Prematurt tanntap hos barn og ungdom
Prematurt tanntap hos barn og ungdom er et uvanlig klinisk funn, men kan være et tidlig tegn på en underliggende genetisk eller systemisk tilstand. Tidlig identifisering er viktig for å sikre hensiktsmessig odontologisk og medisinsk vurdering, behandlingsplanlegging og oppfølging.
I denne artikkelen gjennomgår vi medisinske tilstander som kan være assosiert med prematurt tanntap hos barn og ungdom, og beskriver sentrale elementer i den kliniske utredningen, inkludert medisinsk og odontologisk anamnese, klinisk og radiologisk undersøkelse, differensialdiagnostiske vurderinger og henvisning.
En systematisk tilnærming er avgjørende for å identifisere pasienter som kan ha behov for videre medisinsk vurdering. Det nettbaserte søkeverktøyet Unike tenner kan støtte denne prosessen ved å koble kliniske funn til relevante sjeldne diagnoser og bidra til vurderingen av behovet for videre utredning. Tannhelsepersonell spiller derfor en viktig rolle i tidlig identifisering av berørte pasienter. Kunnskap om relevante differensialdiagnoser, kombinert med strukturert klinisk vurdering, kan bidra til tidligere gjenkjenning av underliggende tilstander og danne grunnlag for målrettet oppfølging og behandling.
Hovedbudskap
Prematurt tanntap er sjeldent og kan være et tidlig tegn på en underliggende medisinsk tilstand.
Tanntap som oppstår to år eller mer før forventet fysiologisk felling, bør alltid gi grunnlag for videre utredning.
Det nettbaserte verktøyet Unike Tenner kan være et nyttig hjelpemiddel ved klinisk vurdering av pasienter der det foreligger mistanke om en sjelden medisinsk tilstand.
Tidlig identifisering og diagnostikk er avgjørende for adekvat behandling.
Optimal håndtering av pasienter med prematurt tanntap forutsetter et tett tverrfaglig samarbeid mellom tannhelsetjenesten og relevante medisinske fagmiljøer.
Innledning
Prematurt tanntap innebærer tap av primære tenner betydelig tidligere enn forventet fysiologisk fellingsalder. Tap av permanente tenner i barne- og ungdomsalder anses alltid som patologisk [1]. Tanntap kan ha både lokale og systemiske patologier og kan i enkelte tilfeller være et tidlig klinisk tegn på underliggende sykdom. Konsekvensene av prematurt tanntap kan være betydelige og omfatter funksjonelle, estetiske og psykososiale utfordringer. Prematurt tanntap kan skyldes et bredt spekter av lokale og systemiske årsaker, inkludert traumer, infeksjoner og dårlig munnhygiene, samt metabolske, immunologiske, neoplastiske, inflammatoriske og genetiske tilstander [1][2][3][4].
Prematurt tanntap kan være den første orale manifestasjonen ved flere sjeldne tilstander. En sjelden tilstand defineres som en helsetilstand med lav forekomst i befolkningen, og omfatter i Europa tilstander som rammer færre enn fem av 10 000 individer, mens grensen i USA er satt til færre enn 200 000 berørte personer [5][6]. Enkelte av tilstandene som omtales i denne oversiktsartikkelen, regnes som ultrasjeldne. Selv om det ikke foreligger en internasjonalt etablert definisjon, brukes betegnelsen ofte om tilstander med en forekomst på under én per 50 000 til 100 000 innbyggere [7].
Nylige oversiktsartikler rapporterer mellom 16 og 31 systemiske tilstander assosiert med prematurt tap av primære tenner. En narrativ litteraturgjennomgang fra 2022 identifiserte 16 sykdommer [2], en systematisk oversiktsartikkel med paleopatologisk fokus fra 2024 sammenfattet 25 tilstander [3], mens den mest omfattende kliniske oversikten publisert i 2024 identifiserte 31 systemiske tilstander [4].
