Retningslinjer for etterutdanning?

Retningslinjer for etterutdanning?

Forslag til retningslinjer for etterutdanning med blant annet anbefaling om 40 kurstimer årlig eller et samlet timetall på 200 timer over fem år, legges frem for årets representantskap i NTF. Dette forslaget inngår i rapporten fra en arbeidsgruppe som har vurdert NTFs samlede etterutdanningsaktivitet, og ble presentert av Jan-Henrik Andersen på informasjonsmøtet. – Og TSE skal utgjøre det sentrale element i foreningens satsing, sa han.

Gruppen som har gjennomført utredningen, har bestått av representanter fra fagnevnd og hovedstyre. Utvalget har vært ledet av hovedstyremedlem Liv Lyssandtræ, og fagsjef Morten Rolstad har vært gruppens sekretær. Mandatet var å foreta en samlet vurdering av de etterutdanningsaktivitetene som tilbys i NTFs regi og fremme forslag til elementer som burde inngå i en overordnet etterutdanningspolitikk for foreningen. Gruppen skulle skissere rammene for en helhetlig organisering av foreningens etterutdanning og vurdere ordninger for samarbeidet mellom NTFs lokale og sentrale ledd, samt for samarbeidet med Den offentlige tannhelsetjenesten.

- Ut fra en rekke vurderinger har vi konkludert med at tiden nå er moden for at NTF formulerer konkrete anbefalinger til medlemmene om faglig oppdatering. Vi er av den oppfatning at etterutdanning fortsatt skal være den enkeltes ansvar og foregå på frivillig basis, men NTF bør være aktiv når framtidige mål for etterutdanning skal formuleres, sa Andersen. Spørsmålet om obligatorikk har arbeidsgruppen derfor latt ligge i denne omgang, men et spørsmål som må avklares, er situasjonen for ansatte i Den offentlige tannhelsetjenesten om representantskapet vedtar de foreslåtte retningslinjene. Dette må diskuteres med fylkestannlegene for å unngå eventuelle konflikter relatert til planene for etterutdanning i Den offentlige tannhelsetjenestens egen regi. Det er en selvfølge at denne etterutdanningsvirksomheten må få innpass i det foreslåtte akkrediteringssystemet.

Andersen presenterte så de foreslåtte retningslinjene for omfang og registrering av etterutdanning:

- NTF vedtar retningslinjer som påpeker nødvendigheten av livslang læring og den enkeltes ansvar for egen etterutdanning.

- Omfanget av årlig etterutdanning settes til 40 timer årlig med et samlet timetall på 200 timer over fem år.

- Det foretaes ingen faglig vekting av etterutdanning, kun registrering av gjennomførte aktiviteter. Deltakelse i TSE-kurs bør tilgodesees i det registreringssystemet som må etableres.

- All etterutdanning (kurs, landsmøte etc.) som skal telle med, må på forhånd akkrediteres med et gitt antall timer. Informasjon om dette skal gjøres lett tilgjengelig for medlemmene.

- Kvalitetssikring av kurs må oppfylles for at kurset skal gi uttelling.

- Lesing av faglitteratur på egenhånd defineres som en generell faglig forpliktelse uten at det gis uttelling i det planlagte system.

- Det skal utarbeides et system for enkel, IT-basert registrering av gjennomført etterutdanning for det enkelte medlem. Sentralt registreres dette ved gjennomføring av kurs. For øvrige godkjente kurs/aktiviteter gjennomføres registrering enten av medlemmet selv, lokalforeningene eller Den offentlige tannhelsetjenesten.

- Etterutdanningsaktiviteter i regi av øvrige nordiske tannlegeorganisasjoner skal avklares, og det er rimelig at disse gies en vekting på linje med tilsvarende norske arrangementer.

- Spørsmålet om akkreditering av etterutdanningsaktiviteter i regi av andre kursleverandører, dentalbransjen inklusiv, skal avklares nærmere. Muligheter for samarbeid bør vurderes under forutsetning av at NTFs standarder legges til grunn på alle plan.

I tillegg til de foreslåtte retningslinjene har arbeidsgruppen en rekke andre forslag, hvor det viktigste trolig er at TSE (Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning) skal "ligge i bunnen"; det betyr at TSE skal være det bærende element. Men landsmøtet og januar- og augustkursene skal bestå! De sistnevnte er foreslått omstrukturert for å spille en viktigere rolle i kursutviklingen. Det er anbefalt å gjøre forsøk med desentraliserte augustkurs og økt gjenbruk av kurs. Arbeidsgruppen har også foreslått at januarkursene kan benyttes som fast oppstartsted for TSE-moduler i Osloområdet.

Det er i tråd med dette foreslått at en større del av fagnevndens virksomhet må komme lokalforeningene til gode gjennom utvikling av kurs som kan benyttes lokalt. Dette vil gi mulighet for videreutvikling av enkeltkurs og kurskonsepter gjennom systematisk evaluering og oppfølging. Det er også ønskelig med økt satsing på arbeidskurs, spesielt utvikling av kursopplegg som tilrettelegges for lokalt bruk.

- Mange vil sikkert spørre om forslagene vil føre til flere arbeidsoppgaver for de lokale tillitsvalgte som har etterutdanning som sin oppgave. Fortsatt trenger lokalforeningene tillitsvalgte til å ta seg av den lokale kursvirksomheten, men det er et uttalt ønske om et tettere samarbeid mellom lokalforeningen og fylkestannlegen på etterutdanningsområdet. Et slikt samarbeid er etablert i ni fylker i dag. Vi tror det vil være av stor betydning at etterutdanningstilbudet i det enkelte fylket blir samordnet og formalisert i langt større grad enn det som i dag er tilfelle, sa Jan-Henrik Andersen.

Reidun Stenvik