologisk Forum i Arendal om situasjonen i offentlig tannhelsetjeneste. – Helseministeren kan ikke overleve denne perioden uten å foreta seg noe, sa han også. Les artikkel
Kommentar og Debatt Tannlegeutdanning i Tromsø, kvalitet og distriktspolitikk I behandlingen av forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2002 går regjeringen inn for: «en opptrapping av utdanningskapasiteten i odontologi i årene fremover og prioritering av tannlegeutdanning i Tromsø» (1). Dette har fått støtte av et flertall i Stortinget. Foreløpig følger det ikke penger med vedtaket, men det er en forutsetning at dette bevilges over neste års statsbudsjett. Les artikkel
Notabene Tannrestaureringsmaterialer I fellesferien sendte Sosial- og helsedepartementet forslaget til «Retningslinjer for bruk av tannrestaureringsmaterialer» på høring. Høringsfristen er satt til 1. oktober, og hovedstyret vil innhente synspunkter fra lokalforeningene før vi avgir uttalelse. Vi er bedt om, spesielt, å vurdere de tannhelsemessige konsekvensene samt kostnadene for tannhelsetjenesten. Les artikkel
Notabene Lønn for statsansatte tannleger Med virkning fra 1. august økes lønningene for en rekke statlige stillinger. I Forsvaret får alle garnisonstannleger og klinikksjefer 2 lønnstrinn. Minstelønnen for disse stillingene er hevet til hhv. ltr. 50 og 52 (kr 343 600 og 355 900). Ved universitetene får alle instruktørtannlegene (st. kodene 1015 og 1353) 3 lønnstrinn. Minstelønnen for instruktørtannlege med godkjent spesialitet er nå ltr. 50. For «vanlige» instruktørtannleger er minstelønnen økt til ltr. 49. Avdelingstannleger (st.kode 1260) får 1 lønnstrinns tillegg. Endringene fra 1. august kommer i tillegg til det generelle lønnstillegget på ca. 3 prosent fra 1. mai. Lønnsoppgjøret i staten har hittil gitt mange av NTFs medlemmer en lønnsøkning på 6 til 9 prosent. I kroner tilsvarer dette 22 000 – 28 000 per år. Les artikkel
Notabene «Håper jeg har klart å slutte å røyke neste gang jeg sitter her.» Spør tannleger sine pasienter om de røyker og informerer dem om helsefordeler? Foreløpige tall fra spørreundersøkelsen om tobakksforebygging blant norske tannleger og tannpleiere i februar 2002 viser at nærmere 60 % av tannlegene spør voksne pasienter uten tobakksrelaterte skader om de røyker. Hvis pasienten slike skader, spør 97 % av tannlegene om røyking, og 90 % informerer om helsefordeler når de vet at pasienten røyker. Resultatene fra undersøkelsen blir presentert både i foredrag under landsmøtet og i Tidende. Les artikkel
Notabene Ikke fjern amalgamfyllinger, oppfordrer American Dental Association Tidsskriftet The Lancet (1) skriver i sin utgave fra 3. August 2002 om mediekampanjen som The American Dental Association (ADA) nylig har startet. Her fraråder ADA pasienter som har amalgamfyllinger å fjerne disse. De fraråder også leger og tannleger å tilrå slik behandling (2). Les artikkel
Notabene Tannlegeutstyr fra Sør til Sør A Better Life Foundation får tannlegeutstyr i gave fra Dental Sør AS til sitt dagsenter for funksjonshemmede i Ouagadougou. I juni mottok presidenten i A Better Life, Hans Høegh, den gode nyheten fra Dental Sørs Knut Strand og Jens Petter Fallet, mens de alle var i Oslo, og de gikk straks i gang med å studere og forklare monteringsbeskrivelsen for utstyret. Les artikkel
Notabene Tannlege blir rådmann i Mandal Tidligere fylkestannlege og fylkeshelsesjef i Finnmark og Vest-Agder, tannlegen Erik Hillesund, ble ansatt som rådmann i Mandal den 20. juni. Rådmannsstillingen er en åremålsstilling på seks år, og Hillesund tiltrer senest 1. oktober i år. Les artikkel
Minneord Arne Fredrik Ruud En foregangsmann innen kjeve- og ansiktsradiologien, professor emeritus Arne F. Ruud, er gått bort, 89 år gammel. Han hadde et rikt intellekt og utdannet seg både til tannlege (cand. odont. 1937) og lege (cand. med. 1942) i Oslo. Til odontologisk embetseksamen var han en av de svært få som fikk innstilling til Kongen for fremragende eksamensresultater. Kanskje ikke uventet, da han hadde et velutviklet konkurranseinstinkt. I perioden 1937 – 42 var han tannlege ved Rikshospitalet og i 1943 – 45 var han tannlege og lege ved ØNH-avdelingen ved Dikemark sykehus. I perioden 1946 – 51 arbeidet han først ved Radiumhospitalet, deretter ved Ullevål sykehus, Røde Kors klinikken, Aker sykehus og igjen ved Ullevål sykehus, for å få sin medisinske spesialistutdannelse. Les artikkel
Boknytt Basal sundhedsvidenskabelig statistik – begreber og metode Odontologisk virksomhet skal være forskningsbasert eller bygge på etablert og akseptert praksis, men en konstant strøm av forskningsresultater og annen informasjon gjør det vanskelig å avgjøre hva som til enhver tid er god praksis. Skal man følge med i utviklingen av nye materialer og behandlingsmetoder, må man kunne vurdere kvaliteten på det som presenteres i fagtidsskrifter og andre medier. En viktig del av en slik kvalitetsvurdering består i å bedømme studiedesign, statistiske metoder og tolkningen av funnene. Selv om det finnes en rekke lærebøker i statistikk for helsepersonell, har det hittil vært vanskelig å finne en bok som dekker tannhelsepersonellets basale kunnskapsbehov. Les artikkel