Tilgjengelig dokumentasjon som knytter systemiske sykdommer til prematurt tanntap, er i stor grad basert på kasuistikker og små pasientserier. Hypofosfatasi og Papillon-Lefèvre syndrom (PLS) er de tilstandene som oftest er rapportert i forbindelse med prematurt tanntap, mens de fleste andre tilstandene kun er beskrevet i isolerte kasusrapporter [2][3][4]. Å gå i dybden på hver enkelt tilstand som er assosiert med prematurt tanntap, ligger utenfor rammene for denne artikkelen. For en nærmere beskrivelse av tilstander som er rapportert i sammenheng med prematurt tanntap, vises det til de systematiske oversiktene av Spodzieja og Olczak-Kowalczyk samt Ribeiro et al. [2][3].
Denne artikkelen gir en oversikt over tilstander der prematurt tanntap kan forekomme, hvilke kliniske tegn tannhelsepersonell bør være oppmerksomme på, samt prinsipper for utredning og behandling før og etter tanntap.
Det finnes flere måter å klassifisere prematurt tanntap på, basert på tidspunkt for tanntapet, affisert lokalisasjon og underliggende etiologi. En klinisk anvendbar inndeling, foreslått av Hartsfield [1], skiller mellom to hovedgrupper: tilstander der prematurt tanntap forekommer hyppig (tabell 1) og sporadisk (tabell 2). Denne klassifikasjonen vurderes å ha høy klinisk nytteverdi og fremstår som et strukturert og praktisk rammeverk for diagnostisk vurdering i odontologisk praksis.
Mens tap av permanente tenner alltid regnes som patologisk og dermed unormalt, krever vurdering av primære tenner en mer nyansert tilnærming. Det er avgjørende å definere hva som menes med «tidlig» eller «prematurt» tanntap. I denne sammenhengen betegnes prematurt tanntap som en felling av primære tenner som skjer minst to år før forventet gjennomsnittsalder for fysiologisk tanntap [1]. Tidsforskyvning i tanntap kan være et sentralt klinisk funn og bør føre til videre utredning for å avdekke mulige underliggende årsaker.
Selv om prematurt tanntap ikke er særskilt omtalt i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge 0–20 år [8], understreker man i retningslinjen betydningen av systematiske kliniske og radiologiske undersøkelser samt tverrfaglig samarbeid ved behov for videre utredning. Dette er særlig relevant ved prematurt tanntap, ettersom tilstanden kan være et tegn på underliggende systemisk eller genetisk sykdom. Den organiserte og regelmessige oppfølgingen av barn og ungdom i den offentlige tannhelsetjenesten muliggjør tidlig identifikasjon av pasienter med prematurt tanntap og underliggende sykdomstilstander.
Kunnskapsgrunnlag
Kunnskapsgrunnlaget for denne oversiktsartikkelen er basert på publiserte vitenskapelige arbeider som beskriver medisinske tilstander assosiert med prematurt tanntap hos barn og ungdom. Litteraturen består i hovedsak av kasuistikker, kasuistikkserier og oversiktsartikler. Dette gjenspeiler at mange av de aktuelle tilstandene er sjeldne eller ultrasjeldne, og at dokumentasjonen derfor i stor grad bygger på beskrivelser av enkeltpasienter eller små pasientgrupper.
Felles orale kjennetegn ved sjeldne og ultrasjeldne tilstander
De to tabellene omfatter et bredt spekter av sjeldne og ultrasjeldne genetiske, metabolske, immunologiske, hematologiske og endokrine tilstander der orale og dentofaciale manifestasjoner kan være blant de tidligste eller mest fremtredende kliniske tegnene. Til tross for betydelig etiologisk variasjon kan flere gjennomgående kliniske mønstre identifiseres.
