Styrets beretning

Styrets beretning

Beretningen gjelder for perioden 1. august 1999 til 1. august 2001. Styret har hatt følgende sammensetning:

Til desember 1999:
Formann: Jan Henrik Andersen, OTL Vest-Agder, viseformann: Gunnar Lyngstad, OTL Nord-Trøndelag. Styremedlemmer: Kirsten Halonen, OTL Sogn- og Fjordane, Marianne Gaarden, OTL Troms og Thorgny Magnusson, OTL Hordaland. Varamedlemmer: Jan Ask, OTL Aust-Agder, Øyvind Auensen, OTL Østfold og Anne Berit Tandberg, OTL Buskerud.

Fra 1. januar 2000:
Formann: Gunnar Lyngstad, OTL Nord-Trøndelag, viseformann: Thorgny Magnusson, OTL Hordaland. Styremedlemmer: Marianne Gaarden, OTL Troms, Jan Ask, OTL Aust-Agder og Sissel Bjørntvedt, OTL Østfold. Varamedlemmer: Anne Berit Tandberg, OTL Buskerud, Richard R. Næss, OTL Telemark og Ingvild J. Brusevold, OTL Oslo.

Det har i perioden vært avholdt 10 styremøter, og OTE-styret har i tillegg fortsatt praksisen med telefonkonferanser mellom styremøtene når dette har vært påkrevet.

Landstinget 1999 ble avholdt på Klækken hotell på Hønefoss og 2000 på Leangkollen kurs- og konferansehotell.

Seniorkonsulent Karina H. Messel fra NTFs sekretariat har i perioden fungert som styrets faste sekretær og møter regelmessig på OTEs styremøter. De øvrige saksbehandlerne i sekretariatet møter under behandlingen av enkeltsaker på styremøtene i den grad det er hensiktsmessig eller nødvendig for OTE-styret eller for saksbehandleren. Sekretær Ane Hamborg har fortsatt mye av den daglige kontakten med OTLene og OTE-styrets medlemmer, og forestår ellers det praktiske arbeidet rundt OTE-styrets aktiviteter. Beretningen for OTE-styret er også denne gang bygget opp rundt det vedtatte arbeidsprogrammet for perioden. Sakene er plassert under arbeidsprogrammets to satsingsområder: Arbeids- og driftsbetingelser og Organisasjonsmodell.

Arbeids- og driftsbetingelser

Lønn
Arbeidsprogrammet pålegger OTE-styret å arbeide for å bedre lønningene til offentlig ansatte tannleger, bl.a. gjennom aktiv deltakelse i Akademikernes seksjonsorganer. Videre pålegges styret å være åpen for varierte driftsvilkår i arbeidet for å få spredt tannlegene. Styret ser på arbeidet med lønns- og arbeidsbetingelser som en svært vesentlig del av OTE-styrets oppgaver, og har brukt mye tid på å følge opp arbeidsprogrammets punkter på dette området. Mye av styrets tid er også blitt brukt til spørsmål relatert til de store rekrutterings- og stabilitetsproblemene i Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT). OTE-styret er av den oppfatning at mye av problemene må ses i lys av lønns- og arbeidsvilkårene i DOT.

Tariffoppgjøret 2000 og 2001
Hovedtariffoppgjøret i 2000 var det første hovedtariffoppgjøret Akademikerne deltok i som hovedsammenslutning. Akademikernes primære krav var å «revolusjonere» forhandlingssystemet ved å fremme krav om egen hovedtariffavtale for Akademikernes medlemmer. En egen hovedtariffavtale for Akademikerne vil resultere i at lønnsforhandlingene flyttes lokalt med den begrunnelse at de lokale parter selv vet best hvor lønnsmidlene skal settes inn for å sikre rekruttering og stabilitet.

Det ble brukt mye tid og ressurser fra NTF og Akademikerne til å skape forståelse på arbeidsgiversiden for vårt systemkrav. Tariffoppgjøret gikk til tross for dette ikke som forventet. Forsinkelser i tariffoppgjøret for privat sektor fikk ringvirkninger for oppgjøret i offentlig sektor. Arbeidsgiversiden kunne ikke fremlegge noe økonomisk tilbud før rammen for oppgjøret i privat sektor ble avklart. På bakgrunn av dette brøt LO, AF og YS forhandlingene, og gikk til mekling i kommunesektoren. Akademikerne ønsket å fortsette forhandlingene for å oppnå en endring av lønns- og forhandlingssystemet, men KS valgte å bryte forhandlingene slik at Akademikerne ble «tvunget» til mekling sammen med de øvrige sammenslutningene. I statssektoren brøt Akademikerne samtidig med de øvrige sammenslutningene.

