Usikker konklusjon etter datakobling

Høsten 1997 ble det utgitt en rapport  fra Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland sykehus: «Yrke og reproduksjonsutfall. En populasjonsbasert registerstudie Norge 1970–1993.» Forfatterne har blant annet testet tidligere etablerte hypoteser, spesielt om økt risiko for misdannelser på grunn av foreldrenes yrkeseksposisjon. Tannlegeassistenter er en av gruppene som ble beskrevet, og ett eneste stoff i deres arbeidsmiljø ble fokusert på som mulig kilde til misdannelser hos deres barn, nemlig kvikksølv. Rapporten ble omtalt i mediene, og skapte naturlig nok en del bekymring. Aftenposten omtalte den 6.11.97 rapporten under overskriften «Foreldres yrke kan gi barn misdannelser». Avisen legger, naturlig nok, all vekt på den kvikksølveksponeringen som tannlegeassistenter i følge rapporten er utsatt for. På bakgrunn av artikkelen i Aftenposten sendte Etatansattes landsforbund, ELF Tannlegesekretærene, et skriv til sine tillitsvalgte med overskrift: «Tannlegesekretæryrket og fare for fosterskader». Her refererer de fra undersøkelsen at det fram til 1985 ble registrert syv barn med alvorlige hjerneskader hos mødre som var tannlegesekretærer. Forskerne utelukker ikke at dette skyldes omgang med kvikksølv, skriver ELF. Undersøkelsen viste økt sjanse for misdannelser hos to av YS-forbundenes medlemsgrupper, nemlig cabinpersonale og tannlegesekretærer, og ELF vil følge opp saken.

Avisen er ansvarlig for sitt innhold. For dem som leser aviser vil inntrykket være at tannlegeassistenter har større risiko for å få barn med hjerneskader pga kvikksølv. Men også for fagfolk som leser selve rapporten, vil kvikksølv være selve risikofaktoren i tannlegeassistentenes arbeidsmiljø. I Tidende nr 17, 97 publiseres en fagartikkel: «Har tannlegeassistenter økt risiko for å få barn med hjernemisdannelser?» Men i denne artikkelen angir forfatterne stoffene hydrokinon og røntgenstråling som mulige teratogene stoffer i tillegg til kvikksølv.

En studie som denne, som bare baserer seg på kobling mellom ulike registre, gir resultater som må tolkes med stor forsiktighet. «Data er ikke samlet inn for å bekrefte eller forkaste en spesiell hypotese», står det i innledningen til rapporten. Når ett stoff i arbeidsmiljøet plukkes ut og gjøres ansvarlig for eventuelle misdannelser, er dette uheldig. Det hadde vært naturlig å informere i Tidende at hydrokinon og røntgenstråling ikke er nevnt i rapporten. Det hadde også vært ønskelig om forskerne, på bakgrunn av mediedekningen, hadde gått ut og informert om hvilke begrensninger en slik studie har.