Det mest slående funnet er den høye forekomsten av periodontitt (stadium III–IV) med tidlig debut (tabell 1 og 2). Dette ses ved grad C molar-incisiv-mønster periodontitt, hypofosfatasi, Papillon-Lefèvre syndrom, Haim-Munk syndrom, Singleton-Merten syndrom, Hajdu-Cheneys syndrom, periodontal Ehlers-Danlos syndrom, X-bundet hypofosfatemi, Coffin-Lowrys syndrom, Downs syndrom, Chédiak-Higashi syndrom, hypertyreose og nøytropeni. Samlet viser dette at aggressiv periodontal nedbrytning hos barn eller ungdom ofte kan være et klinisk varseltegn på underliggende systemisk sykdom. Mekanismene varierer og inkluderer immunologisk dysfunksjon, bindevevsdefekter, skjelett- og mineraliseringsforstyrrelser samt genetiske defekter som påvirker vertsforsvaret.
Et annet viktig fellestrekk er forstyrrelser i tannutvikling og mineralisering. Flere tilstander er kjennetegnet av korte eller manglende røtter, rotresorpsjon, pulpaanomalier og defekter i emalje og dentin. Dette gjelder særlig dentin dysplasi type 1, hypofosfatasi, molar-incisiv misdannelse, X-bundet hypofosfatemi og Singleton-Merten syndrom (tabell 1 og 2). Disse funnene understreker betydningen av radiologisk diagnostikk, da karakteristiske røntgenforandringer ofte kan gi avgjørende diagnostiske holdepunkter.
Erupsjonsforstyrrelser representerer en tredje hovedgruppe. Forsinket eller manglende frembrudd forekommer blant annet ved Singleton-Merten syndrom, Hajdu-Cheneys syndrom, Coffin-Lowrys syndrom, Downs syndrom, kjerubisme og mandibuloakral dysplasi (tabell 1 og 2). Motsatt ser man akselerert dental utvikling og frembrudd ved hypertyreose og kongenital adrenal hyperplasi. Slike avvik kan derfor reflektere underliggende genetiske eller endokrine sykdomsprosesser.
Begge tabellene viser også at mange av sykdommene gir karakteristiske kjeve- og kraniofaciale forandringer. Dette omfatter blant annet klasse III-malokklusjon, mandibulær eller maksillær hypoplasi, bilateral kjeveekspansjon, høy gane, dentofaciale avvik og rotresorpsjon. Ved Langerhans-celle histiocytose og kjerubisme kan kjeveforandringene være så markerte at de blir sentrale diagnostiske kjennetegn.
En annen gruppe tilstander er preget av uttalte slimhinneforandringer og sårtilhelingsforstyrrelser, blant annet periodontal Ehlers-Danlos syndrom, akatalasi, nøytropeni og Chédiak-Higashi syndrom (tabell 1 og 2). Tilbakevendende ulcerasjoner, infeksjoner, blødningstendens og forsinket sårtilheling gjenspeiler ofte underliggende immunologiske eller bindevevsrelaterte defekter.
Veiledning for utredning av prematurt tanntap
Vi foreslår følgende veiledning for utredning som kan bidra til å identifisere prematurt tanntap og skille mellom fysiologisk og patologisk tanntap (figur 1):

Figur 1 Skjematisk fremstilling av anbefalt utredning ved prematurt tanntap hos barn og ungdom, med vekt på klinisk, radiologisk og medisinsk vurdering i et tverrfaglig samarbeid. Illustrasjonen er utarbeidet ved hjelp av kunstig intelligens (Microsoft Copilot og ChatGPT).
Kartlegging av tannfrembrudd og tanntap: Sammenlign tidspunktet for tap av tenner med forventet gjennomsnittsalder [9][10]. Tanntap regnes som patologisk dersom det inntrer minst to år tidligere enn forventet fysiologisk felling. Som en hovedregel bør tanntap hos barn under fem år, i fravær av traume, vekke mistanke om underliggende medisinsk tilstand [1][2][3][4].