Kommunesektoren
Meklingsresultatet ga den største lokale potten som noen gang er gitt. Det ble avsatt 1,5 % per 1. august. Forhandlingene gikk svært bra i de fleste fylkene. I tillegg til dette har det vært avholdt særskilte forhandlinger for å rekruttere og beholde tannleger (5.3-forhandlinger) hvor mange tannleger har fått til dels store tillegg. Lønnsstatistikken fra 2000 viser et gjennomsnitt på kr 10 890 i lokale tillegg. Tannlege A har fått kr 7 861 i snitt, Tannlege 7301 kr 9 161, Avansementsstilling kr 17 698 og overtannlegene kr 16 783 i snitt. At tannlegene har kommet såpass godt ut av det ved de lokale forhandlingene skyldes primært de store rekrutteringsproblemene i fylkene.

Det ble i hovedtariffoppgjøret for 2000 også avsatt midler til lokal pott for 2001. Lokal pott for 2001 utgjør 0,9 % per 01.11.2001. I tillegg ble det gitt et generelt tillegg på kr 5 000 per 01.05.2000 og kr 2 200 per 01.05.2001. Det ble også foretatt justeringer for flere grupper. Begynnerlønnsnivået for nyutdannede akademikere og tannleger ble øket med 2 ltr. Minstelønn for tannleger er fra 01.05.2000 ltr. 35. Det viser seg imidlertid at de fleste fylker tilbyr langt bedre lønn enn dette for nyutdannede.

Det har blitt innført en femte ferieuke som blir gjennomført med to dager i 2001 og to dager i 2002.

Det ble også gjennomført en del endringer i pensjonsbestemmelsene. Knekkpunktet mellom 8 G og 12 G ble fjernet. Dette innebærer at all inntekt opp til 12 G teller med i pensjonsgrunnlaget som er utgangspunktet for beregning av pensjon. I tillegg vil lokale tillegg ved 5.1-forhandlinger på inntil 2 ltr. bli tatt med i pensjonsgrunnlaget.

Kravet om egen hovedtariffavtale resulterte i at det ble nedsatt to utvalg som skal foreslå endringer i dagens lønns- og forhandlingssystem. Utvalgene skal sluttføre sitt arbeid i god tid før hovedtariffoppgjøret 2002. Arbeidet i disse utvalgene er i skrivende stund i gang, men det er kun Akademikerne som har kommet med forslag til endringer.

Staten
I staten ble det avsatt 0,85 % til lokale forhandlinger per 01.09.2000, og 2,2 % til sentrale justeringer. For 2001 ble det avsatt 0,6 % til lokale forhandlinger og 1,0 % til sentrale justeringsforhandlinger. For øvrig ble det gitt generelle tillegg, ferie, pensjonsendring og nedsatt et utvalg for å vurdere lønns- og forhandlingssystemet som i KS-området.

Vi fikk ikke gjennomslag for våre prioriterte krav ved justeringsforhandlingene i 2000, men kom til tross for dette relativt godt ut for våre universitetsansatte medlemmer.

I forkant av justeringsoppgjøret for 2001 ble det nedlagt et godt stykke arbeid fra styrets side og våre samarbeidspartnere i Akademikerne for å få bedre gjennomslag for våre prioriteringer, med godt resultat. Det ble gitt tillegg til de rådgivende tannlegene ved fylkestrygdekontorene, instruktør- og avdelingstannleger, samt de fleste av de vitenskapelig ansatte ved de odontologiske fakultetene.

Oslo kommune
I Oslo ble det gitt generelle tillegg, ferie samt nedsatt et utvalg for å vurdere lønns- og forhandlingssystemet på linje med kommunesektoren for øvrig. Det ble avsatt en pott på 1,45 % til lokale forhandlinger per 01.06.2000 og 0,7 % per 01.07.2001. Tannlegene kom ikke så godt ut ved disse lokale forhandlingene som tannlegene ellers i landet. Dette kan nok ha sin bakgrunn i at særavtaleforhandlingene i Oslo ble gjennomført i forkant av de lokale forhandlingene. Justeringsoppgjøret ble gjennomført som del av hovedtariffoppgjøret og medførte endringer for tannlegene, men dette ble senere justert i forbindelse med særavtaleforhandlingene i Oslo.

