Øk grunnutdanningen i Oslo og Bergen – frisk debatt om etterutdanning

NTFs høyeste politiske organ er preget av engasjerte tillitsvalgte og mye saklig, konstruktiv diskusjon. Slik var det i hvert fall nå sist der NTFs fremtidige etterutdanningsvirksomhet sto høyt på dagsordenen, sammen med utdanningssaken, som dreier seg om Tromsø eller ikke. Landsmøtelokalisering og NTFs øvrige arbeidsprogram kalte også mange til talerstolen 23. og 24. november på Gardermoen. Denne gang skulle representantskapet også forestå valg til hovedstyre og andre sentrale verv, slik det er hvert annet år. Litt valgkamp ble det også, men valgresultatene ga ikke de store overraskelser, der en nesten skamrost – men ikke oppskrytt – president ble gjenvalgt for to nye år.

Vi i Nordmøre og Romsdal bryter bare de lovene vi må bryte, mente Stein Stokstad, mens Siv Lilleholt i debatten om etterutdanning understreket at pasienten faktisk er en del av munnen.

Kvinnene utgjorde førtifire prosent av de stemmeberettigede på årets representantskapsmøte. Her representert ved Karin Holmgård Valle og Berit Lund-Andersen fra Haugaland Tannlegeforening.

Inger-Lise Mathiesen og Per Christian Prøsch, begge fra Oslo Tannlegeselskap, deltok aktivt i debatten med til dels kritiske kommentarer, og sistnevnte antydet også at det kunne være ønskelig med en «yngre tannlegers forening».

NTFs fremtidige etterutdanningsvirksomhet

Med utgangspunkt i rapporten «Etterutdanning i og for framtida», var det lagt opp til en bred debatt rundt NTFs etterutdanningsvirksomhet i representantskapet. Man diskuterte både Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning (TSE) helt konkret, og mer generelle aspekter ved etterutdanning, som for eksempel obligatorikk; en språklig nyvinning som flere smattet litt ekstra på under debatten.

TSE, omtalt som flaggskipet – med assosiasjoner til Titanic, ble viet noe ekstra oppmerksomhet i og med den etter hvert kjente, men ikke desto mindre kjedelige historien om et kurs, eller gjerne modul, som skulle vært arrangert i Østfold nå på nyåret, men som er blitt avlyst. Dette til tross for stor oppslutning og 60 påmeldte deltagere. Årsaken til avlysningen ligger på arrangørsiden sentralt, og er noe NTFs sekretariat tar på sin kappe.

Hovedstyrets Jan-Henrik Andersen erkjente i sitt innlegg at sekretariatets fagavdeling ikke har nok ressurser, og lovet på vegne av NTF å ta ansvar for overholdelse av tidsfrister i fremtiden. Professor Pål Barkvoll fra fakultetet i Oslo ga forsamlingen en overbevisende innføring om undervisningsopplegget i TSE – og startet med det TSE-debatten i en nødvendig positiv ånd.

Debatten dreide seg ellers om hvorvidt etterutdanningen bør være obligatorisk og eventuelt hvilken instans som ville være den rette til å bestemme innføringen av det; myndighetene eller NTF.

Og hvor mange timer kan man egentlig forvente at folk vier til etterutdanning? 40 timer i året? Alt for mye sa noen, mens andre mener at det er det minste man kan forlange. Og hvorledes vekter man etterutdanning? Eller gjør man det i det hele tatt? Fortsatt henger mange ubesvarte spørsmål i luften. Det viktigste er vel at de er luftet – så får de plukkes ned og besvares formelt etter hvert som tiden viser seg moden.

Representantskapet vedtok enstemmig hovedstyrets forslag om å ta rapporten om NTFs fremtidige etterutdanning til etterretning og slutte seg til de forslag som er fremmet. Hovedstyre og fagnevnd anmodes med dette om snarest mulig å iverksette de tiltak som er påkrevet for å gjennomføre følgende forslag:

Rapporten konkluderer med at TSE skal ligge i bunnen for NTFs etterutdanningsvirksomhet og utgjøre det sentrale elementet. Det heter videre at TSE skal utvides til fem fagmoduler som skal iverksettes i full skala i løpet av 2003, der intensjonen er å fortsatt utvikle TSE som om det skulle vært obligatorisk. Utvalget mener det ut fra den foreliggende situasjon er nødvendig med minst fire årsverk i sekretariatets fagavdeling og at det bør være et mål å øke ressurstilgangen ytterligere i fremtiden.

