Konkurranse og tilbudsinduksjon i den private tannhelsetjenesten

Jostein Grytten og Irene Skau

Konkurranse og tilbudsinduksjon i den private tannhelsetjenesten

Det er i dag en markant geografisk skjevfordeling av privatpraktiserende tannleger. Målt på handelsdistriktsnivå varierer tannlegetettheten fra en relativt dårlig dekning på mindre enn tre privatpraktiserende tannleger per 10000 innbyggere i alderen 20 år og eldre til en meget høy dekning på i overkant av 10 privatpraktiserende tannleger per 10 000 innbyggere over 20 år. I handelsdistrikter med høy tannlegetetthet er det færre konsultasjoner per tannlege sammenlignet med områder med lav tannlegetetthet. Færre konsultasjoner betyr også lavere inntekter for tannlegen. Spørsmålet vi stiller er om tannlegene kompenserer den lavere inntekten ved å øke honorarene eller ved å utføre flere behandlinger per konsultasjon. Analysene ble utført på data fra et representativt utvalg av norske privatpraktiserende tannleger i november 1997. Resultatene viser at gjennomsnittsprisen per konsultasjon per tannlege er uavhengig av tannlegetettheten. Vi tolker dette funnet som fravær av indusering. Tannleger med få pasienter hever ikke sine honorarer eller øker sitt behandlingsvolum. Man kan argumentere for at en geografisk omfordeling av private tannleger er ønskelig. Da må imidlertid argumentasjonen bygge på normative og fordelingsmessige kriterier, og ikke på et mulig effektivitetstap som skyldes indusering.

Nøkkelord: Markedsføring; Privat tannhelsetjeneste; Økonomi