Brudd i sørforhandlingene med KS

OTE krever større forpliktelser

INordland fylke sluttet 46 % av nytilsatte tannleger i 1996 og i 1997 ·etter mindre enn ett år. Det står ikke bedre til i Troms og Finnmark. I Trøndelagsfylkene, på Vestlandet og deler av Østlandet har man også stiftet bekjentskap med problemet. Nyu

tdannede blir ikke. Men det gjør snart heller ikke de med lang erfaring. Hva svarer arbeidsgiveren KS med? Ifølge OTE-formannen, Jan-Henrik Andersen, var KS’ første tilbud da særforhandlingene startet opp like før jul, å øke arbeidstiden for tannlegene i offentlig sektor uten økonomisk kompensasjon. Etterhvert kom det mer på bordet, men ikke nok til å unngå brudd.

Skjønner ikke KS hva som foregår, vil de ikke skjønne, eller er de uten innsikt om følgene av sine utspill?

I de videre særforhandlingene ble det en reell diskusjon mellom KS og OTE om stabilitetstillegg for å holde på nyansatte tannleger, og om å gjenopprette provisjonstannlegestillingen. Med hensyn til det første ønsket OTE-styret at avtalen skulle være mer forpliktende for fylkeskommunene enn det KS foreslo, og at det burde gjelde flere fylker enn bare de tre nordligste. OTE aksepterte til slutt den geografiske begrensningen, men ikke det man oppfattet som manglende forpliktelser i forhold til selve gjennomføringen. Når det gjelder provisjonstannlegestillingen, er OTE-formannen, Jan-Henrik Andersen, også forbeholden fordi han er usikker på hvor bra tilbudet egentlig er. Unge og nyutdannede tannleger vil neppe ha nok erfaring og hurtighet innarbeidet til å kunne hente noe ut av stillingstypen.

Da siste tilbudet forelå fra KS, var OTE-styret ikke fornøyd.

Delt syn på forslaget til avtale

Tross det delte styret seg i synet på brudd eller ikke brudd, med overvekt for dem som ville ha brudd.

– Hvorfor ble det brudd, og hva går uenigheten i styret ut på? Tidende spør OTE-formannen Jan-Henrik Andersen.

– I en så viktig sak hadde jeg ønsket at det stod et enig styre bak. Likevel tror jeg det var en rimelig grad av enighet i styret om at hvis man forholdt seg bokstavelig til avtaleteksten, var den både for dårlig og uklar. Mindretallet som ville godkjenne avtalen, vektla mulighetene for å komme raskere til en evaluering og svar på om de prinsippene vi tross alt hadde fått innfridd, som innføring av stabilitetstillegg og provisjonsstilling, ville fungere. Flertallet, synes imidlertid at presisjonsnivået i avtaleteksten er så dårlig at den ikke kan anbefales. Det gjelder særlig innretningen på stabilitetstillegget. Generelt vil jeg si at den er for lite forpliktende og med for stor styringsrett for arbeidsgiver. Meningen med tillegget er at det skal kunne fange opp de som i dag slutter etter mindre enn et år. Da er det ikke godt nok at arbeidsgiver i følge forslaget har mulighet til å vente i to år før de foretar seg noe, og for øvrig med lave tillegg og uten forpliktende opptrappingsplan. Vår holdning er at tannlegene skal vite helt konkret hva de kan forvente seg av arbeidsgiveren.

Forskjellig virkelighetsoppfatning

– Hvorfor er dette så vanskelig, når bemanningsproblemene er så store og synbare?

– Vi opplever, ihvertfall gjør jeg det, at vi og motparten har helt forskjellig virkelighetsoppfatning av situasjonen for den offentlige tannhelsetjenesten i dag. Vi har ikke samme utgangspunkt og virkelighetsbeskrivelse, så utrolig det kan høres ut. Det synes for meg som KS først og fremst er opptatt av å holde på pengesekken, og lite opptatt av om tannhelsetjenesten fungerer. I de langt fleste saker burde vi og KS ha sammenfallende interesser, en velorganisert tannhelsetjeneste til beste for befolkningen. Men jeg innser at vi må forholde oss korrekt til hverandre under forhandlingene, og la ligge at virkeligheten fortoner seg forskjellig.

En annen sak er at KS da de kom til forhandlingene med oss, hadde få fullmakter fra sine oppdragsgivere, fylkeskommunene. De syntes mer interessert i begrensningene enn mulighetene. Det forklarer kanskje hvorfor det første, om vi kan kalle det et tilbud, var forlenget arbeidstid uten økonomisk kompensasjon. Noen vil kalle det forhandlingstaktikk.

– Går det an å ta slikt alvorlig i den situasjon tannhelsetjenesten er i?

