Faktiske og ønskede arbeidsforhold i Den offentlige tannhelsetjenesten i Østfold

Dorthe Holst, Jostein Grytten og Knut Berge

Faktiske og ønskede arbeidsforhold i Den offentlige tannhelsetjenesten i Østfold

Tilfredsstillende arbeidsforhold er viktig for rekruttering og stabilitet i Den offentlige tannhelsetjenesten. Våren 2000 ble det foretatt en anonymisert spørreskjema- undersøkelse blant alle offentlig ansatte tannleger i Østfold. Av 50 tannleger svarte 49. Spørreskjemaet var utarbeidet ved Seksjon for samfunnsodontologi, Universitetet i Oslo. Generell arbeidstilfredshet og tilfredshet med faktiske arbeidsforhold ble kartlagt. Det ble også stilt spørsmål om ønskede arbeidsforhold. Fire av ti tannleger var tilfreds eller meget tilfreds med nåværende stilling. De yngste tannlegene var mer tilfreds enn de eldre. Hver femte tannlege var lite tilfreds. Det var stor forskjell mellom faktisk og ønsket lønn og arbeidsmengde. Tannlegene var fornøyd med friluftsbetingelsene der de bor, men score for ønskede arbeidsforhold viser at dette er mindre viktig. Det var lite viktig at jobben er i området hvor tannlegen er født og oppvokst. Ved omstilling i offentlig tjenesteproduksjon er det viktig at endringene skaper både trivsel og effektivitet.

Offentlig tannhelsetjeneste har en lang historie i Norge. Som første land i Norden påla skoleloven i 1917 bykommunene at det skulle gis skoletannpleie til barn. Med lov om folketannrøkt i 1948 tok regjeringen i bruk et styringsinstrument som gjennom sentral godkjenning og bevilgning av penger til offentlige stillinger kunne spre tannleger til offentlige oppgaver i de strøk av landet som trengte det mest. I 1984 ga lov om tannhelsetjenesten fylkene mulighet for å koordinere en fleksibel bruk av tannhelsetjenestens ressurser for å gi befolkningen et hensiktsmessig tilbud av tjenester. Denne offentlige tjenesteproduksjon har hatt følgende karakteristika: Tilbudet til målgruppen er universelt; det gjelder alle i målgruppen. I takt med kunnskapsutviklingen har tilbudet endret innhold fra hovedvekt på reparativ til forebyggende, og nå også helsefremmende virksomhet. Personellet er ansatt på fastlønn, med faste arbeidstider, og virksomheten er mål- og budsjettstyrt. Man kan si at offentlig tannpleie er en tredjepartfinansiering som er sterkt strukturert og regulert i forhold til målgruppen. Full offentlig finansiering av tilbudet om tannbehandling ble koblet til regulerte arbeidsbetingelser. Dette har vært det sentrale element i den nordiske modellen i motsetning til finansiering i andre vesteuropeiske land. Tredjepartfinansieringen i disse land ble tilbudt som refusjon av utgifter til tannbehandling hos privatpraktiserende tannleger.

I løpet av 1980- og 1990-årene ble målene for den offentlige tjenesteproduksjon nådd. Lovens målgrupper fikk et systematisk tilbud og tilsyn og nødvendig behandling. Slutten av 1990-årene og begynnelsen av 2000-tallet har i tannhelsetjenesten, som i andre tjenesteområder, vært preget av rekrutteringsproblemer. Utilstrekkelig lønn og sterk regulering av arbeidsforhold har vært fremmet som viktige årsaker (1–2). Med denne bakgrunn har vi i samarbeid med Den offentlige tannhelsetjenesten i Østfold foretatt en undersøkelse for å belyse tannlegers synspunkter på ulike sider av arbeidet i Den offentlige tannhelsetjenesten.