Særavtalen Oslo kommune
I forkant av særavtaleforhandlingene var det stor misnøye blant tannlegene i 38-ukers stilling. OTE-styret har derfor brukt mye tid på OTL Oslo for å følge opp slik at reforhandlingene av særavtalen også tok hensyn til tannlegene i 38-ukers stilling. Det ble i forkant av forhandlingene nedsatt et partssammensatt utvalg som skulle se nærmere på innholdet av særavtalen. Det ble enighet om at helårsstillingens timelønn minst må tilsvare timelønnen i stillinger med 38-ukers arbeidsår. Det ble lagt opp til fleksible løsninger hvor tannleger i 38-ukers stilling kunne gå over i redusert helårstannlegestilling. Dette ga grunnlag for et lønnsopprykk for de fleste tannlegene i Oslo kommune.

Konfliktberedskap
OTE har lenge ment at streik fungerer dårlig som kampmiddel for arbeidstakerorganisasjoner i offentlig sektor. Gjennom Akademikerne har styret i perioden jobbet med å utrede alternative konfliktalternativer som i større grad er en belastning for arbeidsgiver, ikke bare for publikum. Det ble under hovedtariffoppgjøret fremmet krav om at hovedtariffavtalen åpner for alternative og begrensede kamptiltak, men kravet førte ikke frem. Tankene ble lagt frem i Stabell-utvalgets arbeid, og det er nå flere sammenslutninger som vurderer alternative konfliktformer.

Dokumentasjon
Et viktig ledd i arbeidet med lønns- og arbeidsvilkår er å kunne fremskaffe dokumentasjon av ulik art. Lønnsstatistikken er svært nyttig for både OTLene og OTE-styret. Styret har i perioden forsøkt å forenkle lønnsstatistikken slik at det blir enklere å innhente tallene for OTLene, men det er fortsatt rom for forbedringer. Vi har klart å få med OTL Oslo, men har fortsatt ikke lykkes med å få inn Staten. Det har vist seg vanskelig å få tall for bonusutbetaling, men OTE-styret vil prøve å innhente tall for total bonusutbetaling, samt gjennomsnitts-, høyeste og laveste bonusutbetaling for tannlegene. Lønnsstatistikken er sendt til OTLene og alle fylkestannlegene.

Tannlegeavtalen SFS 2304
Særavtalen har i perioden blitt evaluert og reforhandlet. Evalueringsrapporten konkluderte med at ordningen med tannlege MPL ikke synes å være tilstrekkelig attraktiv for tannlegene.
Rapporten påpekte også utfordringen for DOT i å ivareta tannlegene med lang tjeneste i DOT.

Det er en tendens til at flere tannleger med lang erfaring fra DOT slutter for å starte privat praksis. Bedre ledelse og lønn har vært oppgitt som sluttmotiv. Ellers ble det påpekt at stabilitetstillegget ser ut til å ha bidratt til en positiv fokusering på lønnsforholdene i DOT.

Rapporten ga et godt grunnlag for NTFs krav ved reforhandling av særavtalen.

Ved reforhandling av særavtalen fikk NTF innfridd kravet om at stabilitetstillegget kan, og at ordning med provisjon (tannlege MPL) skal, gjelde for hele landet.

Bonusavtalen
Bonusavtalen ble reforhandlet høsten 2000. I forkant av forhandlingene ble de lokale bonusavtalene fra fylkene samlet og systematisert. Dette ga et godt grunnlag i forkant av forhandlingene og lokalforeningene fikk et bedre arbeidsredskap ved revisjon av sine avtaler.
Ved forhandlingene fikk NTF gjennomslag for at bonusenheten skal være teamet, ikke klinikken.

Provisjonsavtalen
Det er foretatt reforhandling av satsene for provisjonstannlegene som gjelder fra 01.07.2001. Satsene er oppjustert med 7,73 %.

Overtannlegeforum
Styret har i perioden drøftet overtannlegerollen, og prinsipper som går på den faglige og administrative lederfunksjonen. Vi ønsker at en unngår en byråkratisering av lederrollen i DOT. OTE-styret er opptatt av at overtannlegene skal være tilretteleggende ledere. Det er også viktig at de har klinisk tjeneste for å sikre at den faglige kvaliteten blir ivaretatt. DOT vil i fremtiden bli vurdert opp mot tilbudet som ytes fra private aktører. Stikkordene her må være høy service, kompetanse og kvalitet. Disse synspunkter er videre formidlet til styret for overtannlegeforum.

