Prostaglandinsyntese og ampicillin

Prostaglandiner er blant kroppens viktigste regulatorer og de medvirker i en rad funksjoner, som f. eks. ulike muskelaktiviteter. Ampicillin blir ofte brukt profylaktisk ved fare for for tidlig fødsel. I tillegg til en eventuell antibakteriell effekt, har man ment å observe at svangerskapet blir forlenget, uten at man har hatt noen forklaring til dette. I en nylig publisert artikkel ble det påvist at ampicillin påvirker frigjøringen av prostaglandin E. Dermed kan mange funksjoner, som avslapning av muskler, påvirkes (3).

Karnitin og pivalinsyre

Karnitin er et viktig stoff i kroppen vår. Det hjelper til med energiomsettningen i muskelvev, ikke minst i hjertemuskulaturen. Kan antibiotika påvirke denne funksjonen? Indikasjoner på at så kan skje, ble funnet ved en ren tilfeldighet. For noen år siden ble to søsken innlagt på et sykehus i Göteborg for uttalt trøtthet (4). Anamnestisk kom det fram at de hadde fått gjentatte kurer med et peroralt betalaktamantibiotikum for angivelige infeksjoner. Midlet var tilkoblet en pivalinsyreester som ble avspaltet i kroppen og utskilt i urinen. Ved en tilfeldighet målte man karnitinmengden i serum hos disse barna, og den var meget lav. Kompletterende undersøkelser viste at pivalinsyren ble utskilt i urinen koplet til karnitin. Dermed sank kroppens beholdning av karnitin; konsekvensen ble bl.a. trøtthet. Dette gav støtet til intensiv forskning i forbindelse med antibiotika koplet til pivalinsyre. Undersøkelsene viste at pivalinsyre tenderer til å senke karnitinmengden, først i serum og senere i vev (SEDA-14,-15,-16) (2, 5).

På verdensbasis er det atskillige perorale antibiotika som inneholder pivalinsyre, men i Norden dominerer to preparater, nemlig pivampicillin (Pondocillin®) og pivmecillinam (Selexid®). Et naturlig spørmål vil være: Til hvilke pasienter bør man ikke gi slike preparater? Jeg tillater meg å sitere fra en oversiktsartikkel i SEDA-19 (2): «In conclusion, antibiotics esterified with pivalic acid should be avoided in all patients who require long-term antibiotics, especially if there is heart disease…. Short-term treatment in otherwise healthy individuals does not seem to carry any risk, with one possible exception, patients with a demand for very heavy physical work, such as top athletes who should not take drugs containing pivalic acid». Disse forslagene til begrensninger i forskrivning av pivalinholdige antibiotika skulle være lett å forholde seg til for de fleste av oss.

Mannlig infertilitet

Det er selvfølgelig ingen frivillige, prospektive studier hvor man har studert den anti-fertile effekten av antibiotika på menn. Foreliggende data er hentet dels fra dyrestudier, men også fra studier in vitro (SEDA-16) (2).

Betalaktamantibiotika – Denne gruppen blir vanligvis antatt ikke å ha noen innvirkning på mannlig fertilitet, men det finnes dyreeksperimentelle data som viser at flere av midlene kan gi nedsatt spermieproduksjon.

Tetracykliner – Denne gruppen anvendes ofte i behandling av mulige infeksjoner som årsak til infertilitet. Men det er vist at midlene påvirker både nydannelse og bevegelighet av spermier. Det er derfor ikke urimelig at «it is likely that the beneficial effects of treatment of men with an infectious etiology for infertility may actually reflect a balance between the beneficial effects of eradication of infection and pyospermia versus the probably temporary negative effects of tetracyclines on spermatozoal functions» (9). Det er blitt hevdet at doksycyklin bør brukes framfor andre tetracykliner (10).