Misnøye med arbeidsforhold er et kjent fenomen, som dels kan forklares av typen arbeid, av organiseringen av arbeidet og av lønnsforhold. Når det foretas undersøkelser av arbeidstakeres vurdering av arbeidsforhold, er det viktig å kunne skjelne mellom strukturelle forhold i arbeidet og hvor lenge arbeidstakeren har vært i arbeidsforholdet. Stabile og lange arbeidsforhold kan skyldes tilfredshet med arbeidsforholdet, samtidig som arbeidstakere med økende alder kan oppleve økende grad av trøtthet og ensformighet i arbeidet. I noen tilfeller utvikles tilstanden profesjonell trøtthet eller i en mer alvorlig form profesjonell utbrenthet. Dette er en profesjonell reaksjon, et kronisk yrkesstressfenomen (chronic occupational stress) (3), som omfatter tre hovedelementer: Yrkesutøveren 1) blir mentalt og emosjonelt utmattet, 2) utvikler en negativ, kynisk holdning overfor pasienter eller klienter, og 3) utvikler et negativt selvbilde. I de verste tilfeller får utbrenthet konsekvenser for arbeidets kvalitet, profesjonelle relasjoner og for arbeidstakerens helse (3). Tilstanden har forekommet mer hyppig blant arbeidstakere i en organisert, institusjonell virksomhet. Flere studier har vist at det å jobbe som tannlege er potensielt stressende (4–6). Profesjonell trøtthet er observert i flere land, men det er relativt få empiriske undersøkelser blant tannleger. I Nederland viste en undersøkelse blant praktiserende tannleger en forekomst på linje med andre profesjonelle grupper (3), mens tannleger i offentlig virksomhet i en svensk undersøkelse hadde en høyere forekomst av trøtthetssymptomer enn andre offentlig ansatte (1).

Formålet med denne undersøkelsen var å kartlegge tannlegers erfaring med arbeidsforhold i Den offentlige tannhelsetjenesten og belyse om det er forskjell mellom faktiske og ønskede arbeidsbetingelser. I en del av den forskning som foreligger er det tatt utgangspunkt i de faktiske arbeidsforhold. I denne undersøkelsen er ønskede arbeidsforhold inkludert for å kunne belyse ev. forbedringspotensial.

Undersøkelsen er den første i en rekke undersøkelser i forskjellige fylker. Hensikten er å kunne peke på forhold som kan være av betydning for å bedre rekruttering og tilpasning til den pågående omstrukturering av offentlig tjenesteproduksjon.

Materiale og metode
Spørreskjema ble utarbeidet i samarbeid med Den offentlige tannhelsetjenesten i Østfold. Fylkestannlegen koordinerte datainnsamlingen. Svarprosenten var høy (n=49), da bare én tannlege ikke deltok.

Flere av spørsmålene i denne delen av undersøkelsen om faktiske og ønskede arbeidsforhold er hentet fra en undersøkelse av Bejerot (1) (se Tabell 3 og 4). Spørsmålene er gjennomprøvet og validert ved Arbetslivsinstitutet i Lund. For hvert spørsmål kunne respondenten krysse av på en 5-punkt skala hvor 1 angav det mest negative svar og 5 det mest positive.

I analysene er det brukt frekvenstabellering av svarfordelingene, og det er beregnet gjennomsnittsscore for svarene på 5-punktskalaen. Alder og kjønn ble benyttet som forklaringsvariabler på hovedspørsmålet om generell yrkestilfredshet. Alders- og kjønnsvariasjonen var beskjeden, og i betraktning av materialets foreløpige størrelse er det ikke foretatt ytterligere statistiske analyser.

Resultater
Fire av ti tannleger var tilfreds eller meget tilfreds med nåværende stilling ( ). De yngste tannlegene syntes å være mer tilfreds enn de eldre. Hver femte tannlege var lite tilfreds. Det var ikke vesentlig forskjell mellom kvinner og menn på dette overordnede spørsmål ( ).

Faktorene som er nevnt i var alle motiverende for høy innsats. Premiering av innsats, anerkjennelse fra pasienter og deres foresatte og egen tilfredsstillelse ved å gjøre en god jobb scoret høyest. Der var liten variasjon mellom unge og eldre, og mellom kvinnelige og mannlige tannleger mht. til motivering.

Tannlegenes syn på de faktiske forhold på arbeidsplassen er vist i . I tabellen er score 1 og 2 slått sammen til en "misfornøyd kategori", og score 4 og 5 til en "fornøyd kategori". Kategori 3 skal fortolkes som både fornøyd og ikke fornøyd, og ikke som "verken fornøyd eller misfornøyd".

Tannlegene var gjennomgående fornøyd med arbeidsstedet i relasjon til friluftsliv, ektefelles arbeidsmuligheter og trivsel. I tillegg er det positivt at arbeidstiden er regulert slik at det ikke går ut over familieliv.

