Varierte arbeidsoppgave og faglig miljø på topp

Tannlegestudenter:

Varierte arbeidsoppgaver og faglig miljø på topp

Tannlegestudentene er ikke uinteressert i å jobbe offentlig når de er ferdig med utdanningen, men både kjønn og utdanningssted påvirker holdningen til dette. Aller viktigst for studentene, hvis de skulle velge en stilling i Den offentlige tannhelsetjenesten i utkantstrøk, er å arbeide på klinikk med flere tannleger og å få varierte arbeidsoppgaver. De legger minst vekt på barnehageplass og bolig.

Med bakgrunn i det store antallet ubesatte offentlige stillinger for tannleger, ble det høsten 2000 foretatt en spørreundersøkelse blant tannlegestudentene i de øverste kullene, dvs. kull 4 og 5 i Bergen og semester 6, 7, 8 og 9 i Oslo. Undersøkelsen ble utført i samarbeid med studentutvalgene, noe som ga svært høy svarprosent. Totalt var det 192 studenter, og vi fikk svar fra 150 (78 %). Av disse var 70 (47 %) menn og 80 (53 %) kvinner.

Første jobb
Hele 60 % av Bergensstudentene og 34 % av Oslostudentene sier at de vil søke stilling i Den offentlige tannhelsetjenesten når de er ferdig utdannet som tannlege, eventuelt etter avsluttet militærtjeneste. Kjønnsfordelingen var tilsvarende skjev med 54 % av de kvinnelige og 37 % av de mannlige studentene som vil velge offentlig. Fordelingen av svarene fremgår av Tabell 1. Av dem som ikke har tatt standpunkt, er det bare et par som svarer videreutdanning/forskning eller har planer om å reise til utlandet. De fleste i denne gruppen er enten usikre eller kan tenke seg en kombinasjon av offentlig og privat praksis.

Hovedbegrunnelse
Studentene fikk et åpent spørsmål der de ble bedt om å begrunne sitt valg. Svarene viser at det kan være behov for mer informasjon om hva henholdsvis offentlig og privat virksomhet innebærer. Oppfatningen av hvilken sektor som er mest utfordrende og byr på de mest varierte arbeidsoppgavene, spriker. En som velger privat svarer: "Ønsker å bygge opp et pasientgrunnlag så fort som mulig. Lønn! Arbeidstid/frihet. Mer utfordrende!". På den annen side finner vi også begrunnelser som denne: "I Den offentlige tannhelsetjenesten tror jeg at man får et bredt spekter av pasienter og faglige utfordringer hvis man jobber i distriktene. Samtidig er man ikke så effektiv som nyutdannet."

Tabell 1. Prosentvis fordeling av svar på spørsmål om hvor de ønsker å få sin første arbeidsplass når de er ferdig tannlege/ferdig med det militære etter utdanningssted og kjønn samt totalfordeling

Tabell 2. Fordeling av svar på spørsmål om hvilke tiltak og forhold de ville legge vekt på hvis de skulle velge å ta stilling i Den offentlige tannhelsetjenesten i utkantstrøk. De to viktigste og de minst viktige er markert

Alt i alt er lønn hovedbegrunnelsen for å velge privat og tilsvarende trygghet og sikkerhet for å velge offentlig. Det er imidlertid også personlige forhold som peker i retning av privat praksis ved at noen allerede har fått konkrete tilbud og/eller at de har foreldre som venter at de skal gå inn i deres praksis.

Vakker natur eller varierte arbeidsoppgaver?
Hva betyr mest for en nyutdannet tannlege som skal ut i arbeidslivet? Vi stilte spørsmål om hvilke tiltak eller forhold de ville legge vekt på hvis de skulle velge en offentlig tannlegestilling i utkantstrøk. Svaralternativene var "meget viktig", "viktig", "mindre viktig" og "ingen betydning". En slik tilnærming kan gi Ole Brumm-svar, men siden de var nødt til å velge enten et positivt eller negativt svar, kan vi få et bilde som i grove trekk viser deres preferanser.

Viktigst for studentene er å få varierte arbeidsoppgaver og å arbeide på klinikk med flere tannleger. Minst viktig er tilbud om barnehageplass og leie av bolig. Når lønn ikke topper listen, er det trolig fordi det eneste svaralternativet knyttet til lønn, gjaldt innsatsbasert lønn eller provisjon. Dette er i tråd med signaler vi har fått fra fylkestannleger om at de nyutdannede ikke prioriterer slike tiltak fordi de ennå ikke har fått opp tempoet som tannlege. Svarfordelingen fremgår av Tabell 2.

Potensial for fylkestannlegene
Resultatene viser at studentene ikke er uinteresserte i å ta arbeid i Den offentlige tannhelsetjenesten, og det burde være mulig å tilpasse betingelser og markedsføre stillingene for å øke rekrutteringen til offentlig sektor. Det har vært hevdet at mange nyutdannede velger offentlig som et springbrett for privat praksis, for å skaffe seg erfaring og trene opp arbeidstempoet. Noen av svarene i denne undersøkelsen kan tyde på slike planer, men data fra NTFs medlemsregister viser at mange fortsetter i det offentlige. En gjennomgang av kull 1995 og 1997 viste høsten 2000 at 53 % av begge kull arbeidet i privat praksis mens 36 % av 1995-årgangen og 30 % av 1997-årgangen arbeidet i Den offentlige tannhelsetjenesten. Her er det altså et potensial for å sikre stabiliteten hvis disse tannlegene får betingelser som gjør det attraktivt å bli værende i etaten.

Hvor kommer de fra?
Studentene som har svart på denne undersøkelsen, kommer fra hele landet; alle fylker er i større og mindre grad representert. Tabell 3 viser antall studenter per fylke og fordeling etter hvor de oppgir at de vil velge å arbeide når eksamen er tilbakelagt. Tre har ikke oppgitt hjemmefylke, og én er fra utlandet.

Tabell 3. Fordeling av studentene etter hjemmefylke og etter hvilken sektor de vil prioritere som første arbeidsplass etter eksamen/militærtjeneste. Tre har ikke oppgitt fylke og én er fra utlandet (N=147) (DOT=Den offentlige tannhelsetjenesten)

Studentene fra Oslo og Akershus er tydelig mest innstilt på privat praksis, mens de to som kommer fra Finnmark, velger offentlig stilling. Det er grunn til å merke seg kolonnen med "annet/kombinert". Ut fra kommentarene er dette folk som vil vurdere tilbud og betingelser og som gjerne kan tenke seg stillinger som er en kombinasjon av offentlig ansettelse og privat praksis. Disse kan representere et potensial for rekruttering til det offentlige, hvis arbeidsgiver kommer med kreative tilbud.

Tannlegebarn?
En påstand som har versert i tannlegemiljøet i de senere år, er at det er så mange tannlegebarn blant studentene, og det har også vært postulert at disse er programmert for privat praksis fordi det sitter en mor eller far og venter på avløsning i en igangværende praksis. I denne undersøkelsen oppga 20 % at de har foreldre som er tannlege. Myten om at flertallet av tannlegestudentene er tannlegebarn, holder altså ikke. Men de ser ut til å være mer rettet mot privat praksis enn gjennomsnittet. Halvparten av disse studentene velger privat praksis som første arbeidsplass, mot en andel på 39 % blant alle studentene som deltok i undersøkelsen.

Reidun Stenvik