Tannimplantater – et skjevfordelt behandlingstilbud?

Trond I. Berge og Kristin S. Klock

Tannimplantater – et skjevfordelt behandlingstilbud?

Fordeling av implantater i den norske befolkning

I Statistisk Sentralbyrås landsomfattende levekårsundersøkelse i 1998 med svarprosent på 71, oppgav 98 av 3449 personer over 16 år, at de hadde fått behandling med tannimplantater. Av dette utvalget hadde 2,84 % fått slik behandling. Det vil si at per ultimo 1998 hadde 99 167 personer i Norge fått implantatbehandling.

Personer mellom 45 og 66 år, med utdannelse på ungdomsskolenivå, som var bosatt i by eller tettsted og med under middels inntekt (mellom 90- og 180 000 kroner per år) var overrepresentert i gruppen som hadde fått implantatbehandling. Det var ingen ulikheter mellom dem som hadde fått implantater og dem som ikke hadde det med hensyn på kjønn, geografisk bosted, arbeidsforhold og familie-/samlivsforhold.

Resultatene viser at implantatbehandling synes å være jevnt fordelt i befolkningen i forhold til behandlingsbehov, uavhengig av kjønn, geografi, utdannelse og økonomi, med ett unntak: behandlingen er mer utbredt i byer og tettbygde strøk enn på steder med lav befolkningstetthet. Dette til tross for at dentale implantater til nå har vært en tallmessig eksklusiv behandlingsform, at den krever spesialkompetente tannleger og at den er økonomisk kostbar.

Nøkkelord: Befolkning; Implantat; Spørreundersøkelse; Tannhelsetilbud; Tannløshet