- Kanskje jeg drar til Gro i Geneve

Karl Evangs pris til Gerd Marit Brandt, daglig leder i Norsk Tannvern:
- Kanskje jeg drar til Gro i Geneve

Hun trodde det var en misforståelse da hun fikk beskjed, men hun er  ikke beskjeden – i hvert fall ikke på sakens vegne. Den 22. oktober ble Gerd Marit Brandt i Norsk Tannvern den første innen tannhelse som fikk Karl Evangs pris for fortjenstfullt helseopplysningsarbeid. Det er det mange som mener at hun har fortjent, og telefonen står ikke stille på kontoret på Grønland i Oslo. Brandt mener selv at hun deler prisen med mange andre. Dessuten synes hun at forebyggende og helsefremmende arbeid må komme med i budsjett og planer overalt og ikke være noe som er avhengig av glødende ildsjeler som hun selv.

– Klokken var rundt ti mandag 24. september, da de ringte fra Helsetilsynet og sa at jeg skulle få Karl Evangs pris fire uker senere. Jeg satt i bilen og var fem minutter unna et møte på Kongsvinger og hadde en tannpleier, en helsesøster, en gymlærer og en hel klasse som ventet på meg. Heldigvis kjørte jeg ikke av veien og nådde frem til møtet. Men jeg var ikke meg selv, og kunne ikke fortelle hvorfor. Jeg har ringt dem i ettertid og forklart min underlige oppførsel.

– Du er den første som jobber innenfor tannhelse som får Karl Evangs pris. Er du ikke stolt?

– Jo, det er jeg veldig stolt av. Og det fineste med denne prisen er alle som jeg kjenner godt og alle som jeg kjenner litt mindre godt, som ringer og er så glade for dette. Bruk det! sier jeg til alle dem som vil gjøre noe helsefremmende og til alle fra tannhelsetjenesten som vil involvere seg. For hvis dette kan få en slik effekt, har det skikkelig fullverdig mening. Man er på ingen måte alene om å få en sånn pris. Den går ikke til én person. En person alene i verden kan ikke utrette noe som helst. Denne prisen er like mye til alle støttespillerne, alle som tror på saken, alle som er med og alle som sier ja. Dessuten betyr det noe for meg personlig å få en positiv evaluering på høyt nivå som sier at det jeg driver med til daglig er bra. Min tolkning av dette er at jeg har fått en beskjed fra Helsetilsynet om at jeg er på rett vei. Det gir nytt mot – for ikke å snakke om motivasjon.

– Hva skal du bruke ditt nye mot til?

– Nå når jeg har landet litt, har jeg selvsagt begynt å tenke på hvordan jeg kan bruke dette, kanskje som døråpner til nye samarbeidspartnere. Jeg beveger meg til daglig i en vitenskap og verden der jeg ser mye beskjedenhet i forhold til det helsefremmende arbeidet. Det sies at vi jobber i et helsevesen, men det har lett for å bli mye sykdomssnakk. Jeg vil heller tenke i retning av det som gjør oss glade og friske, og vil gjerne ha mer fokus på det. Jeg føler at jeg har fått mot til å stå på enda mer for at tannhelse skal være en del av det totale helsebildet i Norge. Da tenker jeg først og fremst oppover i systemet i forhold til myndigheter, men dette handler også, og ikke minst, om å være profet i eget land og å være pådriver i tannhelsekretser for at det forebyggende skal få en større plass. Jeg mener at forebyggende tannhelsearbeid hadde et større rom før, og at begrepet egenomsorg er noe tannhelsetjenesten har mye erfaring med fra tidligere. Resten av helsetjenesten i landet har nå kommet opp på det nivået hvor tannhelsetjenesten var tidligere når det gjelder forebyggende, helsefremmende arbeid. Tannhelsetjenesten skal tilbake til et høyt nivå.

– Kan du fortelle litt om hvordan du arbeider?

– Grunnlaget for mitt arbeid er Norsk Tannvern sin visjon om at alle mennesker skal ha tennene sine hele livet. I styret, med NTFs inormasjsonssjef, Reidun Stenvik, i spissen – hvis jeg skal fremheve én støttespiller, må det være henne – tar vi diskusjonene om strategi og det videre arbeid i store trekk. Med dette som utgangspunkt tar vi tak i dagens problemstillinger og søker å finne medspillere i forhold til det.