Klinisk og radiologisk vurdering: En systematisk klinisk undersøkelse, kombinert med radiologisk kartlegging av tenner, alveolært ben og periodontium, er sentralt i utredningen av prematurt tanntap. Det er særlig viktig å vurdere om tanntapet er assosiert med periodontitt, infeksjon, økt tannmobilitet eller alveolært bentap. Ved mineraliseringsforstyrrelser, som dentin dysplasi type I, X-bundet hypofosfatemi og hypofosfatasi, kan pulpanekrose, periapikale lesjoner og dentoalveolære abscesser (tabell 1 og 2) representere tidlige manifestasjoner av en underliggende og hittil udiagnostisert systemisk tilstand. Dentin dysplasi type I og X-bundet hypofosfatemi kjennetegnes ofte av klinisk intakte kroner kombinert med avvikende dentin- og rotutvikling, samt periapikale infeksjoner eller abscesser i ikke-kariøse tenner [11][12].
Et karakteristisk radiologisk funn ved Langerhans-celle histiocytose i kjevene er såkalte frittstående tenner (floating teeth), som oppstår som følge av destruksjon av det alveolære benet rundt tennene. På radiologiske undersøkelser fremstår tennene derfor uten tilsynelatende benstøtte [13][14][15].
Flere av tilstandene omtalt i denne oversikten kan gi radiologiske funn, særlig omfattende alveolært bentap, økt tannmobilitet og frittstående tenner (tabell 1 og 2). Forkortede eller manglende røtter er derimot mer karakteristiske funn ved dentin dysplasi type I og molar-incisiv malformasjon, mens generalisert periodontal destruksjon med prematurt tanntap er særlig fremtredende ved Papillon-Lefèvre syndrom og Haim-Munk syndrom.
Tannstatus og helsemessige indikatorer: Dokumenter tannstatus, generell og spesiell anamnese samt eventuelle syndromer eller arvelige tilstander. Registrer og dokumenter med foto ekstraorale funn som ansiktsform, kroppshøyde og kroppsbygning, hudforandringer og avvik med tanke på fingre og tær, da disse kan gi viktige diagnostiske holdepunkter (tabell 1 og 2). Ved Lovisenberg Diakonale Sykehus har Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnoser (TAKO-senteret) utviklet det nettbaserte verktøyet Unike Tenner [16]. Verktøyet gir tannhelsepersonell mulighet til å registrere kliniske funn og få en oversikt over aktuelle sjeldne diagnoser. Hensikten er å støtte den kliniske vurderingen, ikke å etablere en diagnose, og dermed bidra til at pasienter med mulig sjelden tilstand henvises til videre utredning når dette er indikert [17].
Utvidet diagnostikk: Ved uklar årsak eller mistanke om systemisk sykdom bør barnet henvises til spesialist i pedodonti, og det kan være aktuelt med både genetisk og medisinsk utredning. Fastlege og eventuelt barnelege bør trekkes inn for videre vurdering og diagnostikk (figur 1). Mulige hematologiske, metabolske eller inflammatoriske årsaker til prematurt tanntap kartlegges gjennom blodprøver, biokjemiske analyser, vurdering av skjelettstatus, målrettet bildediagnostikk og genetiske tester. Tannlegen har ansvar for å følge opp pasienten til endelig diagnose foreligger, og deretter sørge for gode behandlingsplaner på kort og lang sikt, i tillegg til samhandling med andre relevante helsetjenester. Tannlege eller annen relevant odontologisk spesialist bør utstede en erklæring som dokumenterer tilstanden og dens odontologiske konsekvenser. Erklæringen kan ha betydning ved senere vurdering av refusjonsrettigheter fra Helfo og bør oversendes fastlegen for journalføring i kjernejournalen.
Behandlingsprinsipper før og etter prematurt tanntap hos barn og ungdom
Det er avgjørende å identifisere den underliggende årsaken til prematurt tanntap for å kunne iverksette målrettet og adekvat behandling. Behandlingen av den underliggende systemiske tilstanden ivaretas av relevante medisinske spesialister, mens den odontologiske behandlingen retter seg mot forebygging, diagnostikk og behandling av orale manifestasjoner som kan bidra til prematurt tanntap. I tillegg omfatter behandlingen rehabilitering av funksjon og estetikk etter tanntap.
