Nedskjæringene rammer allerede forskningen, i neste omgang undervisningen

Norge er et rikt land, men det er utenpå. Det kuttes og kuttes i de offentlige budsjetter, også på universitetene, og dermed på fakultetene. Det er ikke verre for odontologer enn for andre. Men mens noen fakulteter har et time- og hjelpelærerbudsjett å kutte i, har de odontologiske fakultetene i hovedsak faste stillinger. Driftssiden blir derfor først rammet av nedskjæringer. Innsparing på lønnsmidler kan bare skje ved at ledige stillinger ikke besettes. Dette har ført til reduserte midler til forskning, fagbøker og annen kunnskapsoppfølging. I neste omgang vil redusert forskningsinnsats redusere undervisningens kvalitet. Sier dekan ved Det odontologiske fakultet i Oslo, Ingeborg Jacobsen, til Tidende.

Og hun er bekymret over det som skjer. Svært bekymret. Krav om nye nedskjæringer kommer hver vår, like sikkert som gåsungene. I år er man bedt om å skjære ned med 3 %. Det høres kanskje ikke så mye ut, men i rene penger betyr det noen millioner kroner, og kommer på toppen av 2 % reduksjon i 1997, og bebudede nye nedskjæringer i 1999 og år 2000. Alle fakultetene opplever det samme. De største fakultetene ved Universitetet i Oslo har fått redusert antall studieplasser og blitt bedt om å spare enda mer enn odontologene. Hva er imidlertid de umiddelbare konsekvensene for Det odontologiske fakultet? Tidende har spurt dekan Ingeborg Jacobsen.

- Det er at vi med kutt på 3 % har måttet redusere driftsbudsjettet med hele 16 % for å kunne lønne våre fast ansatte. Det betyr at vi i praksis har mindre driftsmidler enn tidligere til undervisning og forskning.

- Hvor går grensen før det overskrider det forsvarlige?

- Årets kutt kan vi klare. Men får vi tilsvarende kutt neste år, og året etter, som antydet, forstår ikke jeg hvordan vi kan fortsette og kalle det forsvarlig det vi gjør. Klinikkbestyrerne sier ihvertfall at vi ikke kan tåle mer.

Dramatiske følger for den nye studieplanen- Hvorfor når ikke dette frem til den ansvarlige universitetsledelsen?

- I forbindelse med den interne fordeling ved fakultetet ba jeg om å få utarbeidet en konsekvensanalyse av årets nedskjæringer, koblet til ytterligere kutt i 1999 og år 2000. Spørsmålet som ble stilt, var hva dette får å si for undervisningen og forskningen. Jeg ba om rapporter fra både forskningsutvalget, studieutvalget og de store instituttene. Hittil har jeg mottatt tilbakemelding fra studieutvalget som er ansvarlig for gjennomføringen av den nye studieplanen og vårt rådgivende organ i studiesaker.

- Og de sier...

- Studieutvalget sier rett ut at får vi ikke økte bevilgninger i 1999, og fullført ombyggingen i Geitmyrsveien, 1. og 4. etasje gjenstår stadig, kan studieutvalget ikke lenger tilrå at vi igangsetter den kliniske delen av den nye studieplanen med problembasert læring. Dersom vi må gå tilbake til den gamle studieplanen, som er billigere i gjennomføring enn den nye, vil jeg kalle det dramatisk. Nå vil jeg understreke at dette ikke er vedtatt, men at det kan bli konsekvensen.

- Er dette kjent for universitetsledelsen?

- Ja. De har fått alt fremlagt. Vi vet f eks fra Det medisinske fakultet at dette koster omlag 16 % mer enn den gamle ordningen. Noen vil spørre hvorfor i all verden vi går i gang med ny studieplan dersom vi ikke er sikre på å kunne gjennomføre den. Saken er at ingen sa til oss da vi planla dette, at vi måtte vente oss budsjettkutt i årene fremover. Vi forutsatte at vi ville ha god nok økonomi til å drive dette igjennom. Derfor er det som nå skjer, så frustrerende.

- Og verre blir det kanskje når vårens lønnsforhandlinger er i mål?

- Vi er ikke akkurat «overbetalt» på universitetet, likevel tør jeg ikke tenke på hva ytterligere lønnsutgifter kan komme til å bety for driften her. Det vi har gjort ved ledighet i vitenskapelige stillinger, er å holde dem ledige. Det vil si at vi har tatt ut penger til selve undervisningsdelen, den må tross alt holdes igang. Vi trenger et minimum av vitenskapelige stillinger for å kunne drive forskningsbasert undervisning, som tross alt er universitetets overordnede oppgave. Vi må også ligge i forkant i forhold til de behov vi vil få innen omorganiseringen er fullført.

- Klarer man å holde på en forsvarlig rekruttering til vitenskapelige stillinger?

