Støtter endringene i NTF

Lederne i OTE og PTE:

Støtter endringene i NTF

Hva mener formennene i de representative ervervsgrupper, Gunnar Lyngstad for de offentlig ansatte (OTE) og Ulf Svensen for de privatpraktiserende (PTE) om strukturendringene som er på gang? Tidende har møtt dem og stilt en rekke spørsmål:

– Hva er poenget med å endre foreningsstrukturen når systemet med ervervsgrupper har fungert så bra som det har gjort hittil?

Gunnar Lyngstad: Både tiden og tannhelsetjenesten har forandret seg mye siden 1984. Vi føler nå behov for å restrukturere foreningen for å kunne møte ikke bare dagens, men også fremtidens behov. Blant annet er det 140 ubesatte stillinger i Den offentlige tannhelsetjenesten. Skal vi møte publikums behov, må fremtidens tannhelsetjeneste også endres. Selv synes jeg det er liten dramatikk over de forslagene som nå foreligger om strukturendring. Det er et viktig poeng at vi i dag har tre organisasjonsledd både lokalt og sentralt som hver for seg driver med sitt. Dermed blir NTF en for lett match for våre "motstandere". Jeg mener at en ny struktur vil gi en mer slagkraftig organisasjon.

Ulf Svensen: Da vi fikk dagens struktur, var det den best mulige for å løse oppgavene. Men situasjonen har endret seg, den samlede tannhelsetjenesten har fått andre vilkår, og dette stiller nye krav. Det er nærliggende å konkludere med at nye oppgaver krever nye løsninger, også organisasjonsmessig.

– Hvordan bør begge gruppers representasjons sikres i hovedstyret og hvordan tenker du deg lokalforeningene organisert?

Lyngstad: Forslagene om dette er ennå ikke ferdig i detalj, men jeg har tro på at vi får sikringsbestemmelser som er gode nok. Dette skal vi klare!

Svensen: Jeg er tilhenger av at vi skal ha en kvotering med minimum tre representanter for hver av gruppene i hovedstyret. Det er naturlig at det også blir en kvotering i lokalforeningene, men de bør ha stor frihet til hvordan de selv vil organisere dette. Men vi kan selvfølgelig gi føringer fra sentralt hold om hva vi mener er riktig og rimelig hvis det skulle være ønskelig.

– Hvordan tenker du deg at de offentlige tannlegenes mange særproblemer bør tas opp og løses?

Lyngstad: Tillitsvalgtsystemet i Den offentlige tannhelsetjenesten ivaretas av Hovedavtalens bestemmelser. For å gi de tillitsvalgte støtte fra sentralt hold, skal vi ha et sentralt forhandlingsutvalg som skal informere, inspirere og drive opplæring av lokale tillitsvalgte. Lokalt vil det bli litt ulike måter å organisere seg på. Vi ønsker å gi frihet til å finne løsninger som er tilpasset de spesielle, lokale behov.

Svensen: Lønnspolitikk kommer fortsatt til å stå i fokus uavhengig av hvilken struktur NTF velger. Men det er NTF som er forhandlingspart. Vi ser for oss både sentrale og lokale utvalg som tar seg av lønnspolitikken. Lokalt vil det være naturlig at medlemmene av slike utvalg velges på etatsmøter, men siden det er NTF som formelt forhandler, bør lederen av det lokale forhandlingsutvalg også ha tilknytning til lokalforeningens styre.

– Vil det sentrale forhandlingsutvalget kunne støtte de lokale godt nok?

Lyngstad: Det forslaget til struktur som nå foreligger, vil ivareta denne problemstillingen på en god måte. Vi har faktisk allerede et apparat som tar vare på dette. Det er en utfordring for hele tannlegestanden å få lønnsnivået for offentlig ansatte tannleger opp på et skikkelig nivå.