Tannlegene var lite fornøyd med inntekten. En fjerdedel var misfornøyd med arbeidsbelastningen. De faglige utfordringer og muligheter i jobben var tannlegene gjennomgående fornøyd med. Opplevelsen av å ha tillit fra pasientene, og å gjøre nyttig arbeid som er i overensstemmelse med egne etiske prinsipper ga tilfredshet i jobben. Muligheten for å velge hvilke og hvor mange pasienter en ønsker å behandle var tannlegene mindre fornøyd med.

Generelt var tannlegene tilfredse med muligheten for å jobbe fritt og selvstendig, men mindre fornøyd med hvordan personell ansettes og aspekter av nytenking i arbeidsrelasjonen.

Med hensyn til tannlegenes ønskede arbeidsbetingelser viser at god inntekt og selvbestemte arbeidsbetingelser var viktig. Å kunne drive noe privat praksis var viktig, mens det å jobbe nær fødestedet var lite viktig. Det var sterkt ønskelig å kunne bestemme over egne faglige arbeidsforhold, og at disse er i overensstemmelse med egne etiske oppfatninger. Mht. organisering og belønning av arbeidet var gode arbeidsrelasjoner viktig, og selvstendig valg av utstyr syntes noe viktigere enn valg av personell.

Sammenholdes og viser gjennomsnittsscore at det var stor forskjell mellom faktisk og ønsket lønn og arbeidsmengde. Tannlegene var fornøyd med friluftsbetingelsene der de bor, men score for ønskede arbeidsforhold viser at dette var mindre viktig. Trivsel på det faktiske bostedet er relativt høy, mens det er lite viktig at jobben er i området hvor tannlegen er født og oppvokst.

Tannlegene ønsket noe mer faglige utfordringer og muligheter for videre- og tilleggsutdanning. De ønsket i høyere grad å bestemme pasientsammensetningen enn det de har anledning til. Tannlegene så at det er viktig at lederne har høy kompetanse, og at det blir plass til mer nytenking og initiativ. Egen kompetanse kan taes mer i bruk. Det var ønskelig i høyere grad enn det som faktisk var tilfellet å kunne ansette personale og kjøpe utstyr. . .

Diskusjon
Materialet i den foreliggende undersøkelsen er lite. Vi kan derfor beskrive en del arbeidsrelaterte forhold, men vi kan ikke analysere og forklare funnene. I et større materiale av tannleger vil vi kunne studere betydningen av alder, kjønn og arbeidserfaring for grad av fornøydhet med arbeidsbetingelser og hva som karakteriserer dem som ønsker andre arbeidsbetingelser.

Gjennomgående var tannlegene tilfredse med de faglige aspektene av jobben i Den offentlige tannhelsetjenesten. Mulighetene for jobb til ektefelle der tannlegen arbeider var viktig. Opplevelse av anerkjennelse og følelsen av å gjøre noe nyttig var også viktig for tannlegene. En del tannleger ønsket større muligheter for å organisere arbeidet, for valgfrihet mht. pasienter og utstyr og for ansettelse av personell.

Bejerot (1) fant større forskjeller mellom faktiske og ønskede arbeidsforhold blant offentlig ansatte enn blant privatpraktiserende svenske tannleger. I denne undersøkelsen kan en slik sammenligning ikke foretas. Blant finske tannleger forekom psykologisk trøtthet, og tapt arbeidsglede både blant offentlig ansatte og privatpraktiserende tannleger (7). Det var ingen sammenheng mellom trøtthet, arbeidsglede og alder i den finske undersøkelsen. Arbeid i offentlig virksomhet var trøttende for en del mannlige arbeidstakere, men stimulerende for kvinnelige. Det er imidlertid store forskjeller mellom organisering og finansiering av tannlegetjenester mellom de nordiske land, slik at sammenligning ikke kan foretas direkte uten at historisk utvikling, kultur, tradisjon og konkrete arbeidsforhold analyseres ytterligere. Bejerot (1) tar utgangspunkt i Hirschmans (8) grunnleggende arbeid. Hirschman viser bl.a. hvordan arbeidstakere reagerer på uønskede arbeidsforhold. Noen går over i annet arbeid ("exit"), noen protesterer ("voice") og andre gjør ingenting eller innretter seg passivt ("loyalty"). Hvis overgang til annen jobb er enkel, vil det kunne bli lite uro i virksomheten. Samtidig kan effekten av å si ifra på jobben bli forsterket av å kunne få annen jobb. Det er ønskelig, hevder Hirschman, at det innen arbeidsorganisasjoner finnes muligheter for å si ifra og å finne annet arbeid. Vi henviser for øvrig til en interessant diskusjon om svensk offentlig tandvård i Bejerots arbeid (1).