– Hva er ditt hovedtema for tiden?

– Da vil jeg si erosjoner. Det kan angripes på mange måter, men ett tiltak er å prøve å få folk til å drikke mer vann i stedet for andre ting. Da må det legges til rette slik at det er friskt, kaldt, gratis vann der hvor menneskene er. Dette med tilgjengelighet har de skjønt, de som markedsfører andre drikker. Her må staten, fylkeskommunen og kommunen begynne med seg selv og sette opp drikkefontener og skilt som sier: Drikkevannskilde. Vi garanterer rent vann. Hilsen den og den kommunen, foreslår Gerd Marit Brandt ivrig og fortsetter:

– Norsk Tannverns produkter er i all hovedsak informasjons- og pedagogisk materiell. Bak hvert produkt vi leverer står det en idédugnadsgruppe bestående av ulike brukere. Det kan være vitenskapelig personell ved fakultetet, studenter, tannleger, tannpleiere, lærere, mødre og helsesøstre – alt avhengig av hva saken gjelder og hvem som skal bruke det materialet vi produserer. En prosess begynner ofte med Norsk Tannverns råd for forebyggende tannhelsearbeid, som er en møteplass for organisasjonene, fakultetene og for bedriftsmedlemmer der man blir enige om felles mål og felles målgrupper. Det er viktig at vi blir enige om hva det skal handle om i tannhelsenorge til enhver tid slik at vi kan snakke til folk med samme tunge. Vi er ikke alltid enige om alt, men kan som regel enes om hovedbudskap og hovedmålgruppe.

– Og når produktet er ferdig, sender dere det ut i kassevis til alle som kan tenkes å gjøre bruk av det?

– Ideelt sett burde kanskje all informasjon være kostnadsfri. Men jeg har erfaring fra den tiden da alt materiell fra Statens helsetilsyn var gratis, og brosjyrer ble kastet i store bunker fordi de ble sendt til all verdens steder hvor de aldri ble delt ut. Samtidig synes jeg det er synd at det koster, når jeg tenker på helsesøstre som sitter rundt i landet og gnager på knokene. Vi tar en pris som er en blanding av selvkost og markedspris. Det må være overkommelig. Norsk Tannvern har forresten både offentlige og private kunder. Det er daglig leder sitt ansvar å fremskaffe prosjektmidler, mens driften av sekretariatet i Oslo, med én ansatt, er dekket av midler fra fylkestannlegene og NTF.

I det sekretariatet sitter Gerd Marit Brandt alene, og det er kanskje det mest imponerende av alt at hun helt alene og uten motiverende kolleger driver seg selv fremover med liv og lyst dag ut og dag inn. Alltid like blid.

– Hvor mange medlemmer har forresten årets 90-års jubilant, Norsk Tannvern?

– Vi driver ingen vervekampanjer i Norsk Tannvern og har i dag mellom fire og fem hundre medlemmer som er i ferd med å dø ut. Det er ingen som melder seg ut, men de blir pensjonister. Jeg skulle gjerne sett venteromsbladet Munnpleien i alle private tannlegekontorer, så vel som i de offentlige tannklinikkene. Og siden du spør, et individuelt medlemsskap koster 375 kroner i året, mens vi tar 550 for gruppemedlemsskap fra institusjoner eller der det er flere i en praksis. Medlemmene får Munnpleien to ganger i året og tilbud om seminarer og ikke minst mulighet til å påvirke hva Norsk Tannvern skal prioritere og arbeide med.

– A propos penger. Hva skal du gjøre med de 35 000 du nå har fått i reisestipend?

– Der trenger jeg litt betenkningstid. Jeg skal bruke pengene veldig fornuftig. Kanskje jeg reiser for å møte Gro i Verdens helseorganisasjon i Geneve og for å høre hva hun driver med på verdensbasis når det gjelder tannhelse. Skal det være så skal det være!

Vi ønsker god reise og får lyst til å være med.

Ellen Beate Dyvi