De lokale mekanismene som ligger til grunn for prematurt tanntap ved systemiske tilstander, kan deles inn i fire hovedgrupper:
Omfattende periodontal destruksjon med tap av periodontalt feste og alveolært ben som følge av periodontitt, ofte klassifisert som stadium III-IV grad C. Litteraturen fremhever særlig Papillon-Lefèvre syndrom, leukocyttadhesjonsdefekt type 1 (LAD-1), Chédiak-Higashi syndrom, syklisk nøytropeni, Downs syndrom, Langerhans-celle histiocytose og medfødt binyrehyperplasi som systemiske tilstander forbundet med prematurt tanntap, som følge av alvorlig periodontal destruksjon (tabell 1 og 2).
Alveolært bentap eller kjevepatologi, der systemiske tilstander medfører osteolytiske lesjoner, redusert benmasse eller andre patologiske forandringer i kjevebenet som svekker tannens støtteapparat. Denne gruppen omfatter blant annet Langerhans-celle histiocytose, kjerubisme, Hajdu-Cheneys syndrom, medfødt binyrehyperplasi og kort tarm-syndrom. Felles for tilstandene er at sykdomsrelaterte forandringer i kjevebenet kan føre til redusert periodontal støtte, økt tannmobilitet og prematurt tanntap [2][3].
Defekter i tannens festeapparat, inkludert forstyrrelser i sementdanning og/eller periodontalligamentet (PDL), som resulterer i redusert feste og økt tannmobilitet. Tilstander i denne gruppen omfatter særlig hypofosfatasi (herunder odontohypofosfatasi) og Coffin-Lowrys syndrom [2][3].
Strukturelle defekter i tannen omfatter systemiske tilstander og syndromer som påvirker emalje-, dentin- eller rotutviklingen. Dette inkluderer blant annet osteogenesis imperfecta, Ehlers-Danlos syndrom, hypofosfatasi og X-bundet hypofosfatemisk rakitt. Slike utviklingsforstyrrelser kan medføre økt forekomst av karies, tannfrakturer, alvorlig slitasje, patologisk tannmobilitet og utvikling av tenner med begrenset restaurerbarhet, noe som kan resultere i prematurt tanntap.
Behandlingsbehov og oppfølging varierer mellom de ulike årsakene til prematurt tanntap og bør derfor vurderes individuelt ut fra diagnose, sykdomsforløp og kliniske funn (figur 2). På bakgrunn av de orale manifestasjonene som er beskrevet i systemiske tilstander assosiert med prematurt tanntap, kan følgende behandlingsprinsipper anbefales:

Figur 2 Oversikt over behandlingsalternativer for barn og ungdom med tilstander assosiert med prematurt tanntap, med vekt på lokal sykdomskontroll, tannbevaring, infeksjonsbehandling og funksjonell og estetisk rehabilitering. Illustrasjonen er utarbeidet ved hjelp av kunstig intelligens (Microsoft Copilot og ChatGPT).
Behandling av periodontitt: Behandlingen bør baseres på en tverrfaglig tilnærming, der både den periodontale sykdommen og den underliggende medisinske tilstanden ivaretas. Sentrale behandlingstiltak omfatter tett forebyggende oppfølging, individuell instruksjon i munnhygiene, effektiv plakkontroll, mekanisk periodontal behandling med depurasjon og rotplanering samt regelmessig vedlikeholdsbehandling. Ved raskt progredierende periodontitt kan tilleggsbehandling med systemiske antibiotika og/eller periodontal kirurgi være indisert. Antibiotikabehandling, som supplement til mekanisk periodontal behandling, kan være særlig fordelaktig, ettersom den underliggende tilstanden ofte påvirker vertens immunrespons og dermed sykdomsutviklingen [18].Tett samarbeid mellom allmenntannlege, spesialist i pedodonti og spesialist i periodonti anbefales. Tenner med betydelig tap av periodontalt støttevev og ugunstig prognose bør vurderes for ekstraksjon [19].
