Vi trenger blanke ark og fargestifter til

«Du ska’ få en dag i mårå som rein ·og ubrukt står, og med blanke ·ark og farjestifter tel, ?» sang Prøysen. Tør vi håpe på at disse blanke arkene blir fylt med kreative forslag og vilje til å finne løsninger for Den offentlige tannhelsetjenesten? I skrivende stund er ennå ikke forhandlingene med Kommunenes Sentralforbund om ny særavtale, gjennomført. Vi må håpe at KS endelig har oppfattet at tannhelsetjenesten mange steder i landet ikke klarer å gi befolkningen et tilfredsstillende tilbud. Og vi må håpe at KS forstår at dette er fylkenes ansvar, og at det er nødvendig å gjøre offentlige tannlegestillinger attraktive.

Vi har nylig hatt representantskapsmøte i NTF, og der ble det enstemmig vedtatt en resolusjon som uttrykte stor bekymring for bemanningsproblemene i DOT. Representantene etterlyste strakstiltak og hevdet at både de fylkeskommunale rammebetingelser og tannlegenes lønns- og arbeidsvilkår må bedres betraktelig hvis vi skal kunne utføre de oppgaver som lov om tannhelsetjenesten pålegger fylkene. Vi fikk en del oppslag i mediene på bakgrunn av representantskapsvedtaket, og NRK Dagsnytt fikk helseministeren til å uttale seg om problemet. – På lengre sikt er løsningen å utdanne flere tannleger, svarte Høybråten men innså også behovet for strakstiltak.

Som kjent er en arbeidsgruppe i gang med å utrede en mulig tannlegeutdanning i Tromsø, og som en del av utredningen, skal blant annet fremtidig behov for tannleger beregnes. Avgjørelsen om hvor mange tannleger vi trenger, vil til syvende og sist bli en politisk beslutning, forhåpentlig basert på en grundig utredning.

Det er imidlertid ikke mangel på tannleger som er problemet i dag. Vi har nær 4 000 yrkesaktive tannleger, og 90 stillinger som står ubesatt i Den offentlige tannhelsetjenesten. En undersøkelse Konkurransetilsynet nylig har foretatt, viser at gjennomsnittlig arbeidstid for privatpraktiserende tannleger i byområder er 33 timer pr uke, og i landområder 35,5 timer pr uke, inkludert 4 timer
administrasjon. De totale tannlegeressurser burde dermed ikke være det mest akutte problem. Men vi har en skjev fordeling, både geografisk og mellom de to sektorene av tannhelsetjenesten. Nå er det ikke bare i ytterdistriktene Den offentlige tannhelsetjenesten har problemer. I Haugesund er fem av sju offentlige stillinger ubesatt, og Kristiansand har hatt problemer med å besette ledige stillinger. Dette viser at det akutte problem er at offentlige stillinger blir betraktet som lite attraktive sammenlignet med privat praksis. Hvis våre myndigheter er seg sitt ansvar bevisst, burde de spørre om hvorfor det er slik, og finne løsninger i henhold til dette.

Helseministeren har ikke noe direkte med offentlige tannlegers lønns- og arbeidsforhold å gjøre, men en mulighet for påvirkning har han forhåpentlig. I intervjuet med NRK nevner Høybråten at et mulig strakstiltak er å hente tannleger fra utlandet. Dette har Den offentlige tannhelsetjenesten gjort i mange år, særlig fra Danmark og Sverige. Nå ser det ut til at vi ikke lenger får danske og svenske søkere. Hvor skal vi så hente dem? Hvilke utenlandske tannleger vil søke stillinger som de norske ikke vil ha?

Et annet strakstiltak som har vært nevnt, er etableringsrestriksjoner i sentrale strøk. Hvis man ikke samtidig gjør offentlige stillinger attraktive, tror jeg et slikt tiltak kan virke mot sin hensikt. Hvilket signal ville dette i så fall være til potensielle søkere til tannlegestudiet?

Det kan se ut som om våre myndigheter febrilsk leter etter tiltak uten vilje til å gå inn på det virkelige problemet. Gudrun Sangnes spør i forrige nummer av Tidende om man ønsker en avvikling av offentlig tannhelsetjeneste. Sosialkomiteen har flere ganger sagt at vi trenger en sterk offentlig tannhelsetjeneste. Er dette bare en floskel, eller vil man gjøre noe med det? Vi trenger snarest mulig å få noen friske farger på våre blanke ark nå ved starten på det nye året.

Godt nytt år!