Er undervisningen i oral kirurgi og oral medisin god nok?

Er undervisningen i oral kirurgi og oral medisin god nok?

Nyutdannede tannleger evaluerer utdannelsen i Bergen og Oslo.

For å vurdere undervisningen i fagene oral kirurgi og oral  medisin i tannlegestudiet ble det gjennomført en spørreskjemaundersøkelse blant tannleger med slutteksamen fra Bergen og Oslo fra årene 1991–1995. Det ble mottatt 216 svar som gir en svarprosent på 71. Klinisk undervisning ble rangert som den mest verdifulle undervisningsformen, fulgt av seminarer, kasuspresentasjoner, forelesninger og sykehustjeneste. I tråd med dette ønsket tannlegene mer klinisk undervisning, og spesielt operativ trening i dentoalveolære inngrep. Behovet for trening i tannekstraksjoner og tildels visdomstannsoperasjoner var noe høyere for kandidater utdannet i Oslo. Ved en totalvurdering av undervisningen var 16 % svært fornøyd, 45 % godt fornøyd, 33 % var middels fornøyd, og 6 % var misfornøyd. Gjennomgående var kandidater utdannet i Bergen mer fornøyd med undervisningen enn kandidater fra Oslo. Behov for etterutdannelse i kirurgi synes å være størst for behandling av retinerte tenner og endodontisk kirurgi, og i oral medisin for slimhinnelidelser og smerteproblematikk. Analyse av oppgitt bosted 1–5 år etter eksamen i forhold til utdanningssted tyder på at nye tannleger blir rekruttert til Trøndelag og Nord-Norge i lik utstrekning fra begge fakultetene.

Nøkkelord: Evaluering; Spørreundersøkelse; Universitet/høyskole; Utdanning