Hos pasienter med syndromassosiert periodontitt, slik som Papillon-Lefèvre syndrom og Haim-Munk syndrom, omfatter behandlingen grundig periodontal debridering, målrettet antibiotikabehandling og etablering av gode rutiner for oral hygiene for både det primære og permanente tannsettet [20][21][22]. Ved behandling av stadium III-IV periodontitt er det beskrevet behandlingsprotokoller som innebærer ekstraksjon av hele det primære tannsettet i kombinasjon med systemisk antibiotikabehandling før de permanente tennenes frembrudd [22][23]. Hensikten er å begrense sykdomsprogresjonen og bevare de permanente tennene og det alveolære benet lengst mulig.
Konserverende tannbehandling: Utviklingsforstyrrelser i tannsettet forekommer ved flere medisinske tilstander (tabell 1 og 2) og kan resultere i kvalitets- og strukturelle defekter i tannsubstansen. Dette kan øke sårbarheten for kariesutvikling, pulpal og periapikal patologi, dentoalveolære abscesser og påfølgende prematurt tanntap.
For tenner med tilfredsstillende prognose bør tannbevarende behandling være førstevalg. Endodontisk behandling kan gi gode langtidsresultater, også i tenner med komplisert rotanatomi [24]. Forebyggende tiltak, herunder regelmessig topikal fluorbehandling, fissurforsegling og bruk av preformerte metallkroner på primære tenner, kan bidra til å redusere risikoen for kariesskader og pulpal sykdom. Slike tiltak kan samtidig styrke tennenes prognose og understøtte langsiktig bevaring av tannsettets integritet, oral funksjon og estetikk.
Behandling av infeksjoner: Akutte dentoalveolære abscesser behandles primært med incisjon og drenasje samt fjerning av infeksjonsårsaken. Antibiotikabehandling er indisert ved tegn til systemisk spredning eller når lokal infeksjonskontroll ikke kan oppnås tilstrekkelig [25].
Ekstraksjon av tenner: Hos barn med underliggende medisinske tilstander som disponerer for prematurt tanntap, bør indikasjonen for ekstraksjon vurderes nøye. Bevaring av tenner bør tilstrebes når prognosen er tilfredsstillende, da ytterligere tanntap kan påvirke funksjon, estetikk, kjeveutvikling, tale og livskvalitet. Ekstraksjon kan være indisert ved omfattende tap av periodontalt støttevev, alvorlig kariesskade, vedvarende infeksjon eller når tannen vurderes å ha dårlig prognose [4][19]. Behandlingsbeslutningen bør baseres på en helhetlig vurdering av pasientens odontologiske og medisinske forhold, og tas i samarbeid med relevante spesialister.
Protetisk rehabilitering: Ved prematurt tanntap bør behovet for protetisk rehabilitering vurderes individuelt med utgangspunkt i pasientens alder, vekst- og tannutviklingsstadium, funksjonelle behov, omfanget av tanntapet og risikoen for ytterligere tanntap. Protetisk rehabilitering utgjør en sentral del av behandlingen hos barn og ungdom med prematurt tanntap, da den kan bidra til å begrense de funksjonelle, estetiske og psykososiale konsekvensene av manglende tenner. Kunnskapsgrunnlaget på protetisk løsning hos barn og ungdom med prematurt tanntap er imidlertid fortsatt begrenset [26]. Midlertidige løsninger, som plassholdere og avtakbare partielle proteser, kan benyttes for å opprettholde tyggefunksjon, tale, estetikk og plassforholdene i tannbuen frem til en mer permanent rehabilitering er mulig. Ved omfattende eller totalt tanntap kan implantatbasert rehabilitering være et aktuelt alternativ etter avsluttet kjevevekst [27].
Oppfølgingen av barn og ungdom bør være tverrfaglig og skje i nært samarbeid med relevant medisinsk fagpersonell. I enkelte tilfeller kan behandlingen av den systemiske grunnlidelsen forsinke eller forhindre videre tanntap, og håndteringen av de orale manifestasjonene må derfor ses i sammenheng med behandlingen av den underliggende sykdommen [4]. Uten adekvat intervensjon vil prematurt tanntap ofte kunne påvirke også det permanente tannsettet [4]. Det er viktig at foresatte informeres om sykdommens forventede forløp, prognose og de mulige implikasjonene for barnets orale helse på kort og lang sikt.