Utvalget foreslår ingen vesentlige endringer av fagprogrammet ved landsmøtene, men anbefaler at fagnevnden gjør forsøk på å desentralisere augustkursene i det man mener at fagnevndens arbeid på denne, og andre måter, i større grad bør komme lokalforeningene til gode.

NTFs første kvinnelige ordfører, Torunn Lindland Gaarden, styrte debatten på stø fot og med fast hånd, og hadde god sekretærhjelp i NTFs advokat, Knut Kjølstad.

Landsmøtelokalisering

Og a propos landsmøtene. Selvsagt kom det en runde om hvor i verden de bør arrangeres – så til de grader til det kjedsommelige at Turi Kvassnes, Bergen Tannlegeforening, fikk mugg rundt hypofysen et sted. Saken er om møtene alltid skal være i Oslo – eller av og til også i den såkalte provinsen. Da mener man Bergen og Stavanger og kanskje Trondheim og Tromsø. Det gikk da veldig bra i Bergen sist – det er alle enige om. Og representantskapet vedtok også at landsmøtet 2006 skal være i Stavanger, mens Oslo blir vertskap i 2004 og ’05, som i 2002 og ’03.

Øk grunnutdanningen i Oslo og Bergen

Atter en gang, i diskusjonen om NTFs arbeidsprogram, viet man mest tid til hvor tannleger skal utdannes, og fremfor alt drakampen om Tromsø. NTF-systemet har sluttet lojalt opp om kompromissvedtaket som sier at man skal gå inn for en delt løsning, der det er mulig å ta preklinisk utdanning i Tromsø, for så å fortsette studiene i enten Oslo eller Bergen. Etter hvert som politikerne aldri får bestemt seg, og man føler seg mer og mer uvel med å argumentere for NTFs kanskje bastardaktige standpunkt, ba hovedstyret ved presidenten, om et nytt vedtak i saken, og representantskapets tilslutning til ett av de to følgende forslag:

Enten går man for fullt inn for full utdanning i Tromsø så snart som mulig. Eller man går inn for det mer nyansert fremstilte forslaget som går ut på å øke studenttallet i Oslo og Bergen med ca. 30 totalt. Dette på følgende premisser: Det skal være økte praksisperioder i distriktene hos kvalifisert personell knyttet til universitetene, studentene skal kvoteres etter distriktsbehov. Det skal satses på et pilotkompetansesenter i Tromsø i tillegg til økt satsing på spesialist-/dobbeltkompetanse.

Dekanene ved fakultetene i Oslo og Bergen, Hans R. Haanæs og Kjell Bjorvatn, kom med vektige innlegg og bygget godt oppunder representantskapets ikke overraskende avgjørelse om å gå inn for å skrinlegge Tromsø og heller satse på å øke grunnutdanningen i Oslo og Bergen.

– Vi er faktisk best stilt av alle de nordiske landene når det gjelder rekruttering til de vitenskapelige stillingene. Og da kan man lett tenke seg hvor enkelt det vil bli å få lærere og fagfolk fra våre naboland til ledige stillinger hos oss eller til en ny utdanning i Tromsø, sa dekanus ved Det odontologiske fakultet i Oslo, Hans R. Haanæs.

Arbeidsprogrammet 2002 – 03

NTFs arbeidsprogram for øvrig ble ikke vesentlig endret fra hovedstyrets fremlagte forslag (se Tidende nr. 14, 2001) og ble enstemmig vedtatt med de justeringer og tilføyelser som kom frem under debatten. Men diskusjonen rundt de ulike punktene resulterte som vanlig i flere oversendelsesforslag til hovedstyret.