Svensen: Med den tilknytning til hovedstyret som det sentrale forhandlingsutvalget skal ha, vil de ha hele NTF i ryggen i den nye strukturen.

– Hvem bør velge dem som skal sitte i det sentrale lønnsutvalget?

Lyngstad: Tanken er å velge det sentrale forhandlingsutvalget på en årlig lønnskonferanse for lokale tillitsvalgte i Den offentlige tannhelsetjenesten. Det er prinsipielt ingen ting i veien for å velge en god forhandler som arbeider i privat praksis til et slikt utvalg, men det ville nok bli litt rart…

Svensen: De bør velges på en lønnskonferanse som også innstiller på hvem som skal bli leder. Denne lederen bør få plass i hovedstyret og bør derfor formelt godkjennes av representantskapet.

– Hvordan skal de privatpraktiserende få ivaretatt sine særinteresser på en god måte? Risikerer man at lønnsutvalgene både sentralt og lokalt blir nye erversgruppevarianter?

Lyngstad: Jeg ser det ikke slik. Disse blir integrerte deler av NTF og en integrert del av foreningens drift.

Svensen: Jeg ser faktisk en mulighet, med ny struktur, til å skjerpe innsatsen for de privatpraktiserende tannlegene. Blant annet får vi frigjort saksbehandlerkapasitet i sekretariatet som vil kunne ivareta våre interesser på en enda bedre måte enn i dag. Det blir mulig å sette ned ad hoc-grupper underveis, og jeg tror vi får bedre muligheter til å ivareta medlemmenes ønsker.

–Hvem skal betale utgiftene som påløper ved de lokale og sentrale lønnsutvalg?

Lyngstad: Vi har tenkt oss at de bør finansieres over det ordinære budsjettet og at alle medlemmene er med på å finansiere dem.

Svensen: I den grad vi er én forening, bør alle oppgaver bekostes av foreningens medlemmer. Det finnes andre oppgaver, for eksempel juridisk bistand, som i stor grad er rettet mot privat praksis, og dette går også av NTFs lomme. Jeg tror ikke særkontingenter er noen god løsning. Representantskapet vil dessuten kunne følge med på hvordan dette fordeler seg, slik at det ikke blir vesentlige skjevfordelinger.

–Er det i øyeblikket noen saker som er konfliktladet mellom de offentlig ansatte og de privatpraktiserende?

Lyngstad: Det er klart at det finnes ting vi har ulike syn på. Men vi skal arbeide prosessorientert, ha meningsbrytninger underveis, og klare å komme frem til omforente standpunkter. Dette vil bl.a. fremme en tannhelsetjeneste med god kvalitet og akseptabel nærhet til brukerne over hele landet. Men det skal ikke nødvendigvis være en klinikk på hvert nes bortover.

Svensen: Til tross for at det finnes saker vi er uenige om, har vi flere og flere sammenfallende interesser og stadig flere oppgaver som kan og bør løses i fellesskap. Ny struktur vil gi bedre muligheter til å oppnå nettopp dette.

– Er det en fare for at de offentlige ansatte med engasjement i lokale lønnsutvalg og etatsmøter ikke vil føle seg hjemme eller engasjere seg i lokalforeningene?

Lyngstad: Så lenge vi bringer alle viktige saker inn for NTFs organer, vil lokalforeningene bli et viktig forum for alle tannleger i Norge. Med denne strukturen vil alle bli nødt til å engasjere seg i lokalforeningen hvis de ønsker å påvirke utviklingen.

Svensen: Jeg tror ikke det er noen slik fare. Vi ser at engasjementet varierer i lokalforeningene også i dag og ny struktur vil neppe endre dette i negativ retning. Samtidig skal vi gjøre hva vi kan for å ta vare på det positive engasjement som finnes i dag. Dette er bl.a. grunnen til at vi ønsker å gi lokalforeningene større frihet. Jeg tror forslagene vil styrke, ikke svekke, samholdet i NTF.

Henning A Nilsen