Makrolider – Denne gruppen kan også påvirke både nydannelse og motilitet av spermier. Som ved tetracyklinene kan det være en balanse mellom en gunstig anti-infeksiøs effekt og en skadelig antispermal effekt. For både tetracykliner og makrolider gjelder det at de ikke bør brukes som langtidsbehandling om pasienten har infertilitetsproblem.

Ved gjennomgang av andre grupper av antibiotika kan man finne rapporter om at de fleste midlene kan påvirke enten spermiemotilitet eller spermienydannelse. Hittil er det ikke kommet noen rapporter om slike effekter av fluorokinoliner. Men i en studie ble det vist at ett slikt middel, norfloxacin, gitt til gravide rotter, førte til en dose-avhenging DNA-skade i raskt delende celler (tarmceller) hos fostrene (11). En funksjonell aktiv mannlig testis inneholder et betydelig antalll celler som deler seg raskt. Men så vidt jeg vet, foreligger det ingen publiserte data om at fluorokinoliner påvirker disse cellene.

Selv om det er relativt få kliniske rapporter om antibiotikas innvirkning på mannlig fertilitet, er det ikke dermed sagt at problemet er lite. Det er all grunn til å huske at man hadde brukt sulfasalazin i 40 år før en kausal sammenheng mellom midlet og oligospermi ble fastslått.

Kvinnelig infertilitet

I tillegg til en eventull påvirkning av eggnydannelse, kommer muligheten for at antibiotika kan påvirke omsetningen av østrogen og andre kjønnshormoner som har en enterohepatisk sirkulasjon (SEDA-8,-13) (2). Disse effektene er antatt å gå via en påvirkning av tarmfloraen. Kjønnshormonene utskilles til galle som konjugater. I tarmen vil mange bakterier både kunne dekonjugere og omdanne hormonene til derivater som både kan ha nedsatt absorpsjon og nedsatt hormoneffekt. Dette vil kunne påvirke den normale hormonbalansen og også effekten av hormonholdige p-piller (SEDA-24) (2).

Blødninger

Mange antibiotika kan gi blødninger, og mekanismene kan være både via en effekt på blodplatene og en effekt på humorale koagulasjonsfaktorer (SEDA-18) (2). I en undersøkelse som omfattet over 1500 pasienter fant man blødningsforstyrrelser hos nesten 5 %, og 8 av de 10 mest involverte antibiotika tilhørte gruppen betalaktamer (12, 13). Det er således all grunn til å ta pasientens opplysninger om eventuell økt blødning fra tannkjøttet under en pågående antibiotikakur som en viktig informasjon.

Smak- og luktesans

Slike forstyrrelser er langt vanligere enn man vanligvis antar (SEDA-19) (2). Selv om disse symptomene er forbigående og ikke livstruende, er det all grunn til at både tannleger og leger «should become more aware of these disorders, and it is important that they recognize that these symptoms should not be trivialized and that they influence patient well-being in a manner that is clinically and emotionally relevant (SEDA-19) (2)

Granulocytter

Mange antibiotika påvirker ikke bare bakterier, men også hvite blodlegemer, både kvantitativt (ofte ved neutropeni) og kvalitativt (nedsatt kjemotaksi og/eller fagocytose). Disse viktige spørsmålene er blitt belyst i flere oversiktsartikler (SEDA-13) (2).

Som nevnt tidligere har jeg bare gitt noen få eksempler på hvorledes antibiotika kan påvirke kroppens celler og funksjoner. Jeg har med vilje ikke omtalt tetracykliner og påvirkning av kalsifiseringen, da dette er velkjent for alle tannleger. En påvirkning av oss – og ikke mikrobene – kan gi både uvanlige og uventede symptomer hos pasienten. Et godt råd er å alltid ta pasientens observasjon alvorlig. Historien er full av eksempler på at pasientens observasjoner var riktige, mens tannlegens eller legens forklaring til plagene ofte var mangelfulle eller direkte feilaktige.