Trygderefusjon og fastlegeordning – noe for tannlegene?

Paneldebatten:
Trygderefusjon og fastlegeordning – noe for tannlegene?

En lang dags ferd mot endt debatt brakte oss ikke vesentlig nærmere svaret på dette spørsmålet. Men både ulike sider ved en eventuell fasttannlegeordning og svært mye annet, ble grundig belyst av innledere, paneldeltagere og ved en og annen røst fra salen. Det ble ikke minst snakket mye om samarbeid – og mangel på sådant. Ikke hele tiden i en like vennlig tone, men alle debattanter tok til orde for et økt samarbeid mellom aktørene. Så får vi se om handling følger ord, etter årets landsmøtepaneldebatt den 4. oktober i Grieghallen.

I panelet satt seniorrådgiver Liljan Smith Aandahl fra Helsetilsynet, redaktør av Legetidsskriftet og påtroppende generalsekretær i Legeforeningen, Magne Nylenna, professor Jostein Grytten ved fakultetet i Oslo, avdelingsdirektør Kjell Røynesdal i Sosial- og helsedepartementet (SHD), fylkestannlege i Troms, Endre Dingsør, privatpraktiserende tannlege Truls Breyholtz, NTFs president Carl Christian Blich, rådgiver Kirsti Vassbotn fra Kommunenes Sentralforbund (KS) og OTE-formann Gunnar Lyngstad. De fire førstnevnte var invitert til å holde innledninger.

Representantskapets ordfører, Torunn Gaarden, ledet debatten alene i fravær av Hans Wilhelm Steinfeldt, som var med ifølge programmet, men som ble forhindret grunnet rystende hendelser ellers i verden.

Elendighetsbeskrivelsen
Liljan Smith Aandahl åpnet ballet med en lang innledning om ulike sider og karakteristika ved dagens tannhelsenorge. Sektoren ble beskrevet som en søyle ved siden av annen helsevirksomhet, med vanntette skott mellom offentlig og privat virksomhet. Aandahl tok opp problematikken rundt rekruttering til offentlige stillinger og overetablering i sentrale strøk. Videre gikk hun fra underbruk av og mangel på tannpleiere, til manglende turnusordning for tannleger, via overbehandling av pasienter og tannsmykker, folk som ikke har råd til å betale tannlegeregningen sin og det faktum at de som mener at helseplager skyldes tannfyllingsmaterialer, ikke får behandlingstilbud. Med dette var de fleste mulige temaer dekket, og Aandahl håpet at elendighetsbeskrivelsen ikke tok motet fra noen. I stedet oppfordret hun viktige aktører til å møtes og snakke sammen, idet hun etterlyste et nærmere samarbeid.

Lang vei mot fast ordning
Magne Nylenna overtok podiet og serverte en gjennomgang av både historikk og ideologi bak fastlegeordningen som ble innført 1. juni i år. Nederland, Storbritannia og Danmark har innført fastlegeordninger før Norge, som har drøftet saken siden 1970 og hatt prøveordninger siden 1993.

Fastlege som merkevare skal i utgangspunktet gi trygghet – for pasientene. Stikkordene for den faglige ideologien er: kontinuerlig, omfattende, personlig og forpliktende, mens de profesjonelle stikkordene handler om å bevare fri yrkesutøvelse og inkludering i det offentlige helsevesen.

Dilemmaene ligger i spennet mellom rettighet og plikt, mellom frihet og ansvar og mellom individualisme og kollegialitet. Til tannlegene kunne Nyleanna fortelle at forutsetningene for innføring av en slik ordning er entusiastiske pionerer, en lang ideologisk modning, intern motivasjon og disiplin og ikke minst penger, eller kall det gjerne tilfredsstillende rammebetingelser.

Jostein Grytten kjenner vi som en som har tro på at en fasttannlegeordning kan være en god løsning på vesentlige problemer i tannhelsetjenesten, og han viste nok en gang til erfaringer fra Østfold. I sitt innlegg fremhevet han to hovedgevinster ved en eventuell innføring av fasttannlegeordning; for det første en effektivitetsgevinst som kommer ved at lønn og arbeidsinnsats henger sammen, og for det andre lettere rekruttering til offentlige tannlegestillinger i distriktene, som følge av avlønning per capita.