PTE-formannen, Ulf Svensen, overleverte f. eks. «PTEs tanker ved overgangen til en ny struktur», mens Turi J. Kvassnes, Bergen Tannlegeforening, var opptatt av at ikke-medlemmer betaler for lite på NTFs arrangementer og kurser, og hun foreslo en dobling av kursavgiften. Dette var det imidlertid allerede gjort noe med på hovedstyrets møte dagen i forveien, kunne hovedstyremedlem Trond Grindheim fortelle.

Kjetil Reppen, Oslo Tannlegeselskap, gikk inn for 50 prosent reduksjon i medlemskontingenten for stipendiater ved de to odontologiske fakultetene, mens Lise Thaulow Eidsgaard, også hun fra Oslo, som oppfølging av «skattesaken» ba NTF bidra til at holdninger og etikk blir et fast innslag på møter i «Næringpolitisk forum».

Thaulow Eidsgaard, som ved mange tidligere anledninger har talt varmt for å bedre og sikre institusjonspasientenes rettigheter, var denne gangen oppgitt over situasjonen slik den har utviklet seg for disse pasientene, ikke minst på hennes egen arbeidsplass i Oslo kommune. Hennes oversendelsesforslag til arbeidsprogrammets punkt om Tannhelse og samfunn lød som følger: «NTF vil i lys av tannhelsetjenestelovens forskrift og «vederlagsforskriften» bidra til en klargjøring av institusjonspasientenes reelle rettigheter til dekning av tannbehandling i offentlig eller privat regi; at forholdene legges til rette for realisering av tannpleierettighetene og at den nødvendige informasjon om dette blir gitt til tannhelsepersonell, brukere og institusjoner».

Trygderefusjoner opptok naturlig nok mange, og Dagfinn Nilsen, representant fra Norsk Forening for Oral Kirurgi og Oral Medisin, ba hovedstyret arbeide for en gjennomgang av eksisterende trygderefusjoner, både når det gjelder innhold og beløp. Videre at stønad til rehabilitering bør sees på uavhengig av de diagnoser som har ført til rehabiliteringsbehovet, og sist, men ikke minst, at behandlingen må kunne gjøres av spesialister i kirurgi utenom sykehus og de to odontologiske fakultetene.

Trygd var også tema for forslaget fra Ellen C. Haagensen, Østfold Tannlægeforening. Hun ønsket at NTF skal «påvirke til effektivisering og raskere behandling av trygdesaker», mens Bjørn Mork Knutsen, Østfold, ba hovedstyret arbeide for å opprette et felles nasjonalt råd for spesialistutdanning av tannleger.

Det siste oversendelsesforslaget kom fra Kari Odland, PTE-styret. Hun var opptatt av at reglene for utgiftsføring av tannbehandlingskostnader på selvangivelsen må bli praktisert likt over hele landet.

Tannhelsetjenestens forankring

Denne saken ble også debattert, og de aller fleste som uttalte seg, gikk inn for statlig forankring av Den offentlige tannhelsetjenesten. Saken skal imidlertid nå ut på ny høring. Sosial- og helsedepartementet har tidligere antydet at et høringsnotat skulle sendes ut rett etter valget i høst, og siden har ingen sett noe til det. Særlig ikke etter at datoen ble konkretisert til 5. november 2001. Hvis en eventuell endring skal kunne tre i kraft fra og med 1. januar 2003 begynner det å haste med denne saken.

Praktisk talt hele tannhelsetjenesten går inn for statlig eierskap og regionale tannehelseforetak. NTFs hovedstyre vil behandle saken og legge opp videre strategi, i sitt første møte den 15. januar.

Kontingenten

Medlemskontingenten ble hevet fra kr 4100 til kr 4350. Økningen er imidlertid ikke reell, da ervervsgruppenes kontingent er blitt lagt inn i beløpet som medlemmene skal betale i 2002. For øvrig var det ingen kommentarer verken til regnskapet eller budsjettet på dette årets representantskapsmøte.

Tekst og foto:
Ellen BeateDyvi 
og
GudrunSangnes