Ny felleslov for alt helsepersonell
Ny felleslov for alt helsepersonell
Fra 1. januar 2001 er lov om tannleger opphevet, og tannlegenes yrkesutøvelse er nå regulert av Helsepersonelloven. Dette er en felleslov for alt helsepersonell.
Loven er i stor grad bygget over samme lest som lov om leger og lov om tannleger. Det innebærer at det ikke er store endringer hva angår tannlegenes rettigheter og plikter. De viktigste endringer er følgende:
Tannlegemonopolet er bortfalt
Bestemmelsen i tannlegeloven om at "bare den som
            er tannlege har rett til å utøve tannlegevirksomhet i
            riket" er erstattet av en bestemmelse som lyder slik:
            "Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og
            tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og
            odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og
            behandling av den enkelte pasient".
Dette betyr at det er tannlegen som har det overordnede faglige ansvar f.eks. i samarbeid med annet tannhelsepersonell. Loven forbyr ikke lenger en tannpleier å etablere egen virksomhet forutsatt at vedkommende utøver slik virksomhet som utdanningen gir kompetanse til.
Autorisasjon til nye grupper
Helsepersonelloven autoriserer foruten tannleger også
            tannpleiere, tannhelsesekretærer og tannteknikere.
            Autorisasjonen innebærer at også disse personellkategorier
            er definert som helsepersonell og underlagt lovens
            bestemmelser. Det betyr at de er selv ansvarlige for sin
            egen virksomhet, de er omfattet av taushets- og
            opplysningspliktene, de er underlagt tilsynsmyndighetene,
            de må følge journalreglene osv. I praksis vil den som
            arbeider som tannlegens medhjelper rent faktisk ikke
            oppleve særlige endringer i arbeidsforholdet, men dersom
            man er alene om å yte helsehjelp eller utøver en
            selvstendig rolle f.eks. tannpleier som etablerer egen
            virksomhet, vil helsepersonellovens regelverk innebære en
            rekke nye realiteter for dem.
Tidligere var det en forutsetning for å få autorisasjon som tannlege at det var tegnet ansvarsforsikring. Denne plikt gjelder nå bare den som driver privat virksomhet, dvs. privatpraktiserende tannleger og offentlig ansatte som driver virksomhet ved siden av sin offentlige stilling. Et eventuelt erstatningskrav fra pasienter som behandles i offentlig virksomhet er dekket gjennom tannlegens arbeidsgiver.
Ansatte tannleger har plikt til å informere arbeidsgiver om bierverv, engasjement, eierinteresser og lignende som vil kunne komme i konflikt med hovedarbeidsgivers interesser.
Loven inneholder en bestemmelse om at helsepersonell ikke må motta gaver fra pasienter dersom gaven har mer enn "ubetydelig verdi". Man må heller ikke motta gaver eller andre ytelser som er egnet til å påvirke helsepersonellets tjenstlige handlinger på en utilbørlig måte.
Etablering av egen virksomhet skal ikke lenger meldes til fylkestannlegen og den offentlige lege, men til fylkeskommunen.
Overtredelse av loven
I lov om tannleger var det en bestemmelse om at
            overtredelser av loven kunne påtales av departementet med
            skriftlig tilrettevisning eller advarsel. I forslaget til
            helsepersonellov ble det innført en ny reaksjonsform
            "tilrettevisning fra fylkeslegen". Tanken bak
            dette forslaget var at tilrettevisningen skulle ha karakter
            av veiledning overfor helsepersonellet uten at noen formell
            reaksjon nødvendigvis måtte gis.
Tannlegeforeningen ga i sin høringsuttalelse utrykk for at dette var et skritt i riktig retning. Selv om tilrettevisningen var unntatt fra offentlighet kunne fylkeslegen underrette klageren og helsearbeiderens arbeidsgiver om denne.Videre var helsepersonellets klageadgang avskåret. Blant annet på grunn av disse innvendinger, er forslaget nå ikke medtatt i helsepersonellloven. Loven gir nå bare adgang til skriftlig advarsel fra helsetilsynet foruten inndragning og suspensjon av autorisasjonen.
Fylkeslegen er fortsatt tilsynsmyndighet og flest mulig saker bør løses lokalt. Departementet vil fortsette arbeidet med å finne frem til "veiledningsløsninger" som ivaretar helsepersonellets rettssikkerhet best mulig. I dette arbeidet vil NTF fortsatt være en pådriver.
Ny klageinstans for helsepersonell
Til erstatning for Statens tannlegeråd er nå Statens
            helsepersonellnemnd opprettet. Dette er et organ som er
            klageinstans for administrative reaksjoner, ved avslag på
            søknad om autorisasjon og klage over tilbakekall og/eller
            suspensjon av autorisasjon.
Nemnda skal bestå av 3 jurister, 3 personer med helsefaglig bakgrunn og 1 legrepresentant.
Nemnda kan oppnevne 2 sakkyndige ved behandling av den enkelte sak. Disse sakkyndige skal ha samme yrkesbakgrunn som det helsepersonell som er innklaget.
Forskrift om tannleges journal for pasient vil bli erstattet av en ny forskrift som skal gjelde for alt helsepersonells journalføring. Denne vil bli mer generell og i større grad overlate til tannlegen å vurdere hva som vil være de relevante data.
Pasientrettighetsloven
Fra årsskiftet vil også Pasientrettighetsloven tre i
            kraft. I denne lov finner vi bestemmelser om pasientenes
            rett til samtykke og selvbestemmelse når det gjelder
            pasientbehandling og behandling av pasientinformasjon.
            Disse rettigheter får stor betydning for hvorledes
            helsepersonellet må innrette sin yrkesutøvelse. Grunnlaget
            for all behandling av pasienter er pasientens tillatelse
            (samtykke). Dette kan gis uttrykkelig eller stilltiende.
            Stilltiende samtykke omfatter både de tilfeller der
            pasienten oppsøker helsepersonellet og der helsepersonellet
            kan anta at pasienten ønsker hjelp om vedkommende hadde
            vært i stand til å uttrykke det. Loven inneholder også
            reglene om pasientenes rett til innsyn i egen
            journal.
I skrivende stund er ingen forskrifter klare, men disse ble vedtatt 21. desember 2000. I neste nummer av Tidende vil lovtekstene og forskriftene bli gjengitt i sin helhet.
Knut S. Kjølstad