Forekomst av tannproteser og protesemerking blant beboere på

Kristian Haugen og Tore Solheim


Protesebærere er ofte vanskelige eller umulige å identifisere på odontologisk grunnlag. Merking av proteser (ID-merking) kan gjøre identifiseringen meget enkel. Slik merking har imidlertid et videre siktemål, idet proteser, spesielt på alders- og sykehjem, iblant kommer bort. Dersom de finnes igjen og er merket, kan de lett leveres tilbake til rette eier.

Ved denne undersøkelsen ble 434 beboere på alders- og sykehjem i Oslo undersøkt for å fastslå forekomst av proteser, og i hvilken grad de var merket. 194 beboere (44,7 %) hadde proteser i begge kjever, mens 115 (26,5 %) hadde proteser i én kjeve. Av i alt 503 proteser var kun 25 (5 %) merket.

Fédération Dentaire International (FDI), hvor også Den norske tannlegeforening er medlem, anbefalte merking av proteser på sin generalforsamling i Mexico i 1972. Vi mener frekvensen av merkede proteser i Norge er altfor lav, og at Den norske tannlegeforening og norske tannleger bør gjøre mer for å følge opp denne anbefalingen.

Nøkkelord: Eldre; Eldretannpleie; Institusjon; Protetikk; Tannteknikk