Formannen har ordet

Gjesteskribenten:

Departementet styrker rekrutteringen og stabiliteten

En tilfredsstillende tannhelsetjeneste er en viktig del av fylkeskommunenes velferdstilbud. Departementet følger utviklingen i tannlegemarkedet nøye, og anser det som nødvendig med ulike tiltak for å bedre tannlegedekningen i offentlig sektor. Vi vil gjøre en innsats for å øke tilgangen og bidra til geografisk spredning av tannleger til den offentlige tannhelsetjenesten. Det ble derfor bevilget midler på statsbudsjettet for 1999 til dette arbeidet.

Sosial- og helsedepartementet har det overordnede ansvar for rammebetingelser som gjør det mulig at hele befolkningen har tilgang til tannhelsetjenester, mens fylkeskommunene har det løpende ansvar for rekruttering og stabilitet i den offentlige tannhelsetjenesten. Mange hevder at høyere lønn vil være det beste tiltaket for å øke rekrutteringen og stabiliteten i den offentlige tannhelsetjenesten. Lønns- og arbeidsvilkår er imidlertid en forhandlingssak mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene.

I noen år har vi hatt en betydelig import av tannleger fra Sverige. Denne muligheten er imidlertid blitt begrenset da man fra årsskiftet deregulerte det svenske tannlegemarkedet i tillegg til at utdanningskapasiteten i Sverige er redusert.

For å øke tilgangen på tannleger har Sosial- og helsedepartementet i 1999:

— utvidet legerekrutteringsprosjektet til også å gjelde rekruttering av tannleger fra Tyskland (som gjennomgår tre måneders norsk språkkurs med avlagt eksamen før ansettelse),

— opprettet studieplasser ved Universitetet i Bergen og i Oslo for ettårig tilleggskurs for tannleger fra land utenfor EØS-området (tidligere tok det tre år å opparbeide tilsvarende kompetanse som kunne gi norsk autorisasjon).

I tillegg til de mer kortsiktige tiltakene vil Sosial- og helsedepartementet jobbe langsiktig med å utvide utdanningskapasiteten i Norge. Vi vet av erfaring fra legeutdanningen at utvidelse av utdanningskapasiteten i Norge, og særlig i de distrikter hvor mangelen er størst, er av de mer effektive virkemidler vi kan bruke. Dette vil bli vurdert i forbindelse med behandlingen av utredningen om tannlegeutdanning i Tromsø.

I tillegg til en økende vakanseproblematikk, står vi overfor en skjev geografisk fordeling av ressursene. Her har de tre nordligste fylkeskommunene de siste 10–15 årene kommet spesielt dårlig ut. Registrert ledighet i den offentlige tannhelsetjenesten per 31.12. 1998 (Statens helsetilsyn) viste at det var 121 ledige stillinger på landsbasis. Av disse var det 45 ledige stillinger fordelt på de tre nordnorske fylkene. Statistikk per 1.6. 1999 viser at antall ledige stillinger i den offentlige tannhelsetjenesten er blitt redusert til 106, hvorav 34 ledige stillinger i Nord-Norge. I tillegg til ledighetsproblemene i de nordnorske fylkene, har også Møre og Romsdal og Rogaland problemer med å rekruttere tannleger til den offentlige tannhelsetjenesten og med stabiliteten.

Utredning om tannlegeutdanning i Tromsø er nå oversendt departementet, og analysen viser at til tross for bedre tannhelse i befolkningen, vil etterspørselen etter tannhelsetjenester være økende. Gitt dagens utdanningskapasitet vil Norge i år 2015 ha 630 (16 prosent) færre tannlegeårsverk sammenlignet med 1999. Tilsvarende framskrivning til år 2030 viser et underskudd på 1150 (26 prosent) tannlegeårsverk.

På statsbudsjettet for 1999 ble det øremerket 1,3 millioner kroner til iverksetting av tiltak som kan bidra til økt rekruttering og bedre stabilitet i den offentlig tannhelsetjenesten i Nord-Norge. I den forbindelsen inviterte Sosial- og helsedepartementet Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommune til å komme med konkrete forslag til tiltak. De foreslåtte tiltakene ble diskutert med Den norske tannlegeforening og Kommunenes Sentralforbund. Eksempel på tiltak som blir/er iverksatt i de tre nordnorske fylkene i 1999, er blant annet fadderordninger, veiledningsordninger, fagsamlinger/kurs og hospiteringsordninger.

I tillegg oppfordret departementet Den norske tannlegeforening og Kommunenes Sentralforbund til å kartlegge muligheten for opprettelse av en nasjonal vikarordning. Geografisk skjevfordeling og ubalansen mellom offentlig og privat virksomhet medfører behov for en vikarordning som tar sikte på å utnytte ledig kapasitet.

Hensikten er å gi bistand til fylkeskommuner som har hatt stort omfang av vakanser, og gi større mulighet for å planlegge for langsiktige stabile løsninger. Tilbakemeldingene er generelt positive.

Hva angår lønns- og arbeidsmessige spørsmål er dette, som nevnt innledningsvis, en forhandlingssak mellom partene. En undersøkelse som departementet gjennomførte blant odontologistudentene våren 1999, viser imidlertid at kombistillinger (offentlig/privat) kan være et viktig tiltak for å rekruttere nyutdannede tannleger til Nord-Norge. Departementet oppfordrer fylkeskommunene til å ta initiativ til utprøving av slike ansettelsesforhold.

Gitt dagens utdanningskapasitet anser departementet det ikke realistisk å ha som kortsiktig målsetting at alle vakante stillinger besettes med norske tannleger uten en eller annen form for regulering av markedet. Regulering av markedet er imidlertid ikke et virkemiddel sentrale myndigheter primært ønsker å benytte.

For å sikre tilfredsstillende tannhelsetjenester i framtiden, kreves det aktiv innsats fra alle parter. Statlige tiltak skal ikke erstatte, men komme som et supplement til arbeidstakernes og arbeidsgivernes arbeid med rekruttering og stabilisering. Departementet har tro på at aktiv innsats, samarbeid og dialog vil bidra til at den offentlige tannhelsetjenesten i distriktsnorge blir et interessant og attraktivt sted å jobbe for fremtidens tannleger.

Helseminister Dagfinn Høybråten