Fylkestannlegemøtet
OTE-formannen har vært invitert og deltatt på fylkestannlegemøtene som avholdes to ganger per år.

Pensjon
Styret har jobbet aktivt med problematikk rundt pensjon, både gjennom Akademikerne og NTF sentralt. Det er forsøkt å sette pensjon på dagsordenen bl.a. ved at det har blitt utarbeidet et notat som omhandler offentlig tjenestepensjonsordning, og temaet er blitt behandlet på tillitsvalgtkurs.

Studentene
Gjennom hovedstyret har OTE-styret jobbet mot studentene for at flere unge tannleger skal velge Den offentlige tannhelsetjenesten som sin arbeidsplass. I en undersøkelse NTF foretok overfor de nye studentene svarte 53 % av de spurte at de hadde valgt DOT.

Arbeidsvilkår

Hovedavtalen
Gjennom hele beretningsperioden har OTE-styret, Akademikerne-kommune og de sentrale parter i KS-området vært involvert i arbeidet med ny hovedavtale i KS-området. De sentrale partene har brukt mye tid på møter og seminarer med det mål for øyet å komme frem til en avtale hvor det blir fokusert på samarbeid og samhandling. Dagens hovedavtale har mer fokus på rettigheter, tvister og konfliktløsning.

Tariffoppgjørene, både i 1999, men særlig i år 2000, resulterte i et kjøligere forhandlingsklima mellom noen av de sentrale arbeidstakerorganisajonene og KS. Partenes opprinnelige mål om en ny hovedavtale i tråd med intensjonene i dagens avtale, er skrinlagt, og man har igjen gått tilbake til å arbeide med en ny rettighetspreget avtale basert på dagens avtale. Akademikerne har fremmet krav som er konsentrert om å styrke de tillitsvalgtes rettigheter. Sluttforhandlingene har blitt utsatt flere ganger, og prolongasjon er avtalt. Etter planen skal forhandlingene være sluttført 15. september 2001 og nærmere informasjon om resultatet vil bli ettersendt til delegatene.

EVU
Styret har gjennom Akademikerne jobbet for at omkostningene ved EVU-reformen ikke skal belastes det sentrale lønnsoppgjøret, og heller ikke gå på bekostning av NTFs etterutdanningsvirksomhet.

OU-midler
NTF mottar årlig midler fra organisasjonsutviklingsfondet (OU-fondet) i staten. Hensikten med OU-midlene er at de skal bidra til opplæring av statsansatte tillitsvalgte på forhandlinger, hovedavtalen og andre relevante områder. NTF har i liten grad benyttet seg av midlene tidligere, men har i perioden forsøkt å dra bedre nytte av disse midlene. Bl.a. har statsansatte tannleger deltatt på trinn II kurs hvor noe av opplæringen ble tilpasset de statsansatte. Midlene har delvis finansiert OTEs deltakelse på kurs- og konferanser i regi av Akademikerne-stat.

Opplæring av tillitsvalgte
Arbeidet med opplæring av tillitsvalgte har foregått gjennom NTFs trinn II kurs. (Se hovedstyrets beretning.) OTE-styret er fornøyd med at også de statsansatte har fått anledning til å delta på tillitsvalgtopplæringen. Tillitsvalgte fra Oslo har også fått opplæring i regi av Akademikerne i tillegg til kurs fra NTF. I tillegg er det gitt tilbud om deltakelse på et forhandlingskurs, det såkalte Geilo-kurset i regi av AF/Akademikerne. Her har én OTL-leder deltatt.

Organisasjonsmodell

Tannhelsetjenestens forankringsnivå og konkurranseutsetting
I følge arbeidsprogrammet skal styret holde bred kontakt utad for å være i forkant av organisasjonsendringer som medfører endrede arbeidsvilkår. Dette er et punkt som har opptatt mye av styrets tid. Flere statlige utvalg har avgitt flere innstillinger om temaet konkurranseutsetting og fornyelse av offentlig sektor som OTE-styret har behandlet.

OTE-styret startet allerede i august 2000 diskusjonen om tannhelsetjenestens forankring på bakgrunn av det såkalte Wilhelmsen-utvalget som utredet forvaltnngsnivåer i Norge. Se for øvrig egen sak om forankringsnivået.

