Årets lønnsforhandlinger



I skrivende stund er det påskeferie og  vårens lønnsoppgjør har ennå ikke   kommet skikkelig i gang. Imidlertid er det avgjort at Akademikerne ikke vil få den plassen ved forhandlingsbordet vi hadde håpet på. Dette er selvfølgelig en nedtur, men vi har vært forberedt på det, og i realiteten vil det neppe ha særlige konsekvenser for offentlig ansatte tannleger. På statssektoren saksøkte Akademikerne Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) fordi departementet mente at forhandlingsretten måtte ligge hos AF også i år. Akademikerne viste til at enkeltmedlemmer med dobbeltmedlemsskap kan velge hvilken organisasjon som skal representere vedkommende ved forhandlinger. Arbeidsretten mente at dette prinsippet ikke kunne overføres til hovedsammenslutninger og organisasjoner, og frifant AAD. For våre statsansatte medlemmer vil dette bety at de får det generelle tillegget som blir forhandlet frem. Ved eventuelle lokale forhandlinger vil vi ha vårt partsforhold som tidligere. For øvrig vil Forskerforbundet, som ikke har meldt seg ut av AF, forhandle på vegne av flertallet av våre statsansatte medlemmer.

På kommunesektoren skjer noe av det samme, men forholdet er likevel forskjellig. I desember i fjor, altså etter dannelsen av Akademikerne, inngikk KS en rammeavtale om forhandlingsordningen med AF, YS, og LO. Denne avtalen slår fast at bare disse hovedsammenslutningene skal forhandle ved lønnsoppgjøret for kommende toårsperiode. Akademikerne brakte dette inn for namsretten med påstand om at denne avtalen ikke var bindende for Akademikernes medlemmer, og begjæring om at KS ikke kunne føre forhandlinger med AF-K for medlemmer av Akademikerne. Namsretten fant at begjæringen ikke kunne tas til følge. Begrunnelsen er at det ikke er forhandlingsplikt i kommunal sektor. I utgangspunktet er det opp til KS om de vil forhandle, og hvem man i så fall vil forhandle med. Selv om KS skulle velge å forhandle, og selv om man skulle legge til grunn at AF-K ikke er berettiget til å representere de foreninger som er tilsluttet Akademikerne, kan ikke dette medføre at KS er forpliktet til å forhandle med Akademikerne.

I namsrettens bemerkninger står imidlertid følgende vedrørende den inngåtte avtalen: «Retten finner likevel grunn til å bemerke at det må være uholdbart når KS i forbindelse med AF-Ks eventuelle rett til å forhandle for de utmeldte vil legge noen selvstendig vekt på rammeavtalen av desember 1997. Retten anser det ganske klart at AF-K ikke hadde noen kompetanse til å inngå denne avtalen på vegne av de enkelte foreningene, og ettersom KS på forhånd var gjort kjent med at de utmeldte foreningene bestred AF-Ks rett til å representere dem, må det være åpenbart at KS ikke kan hevde at det er inngått en avtale som er bindende for disse foreningene.» Retten sier videre at den ikke har tatt stilling til om AF-K i kraft av AFs vedtekter og/eller den interne samarbeidsavtalen fortsatt er berettiget til å representere de utmeldte foreningene under tarifforhandlingene.

På kommunal sektor er NTF selvstendig avtalepart, dvs at det er NTF (OTE) som vedtar eller forkaster et forhandlingsresultat uansett om det er AF eller Akademikerne som forhandler på vegne av oss. Forkastes et resultat, vil NTF komme i megling og eventuelt i konflikt på selvstendig grunnlag. Resultatet for tannlegene vil være at de får det samme generelle tillegget som forhandles fram for andre fylkeskommunalt ansatte. Ved lokale forhandlinger vil imidlertid NTF være selvstendig avtalepart som tidligere. Konklusjonen på dette er at forhandlingssituasjonen i år er tilnærmet uforandret, og det økonomiske resultat for NTFs medlemmer blir antagelig mye likt tidligere oppgjør i 90-årene, med unntak for 1996. Dette er en situasjon som man forutså kunne oppstå ved dannelsen av Akademikerne. Vi ble med i organisasjonen med et noe lengre perspektiv i tankene, og regner med at Akademikerne kommer sterkere igjen etter hvert. Ikke desto mindre må man ha lov til å undre seg over den situasjonen som har oppstått. KS har tatt en beslutning om at de ikke vil forhandle med Akademikerne i denne avtaleperioden. Betyr det at de ikke har oppfattet alvoret i situasjonen?

Offentlig ansatte tannleger hadde i fjor en reallønnsnedgang på 1,7 %. Dette føyer seg pent inn i rekken av «solidaritetsalternativ»-oppgjør. Det er de offentlig ansatte akademikerne som må betale for solidariteten. Fortsetter denne trenden, er det et ganske tydelig signal til både tannleger og andre akademikere. Sosialkomiteen har sagt at de ønsker en sterk offentlig tannhelsetjeneste. Har KS oppfattet dette, og har man tenkt å gjøre noe med det?