– Nå vet vi at kommunene fikk betydelige økte lønnsutgifter etter fjorårets oppgjør. Og de tenker uansett ikke tannhelse under forhandlingene, kun kroner og ører. Det forklarer det meste. Mitt svar eller håp er at publikum før eller siden kommer til å etterspørre kompetanse. Jeg er så optimistisk at jeg tror publikum også er villig til å betale for den. Og det må før eller siden gi utslag i arbeidsgivers tilbud til oss dersom de ønsker en kompetent tannhelsetjeneste.

OTE-formannen benytter anledningen til å vise til arbeidsgiverens egne statistikker som viser at tannlegene har ligget desidert på lønnsbunnen de siste ti år blant akademikerne i fylkeskommunal sektor. Og at det kanskje er det man betaler for nå når så mange tannleger skyr offentlig tjeneste.

Ønske om rask nevndsbehandling

– Bruddet er et faktum, hvordan ser tidsskjema ut for den videre behandling?

– Vi har fått signaler fra KS om at de er interessert i en rask nevndsbehandling. Også vi ønsker en rask avklaring. Vi regner med at det vil bli undertegnet en protokoll der vi sorterer ut hva vi er enige om og uenige om, for så å gripe fatt i det som er viktig, det vi er uenige om. Det er uenigheten det skal prosederes over. Og det er i hovedsak avtaleteksten over stabilitetstillegget. Vi er uenige både i størrelsen på kronebeløpene, tidspunktet for tilleggene og selve opptrappingsplanen. Vi ønsker som sagt forpliktende avtaler mellom arbeidsgiver og tannlege som gjør at den enkelte tannlege helt konkret vet hva stabilitetstillegget inneholder. Slik avtaleteksten er nå, står det i grunnen arbeidsgiveren fritt, slik jeg ser det, både om det skal gis tillegg, når det skal skje, og hvor mye.

– Alle med erfaring fra tidligere nevndsbehandlinger vet at det sikreste som er, er at ingenting skjer til det bedre etter en slik runde.

– Vi er behersket optimister. Vi får i alle tilfelle markert overfor arbeidsgiver at vi som fagforening har vist ansvarlighet overfor de fylkene hvor de virkelig opplever tannlegemangelen på kroppen ved å akseptere en geografisk begrensning for stabilitetstillegget. OTE-styret er for øvrig av den oppfatning at vi er for få tannleger. Det vi gjør nå, er å flytte tannlegene mellom fylkene alt etter hvilke fylker som har de beste økonomiske tilbudene for tiden.

– Provisjonsstillingen har alle villet ha tilbake, og nå er den her.

– Tilbudet foreligger, og den går vi for selv om vi er i tvil om hvor god den er. Vi hadde etter vår mening, i våre opprinnelige krav, en bedre modell for å fastlegge fastlønnsdelen av provisjonsstillingen. Det er tvilsomt om den er rekrutterende og stabiliserende på nyutdannete tannleger slik den nå er utformet. For dem som er stabile i tjenesten, og har opparbeidet hurtighet og erfaring, kan den bli en god stilling. Man blir ikke ansatt som provisjonstannlege, men i en vanlig «tannlege»-stilling. Senere kan man selv over tid forhandle frem provisjonsstillingen. Man skal da være klar over at arbeidsgiver betaler pensjon og sykelønn av fastlønnsdelen i full stilling. Er man f eks ansatt i lønnstrinn 45, og har en fastlønnsdel i lønnstrinn 28, får man pensjon beregnet etter trinn 45. Derimot får man ikke pensjon av provisjonsdelen. Vi måtte imidlertid svelge en kamel i denne sammenheng, sier Jan-Henrik Andersen. – Arbeidstiden for denne stillingen ble satt til 37,5 timer.

Seniorpolitikk?

– Særforhandlinger og sentrale forhandlinger i alminnelighet handler alltid om å trekke nyutdannede eller nye folk til ledige stillinger, men hva med den stabile kjernen, hva gjøres for dem?

– Vi har ikke tro på dagens forhandlingssystem når det gjelder å holde på den stabile kjernen av tannleger. Skal denne gruppen få uttellinger som monner, må det forhandles lokalt der arbeidsgiveren selv kan prioritere hvordan tilgjengelige lønnsmidler skal brukes, svarer Jan-Henrik Andersen. – Da tror jeg at tannhelsetjenesten vil komme bedre ut enn i dag. Jeg er fullt klar over at det skaper misnøye blant dem som holder hjulene igang år etter år at nyansatte etter bare et par år tjener like mye. Jeg mener det er viktig at arbeidsgiver i samarbeid med våre OTLer setter seg ned og utformer en seniorpolitikk knyttet til kvalitets- og lønnsutvikling for de som har valgt å bli i den offentlige sektor.

– Hvis dere lykkes i forhold til KS, får dere kanskje flere nybegynnere, men mister seniorene som synes nok er nok?

– Det har ikke fylkeskommunene og den offentlige tannhelsetjenesten råd til. En avtale med KS må gi rom for både nyrekruttering og at den stabile kjernen føler seg verdsatt, sier Jan-Henrik Andersen.

Tekst: B Try