Materialers kvalitet og anvendelighet

Materialers kvalitet og anvendelighet

Materialprodusentene gjør stadig endringer som de påstår forbedrer produktene. Omfanget av den kliniske utprøvingen styres imidlertid gjerne av økonomi, hvilket medfører en minimalisme i forhold til hva vi som brukere finner nødvendig eller ønskelig. Følgelig er realiteten at tannlegene som tar i bruk "nyvinningene" i noen grad selv står for den kliniske materialutprøvingen. På pasient. Dette er et dilemma, og selv om materialenes endrete egenskaper kan være små, og konsekvensene – hvis negative – ikke medfører noen trussel overfor pasientenes helse, så kan resultatet bli plagsomt for tredje part – brukeren – som ikke forventer dette.

Historien har gitt oss rotfyllingssealeren som ikke forseglet, og kronesementen som ga endospesialistene "gylne tider", for å nevne to eksempler. Dette skjedde endog i en tid da NIOM sendte ut sin aksepteringsliste, hvor materialene var underlagt et visst kontrollregime. Men så kom EU. CE-godkjenning har overtatt annen kvalitetskontroll, men som vi alle vet: CE-stempelet gis oftere basert på "produksjonslinje-systemet" enn på en vurdering av produktets egne kvaliteter. At man slik sett kan få CE-merket en redningsvest av betong, er å trekke det litt langt, men like fullt spissformulerer det svakheter i systemet.

Dette temaet har vært debattert ved flere anledninger i Norden. Et ideelt mål er å påvirke produsentene til flere kliniske utprøvinger før materialene slippes ut på markedet. Dette koster, og vi har fått klare signaler om at disse ønskene er mer fromme enn realitetenes verden tillater. Hvis vi fikk kollegene i Norden til å "gå i takt" og kun bruke materialer som er testet etter ønskede kriterier, ville nok det kunne ha en viss virkning, men også dette er illusorisk.

Norge er med som observatør i den såkalte Liaison-komiteen innen EU, som er EU-tannlegenes samlingssted, hvor man forsøker å påvirke direktiv-makerne og andre i EU-systemet. Dette er et forum hvor emnet passer inn, men det vil nok ta tid, ettersom slett ikke alle tannlegeorganisasjoner i Europa finner temaet presserende. I et Europa hvor trygde- og sykeforsikringsordninger har vært mer dominerende, og hvor honorarnivåene i takt med svekket statlig økonomi (eksempelvis etter sammenslutningen mellom Øst- og Vesttyskland) er blitt en klamp om foten på tannlegene, har de helt andre agendaer. Fri ferdsel av pasienter over landegrensene i EU medfører også store utfordringer. Materialkvalitet kommer da ikke i andre, men i femte rekke.

Parallelt med et arbeid for de ideelle tiltak, har de nordiske presidentene derfor tatt initiativ til et felles nettsted hvor kollegene kan hente ut faktaopplysning i form av produktdatablader (etter svenske krav) og utveksle kliniske erfaringer slik man ellers gjør det i pausene ved kurs og faglige samlinger. Dette kan – dersom det brukes aktivt – bidra til tilleggsinformasjon om materialene, utover innholdet i de glansede brosjyrene. Fra dette nettstedet går det linker til DentMR (et solid produktdatablad fra den svenske dentalindustrien) og til Bivirkningsgruppen i Bergen – som selvfølgelig skal ha informasjon om bivirkninger rapportert fra klinisk virksomhet. Skandinavisk Tannlegeforening bevilget startkapitalen til prosjektet i form av en pris som undertegnede mottok på vegne av de nordiske foreningene under fjorårets Riksstämma i Stockholm.

Nå foreligger første utgave av nettstedet. Vi vil gjerne ha synspunkter som kan bidra til forbedringer. NTF håper på positiv respons på prosjektet. Vi må delta med økonomi for å videreføre prosjektet, noe som kun er aktuelt dersom NTFs medlemmer vurderer tilbudet som positivt.

Du kan gå inn via der du finner den under linker.
Vi oppfordrer deg til å legge den inn blant dine favoritter, slik at du kan bruke den aktivt. Gi oss tilbakemelding så vi i fellesskap kan forbedre tilbudet. Lykke til!

Carl Christian Blich