I undersøkelser av arbeidsforhold vil det alltid være arbeidstakere som er mindre fornøyd. Derfor er det også til enhver tid en avgang og tilgang av personell f. eks. mellom privat og offentlig sektor og mellom det valgte og andre yrker. Det var på undersøkelsestidspunktet ingen ledige tannlege- eller tannpleierstillinger i Østfold, og tannlegene hadde gjennomgående jobbet relativt lenge i stillingene. Østfold har så langt ikke hatt noe akutt rekrutteringsproblem. Likevel forteller svarene at endringer i en del arbeidsforhold ville kunne øke tilfredsheten blant arbeidstakerne og ev. hindre overgang til annet arbeid.

Undersøkelsen hadde ikke til hensikt å kartlegge utbrenthet, og svarene gir ingen indikasjon på at det er noe utbredt fenomen i Østfold. Tannlegene er etter undersøkelsen blitt tilbudt en frivillig overgang til en kombinert fastlønns- og per capita avlønning og 2/3 har sagt ja til dette (9). I den grad resultatene av undersøkelsen har overføringsverdi til andre fylker, vil større selvstendighet i organiseringen av arbeidet for en del tannlegers vedkommende kunne virke stabiliserende og medvirke til å hindre avgang.

I mange fylker er det gitt bedre lønn og åpnet for fleksible løsninger i distriktene. I lys av omstillingen i offentlig tjenesteproduksjon er det viktig at endringene både skaper trivsel og effektivitet.

Takk
Takk til fylkestannlege Thor Hope og alle de øvrige tannlegene for positiv medvirkning til gjennomføring av undersøkelsen.

Referanser

1. Bejerot E. Dentistry in Sweden – Healthy work or ruthless efficiency? [thesis]. Arbete och Hälsa, Vetenskapelig Skriftserie. Lund: Arbetslivsinstitutet; 1998: 14. www.niwl.se/ah/1998-14.html.

2. Holst D. Aktører i 2000 års tandplejen – et nordisk perspektiv. I: Hjørting-Hansen, redaktør. Odontologi 2000. København: Munksgaard; 2000.
   

3. Gorter RC. Burnout among dentists: Identification and prevention [thesis]. Amsterdam: ACTA; 2000.
   

4. Sugar DA, DiMatteo MR, Hays RD, Cretin S, Johnson JD. Professional satisfaction among California general dentists. J Dent Educ 1990; 54: 661–8.
   

5. Chroucher R, Osborne D, Marcenes W, Sheiham A. Burnout and issues of the work environment reported by general practitioners in the United Kingdom. Community Dent Health 1995; 12: 40–3.
   

6. Cooper CL, Watts J, Baglioni JrAJ, Kelly M. Occupational stress among general practice dentists. J Occup Psychol 1988; 61: 163–74.
   

7. Murtomaa H, Haavio-Mannila E, Kandolin I. Burn out and its causes in Finnish dentists. Community Dent Oral Epidemiol 1990; 18: 208–12.
   

8. Hirschman AO. Exit, voice, and loyalty. Responses to decline in firms, organisations, and states. London: Harvard Press; 1970.
   

9. Grytten J, Holst D, Berge K. Kontrakter og belønningssystemer i Den offentlige tannhelsetjenesten. Nor Tannlegeforen Tid 2001; 111:

Adresse: Dorthe Holst, Seksjon for samfunnsodontologi, postboks 1052 Blindern, 0316 Oslo. E-post: dholst@odont.uio.no

Nor Tannlegeforen Tid 2001; 111: 220–4.

Nøkkelord: Arbeidsmarked; Arbeidsmiljø; Livskvalitet; Offentlig tannhelsetjeneste; Personalpolitikk