Kjell Røynesdal har før markert mer motstand mot tanken om en fasttannlegeordning. Han gikk i sin innledning inn på tre diskusjonstemaer av politisk karakter som verserer i tannhelsemiljøet for tiden: For det første nevnte han diskusjonen om etterspørsel og tilbud av tannleger og geografisk fordeling. Den andre diskusjonen er knyttet til endringer i avlønningsform innen Den offentlige tannhelsetjenesten; muligheter og konsekvenser ved ulike valg. Den tredje debatten handler om hvis man en gang i fremtiden skulle innføre et generelt refusjonssystem for tannbehandling, hva vil være forutsetningene, hva vil være alternativene og hva vil være konsekvensene?

Røynesdal avsluttet sitt innlegg med en undring over det han karakteriserte som odontologisk husmannsånd og proteksjonisme, idet han stilte seg spørsmål om hvorfor man sier nei takk til en innsprøytning i fagmiljø, utvikling og forskning. Han siktet med dette til motstanden mot etablering av tannlegeutdanning i Tromsø.

Tydelig provosert av dette, var Carl Christian Blich den første til å ta ordet da debatten ble sluppet løs. Han mente at Sosial- og helsedepartementets embedsmann tar politisk stilling til hva som ligger i NTFs innsigelser mot Tromsøutredningen, som av Blich ble omtalt som et bestillingsverk. NTFs president etterlyste samtidig flere temaer på dagsordenen enn Tromsøsaken og en nærmere kontakt med departementet, noe han mente at NTF gang på gang hadde bedt om, men ikke oppnådd.

Med dette nådde debatten sitt temperaturmessige høydepunkt. Siden roet det hele seg ned, og de øvrige paneldeltagere kom til orde i tur og orden.

Gunnar Lyngstad tok til orde for at man i hovedsak skulle bygge på dagens system, men sa også at han ønsket en friere organisering for å møte fremtidens konkurransesituasjon. Lyngstad er ikke redd for å bli konkurranseutsatt. Han er heller ikke veldig opptatt av om forankringen blir kommunal, fylkeskommunal eller statlig. Men han vil se et tydelig statlig ansvar gjennom Sosial- og helsedepartementet.

Kirsti Vassbotn (KS) uttrykte tro på en videreutvikling av dagens system og på videre samhandling mellom alle de berørte. Hun sa videre at KS tror på avtaler som kan gjøre Den offentlige tannhelsetjenesten mer attraktiv og resultatbasert avlønning som incitament.

Carl Christian Blich understreket i sin avslutningsreplikk at Norge trenger flere tannleger. Når det gjelder fasttannlege synes han at det som har vist seg i Østfold er interessant, men det er viktig å huske at Østfold ikke er Norge. Noen løsninger kan fungere ett sted, men ikke et annet. Blichs poeng er at man ikke må tro at noe nødvendigvis fungerer overalt, selv om det fungerer et sted, og like fullt at man ikke må slå fra seg løsninger selv om de ikke fungerer overalt.

Endre Dingsør tror at vi i en nær fremtid, om noen år, vil se mange nye spennende avlønningsformer i tannhelsetjenesten. Han mener videre at trygd ikke er en forutsetning for å få til dette.

Kjell Røynesdal mener det vil ta minst ti år før vi eventuelt kan se en fasttannlegeordning og minnet nok en gang om at det er viktig å skille mellom pasientrettighetsaspektet og finansieringssystemet i dette.Fasttannlegeordningen er i følge Røynesdal en pasientrettighetssak hvor innbyggerne skal ha rett til å velge og rett til å stå på liste. Hvis det er en avlønningsform man snakker om, et per capita-system, så snakker man om noe av økonomien i et fasttannlegesystem, men ikke hele.

Helsetilsynets Liljan Smith Aandahl fikk både første og siste ord i debatten. Hun var også først og sist ute med å invitere til samarbeid. Hun vil ha et kreativt forum, en samlet flokk som skal finne løsningen på hvordan tannhelsetjenestens egne folk skal kunne påvirke politiske beslutninger. Hun minnet om at hun en gang i tiden var med på å starte Samfunnsodontologisk forum, som i sin begynnelse var forbeholdt de "rettroende". – Denne gangen trenger vi både de rettroende, kjetterne og fritenkerne. Og både sånn og slik kan vel egentlig alle defineres. Avhengig av hvor den står den som definerer.

Ellen Beate Dyvi