Problematikken rundt konkurranseeksponering av offentlig sektor ble reist ved NOU:19 «Bør offentlig sektor eksponeres for konkurranse?». Utredningen er en oppsummering og systematisering av dokumentert erfaring med konkurranseeksponering. Rapporten tar for seg forskjellige former for konkurranseeksponering som bruk av anbudskonkurranser og offentlig styring gjennom kontrakter, etablering av konkurransemarkeder, prinsippet om «penger følger bruker» og «benchmarking». Utvalgets anbefalinger syntes ikke å være spesielt kontroversielle og OTE-styret hadde ingen store innvendinger mot anbefalingene. Styret ønsker å ha en åpen holdning til problemstillingen, men påpekte at konkurranseeksponering av DOT ikke vil løse DOTs problemer i distriktene. Akademikernes høringsuttalelse kan leses på Akademikernes nettsider: .

Akademikerne har også avgitt en uttalelse om «Fornyelse av offentlig sektor» hvor styret har kommet med innspill til Akademikerne. Akademikerne skriver i sin høringsuttalelse at vi er positiv til den oppmerksomhet som rettes mot organisering av offentlig sektor. Det blir bl.a. påpekt at det må lages en grenseoppgang mellom fellesskap og individ for på den måte å klargjøre hva man kan forvente av det offentlige. Det må erkjennes at det offentlige verken kan eller skal løse alle oppgaver. Det må klargjøres hva som er offentlige kjerneoppgaver. Akademikerne understreker følgende hovedvirkemidler for å effektivisere og forbedre offentlig sektor:

Høringsuttalelsen kan leses i sin helhet på Akademikernes nettsider: .

Lederopplæring
OTE-formannen har vært med i en gruppe oppnevnt av Helsetilsynet som har hatt i oppdrag å se på et lederopplæringsprogram kombinert med helsefremmende og forebyggende arbeid til erstatning for det gamle Bygdøykurset. Gruppen har kommet med forslag som har vært ute på høring. Disse er bearbeidet, og det endelige forslag er sendt Sosial- og helsedepartementet.

I ntern organisering
Det har i perioden blitt foretatt en organisasjonsgjennomgang som ble vedtatt på representantskapsmøtet i 2000, hvor ervervsgruppene nedlegges og satsing på lokalforeningene økes. OTE-styret har vært svært aktive i denne prosessen og har hatt saken på dagsordenen under hele beretningsperioden. Styret har under hele prosessen vært enig i prinsippene, og er fornøyd med at NTF har vist forståelse for behovet for et forhandlingsutvalg. Styret har kort oppsummert vært opptatt av bl.a. hovedstyrerepresentasjon, valgordning for de tillitsvalgte og mulighet for særkontingent for de offentlige. Se for øvrig hovedstyrets beretning.

Øvrige arbeidsoppgaver

Rekruttering og stabilitet
Spørsmålet om rekruttering og stabilitet for offentlig ansatte tannleger har vært et svært viktig tema for OTE i beretningsperioden. I løpet av perioden har det skjedd mye på lønnsfronten lokalt hvor følgende virkemidler er tatt i bruk:

I debatten om spredning av tannleger har også spørsmål om nytt odontologisk fakultet i Tromsø vært et tema. Det ble i 1999 fattet et kompromissvedtak vedrørende nytt odontologisk fakultet i Tromsø. NTF foreslo preklinisk utdanning i Tromsø, og at den kliniske delen i utdanningen i hovedsak legges til Oslo og Bergen. OTE-styret var positiv til at det kom en felles uttalelse fra NTF. Forslaget ivaretok mange av de hensynene som er viktige for OTE-styret.

Formannsmøte
Våren 2000 og 2001 ble det avholdt et stort formannsmøte med deltakere fra lokalforeningene, PTE og OTE. Se for øvrig hovedstyrets beretning. Møtene har stort sett vært vellykket, men noe mer tid kunne vært avsatt til å drøfte rene OTE-spørsmål.

NOAT
Styret har, som tidligere, vært representert på møtene som blir arrangert mellom de skandinaviske tannlegeorganisasjonene som organiserer de offentlig ansatte tannlegene. Møtene arrangeres en gang per år, og vertskapet går på omgang mellom de skandinaviske landene. Møtene er et nyttig forum for utveksling av problemstillinger som i stor grad er felles for landene.

Akademikerne
Gunnar Lyngstad og Karina Henriksen Messel har i perioden representert Tannlegeforeningen i Akademikerne-kommune. Thorgny Magnusson har sittet som NTFs representant i Akademikerne-stat med Lin Muus Bendiksen som vararepresentant. Forhandlingssjef Per Kristian Sundnes var leder i Akademikerne-kommune frem til 1. oktober 2000 hvor han ble leder av Akademikerne. (Se for øvrig hovedstyrets beretning.)