- Vi har mange stipendiater med doktorgrad som ligger an til fast ansettelse. Jeg håper bare at de ikke mister motet. Det ser dystert ut i øyeblikket.

- Vil dere, som i Bergen, redusere antall instruktørtannleger og la vitenskapelig personale ta over deler av deres undervisningsoppgaver?

- Så langt har vi ikke tenkt. Tvert i mot har vi bedt om å få to nye instruktørtannlegestillinger i forbindelse med gjennomføringen av den nye studieplanen. Vi har heller ikke planer om å legge ned tannpleierundervisningen.

Redusert videreutdanning- Hva med videreutdanningen?

- Vi har allerede redusert opptaket til alle videreutdanningsgruppene, til spesial- såvel som til spesialistutdanningene. Jeg var i dag sammen med min kollega i Bergen, Per Johan Wisth, i et møte med statssekretær Idar Magne Holme (Krf) i Helse- og sosialdepartementet. Vi hadde bedt om et møte for å legge frem den økonomiske situasjonen og be departementet se nærmere på finansieringen av videreutdanningen. Videreutdanningen er ikke en naturlig del av universitetets budsjett. Midlene vi får, er ment for grunnutdanningen og doktorgradsprogammene, ikke videreutdanningen, og ansvarsforholdet er ikke avklart. Videreutdanningen er viktig for oss. Vi utdanner spesialutdannede og spesialister for tannhelsetjenesten i forhold til nasjonale behov. Men vi trenger videreutdanningen også for å kvalifisere egne lærere. Vi har derfor bedt departementet om å vurdere situasjonen for spesialisttjenestene, også i forhold til tannhelseloven. Den politiske ledelse kunne selvfølgelig ikke love oss noe som helst, men jeg oppfattet møtet veldig positivt.

Mange om beinet- Dere er ikke det eneste fakultetet, skulle vi tro, som henvender seg med sin nød til universitetsledelsen. Blir dere hørt?

- Vi har bedt det akademiske kollegium om å vurdere vår situasjon på nytt, og at det gjøres noe for å få fortgang i ombyggingen. Den har nå stått stille i tre år. For tiden står vi som nummer tre på en prioriteringsliste bak Tullinløkka og Aulaen. Foran disse kommer vi ikke. Vi ber derfor om at vårt prosjekt blir tatt ut av prioriteringslisten, og at ledelsen i stedet legger et ekstra trykk på Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet for å synliggjøre at ombyggingen er nødvendig for å gjennomføre den nye studieplanen. Dessuten har vi bedt om å bli unntatt for nedskjæringer neste år, samt få to nye instruktørtannlegestillinger. Dette vil kollegiet måtte ta standpunkt til i løpet av mai måned.

Jeg føler det som svært dramatisk om vi må oppgi den nye studieplanen. Husk vi har hatt full oppbakking med hensyn til ny studieplan og påfølgende omorganisering og effektivisering. Og når vi er nesten ferdig, blir det stoppet. Dette virker inn på alle dem som har jobbet hardt med disse prosjektene over mange år. De siste entusiastene er i ferd med å gi opp, de mister motivasjonen.

- Kan man si det så drastisk at man er i ferd med å få en dårligere utdannet tannlege?

- Nei, det kan man ikke si. Den nye studieplanen skulle imidlertid gi en bedre utdannet tannlege, basert på nye pedagogiske prinsipper. Dette er en vei vi har vært overbevist om var riktig og i tråd med internasjonale trender.

Rike Norge?
- Er det et tankekors at dess rikere vi blir privat, dess fattigere blir det offentlige?

- Det er det som er det uforståelige. Man møter utenverdenen som kommenterer hvor fantastisk vi må ha det, med overskudd i nasjonalregnskapet og i utenriksbalansen, og med «penger på bok», men penger til å opprettholde nivået i helse- og skolevesen har vi tydeligvis ikke.

- Hvordan opplever du politikerne?

- Det er masse ord. Jeg tror ikke man kan ha tenkt igjennom konsekvensene av hva man gjør når man i den grad reduserer budsjettene til forskning og undervisning.

- Fra Statistisk Sentralbyrå sies det at vi ligger på bånn med hensyn til forskningsbevilgninger i forhold til land det er naturlig å sammenligne seg med. Har du gjort deg noen tanker om det? Dekan Ingeborg Jacobsen tar en tenkepause. Lyse, glade barnestemmer strømmer inn det åpne kontorvinduet som vender mot barnehagen til Institutt for folkehelse.

- Jeg ser ikke lyst på situasjonen for 1999 når man ser på hva regjeringen allerede har lovet bort av milliarder. Hun blir minnet om det hele dagen.

- Men jeg vet at rektor og universitetsdirektør står på, det gjelder universitetsledelsene over hele landet. Jeg konstaterer bare at de hittil ikke har nådd frem.

- Man snakker kanskje ikke samme «språk» som politikerne?

- Et eller annet må det være, sier dekan Ingeborg Jacobsen.