Konklusjon
Prematurt tanntap hos barn og ungdom er en relativt sjelden tilstand, men kan representere et viktig klinisk tegn på underliggende medisinske tilstander. En systematisk diagnostisk tilnærming, basert på tidspunktet for tanntapet, kliniske og radiologiske funn samt pasientens medisinske og familiære sykehistorie, er avgjørende for å skille mellom fysiologisk og patologisk tanntap og for å avdekke eventuelle underliggende årsaker. Det nettbaserte verktøyet Unike Tenner kan være et nyttig hjelpemiddel i den kliniske vurderingen og bidra til å identifisere sjeldne tilstander med orale manifestasjoner. Ved genetiske tilstander er tidlig diagnostikk særlig viktig, både for å muliggjøre målrettet oppfølging av pasienten og for å gi grunnlag for genetisk veiledning og familieplanlegging.
Tannhelsepersonell har derfor en sentral rolle i tidlig identifikasjon av prematurt tanntap og tilhørende sykdomstilstander. Gjennom diagnostikk, forebygging, behandling og koordinering av tverrfaglig samarbeid kan tannhelsetjenesten bidra til bedre oral og generell helse hos denne pasientgruppen.
Referanser
Hartsfield JK, Jr. Premature exfoliation of teeth in childhood and adolescence. Adv Pediatr. 1994;41:453–70.
Ribeiro A, Decaup PH, Andriantavy M, Couture C, Garot E. Skeletal indicators of pathology in the context of early tooth loss in children: A systematic literature review. Int J Paleopathol. 2024;46:37–49. https://doi.org/10.1016/j.ijpp.2024.07.001
Spodzieja K, Olczak-Kowalczyk D. Premature Loss of Deciduous Teeth as a Symptom of Systemic Disease: A Narrative Literature Review. Int J Environ Res Public Health. 2022;19(6):3386. https://doi.org/10.3390/ijerph19063386
Heggie C, Al-Diwani H, Arundel P, Balmer R. Diagnosis and initial management of children presenting with premature loss of primary teeth associated with a systemic condition: A scoping review and development of clinical aid. Int J Paediatr Dent. 2024;34(6):871–90. https://doi.org/10.1111/ipd.13188
European Commission. Rare diseases. Brussels: European Commission [cited 2026 Aug 12]. Available from: https://health.ec.europa.eu/rare-diseases-and-european-reference-networks/rare-diseases_en
U.S. Food and Drug Administration. Rare Diseases at FDA. Silver Spring (MD): FDA; [cited 2026 Aug 12]. Available from: https://www.fda.gov/patients/rare-diseases-fda .
Bakken M, Helland IB, Wallace S, Aksnes SA. Innledning (Sjeldne diagnoser) [Internett]. Norsk legemiddelhåndbok; 2026 [lest 09.09.2026]. Tilgjengelig fra: https://www.legemiddelhandboka.no/extended/sjeldne-diagnoser_tema/sjeldne-diagnoser/xml-generelle-g26-xml-g26-p-1230-innledning
Helsedirektoratet. Tannhelsetjenester til barn og unge 0–20 år: Nasjonal faglig retningslinje [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2025 [lest 12.08.2026]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar
Ripa LW, Leske GS, Sposato AL, Simon GA, Moresco TV. Chronology and sequence of exfoliation of primary teeth. J Am Dent Assoc. 1982;105(4):641–4. Available from: https://jada.ada.org
American Academy of Pediatric Dentistry. Dental growth and development. In: The Reference Manual of Pediatric Dentistry. Chicago (IL): American Academy of Pediatric Dentistry; current edition. p. 643–4. Adapted from: Logan WHG, Kronfeld R. Development of the human jaws and surrounding structures from birth to the age of fifteen years. J Am Dent Assoc. 1933;20(3):379–427.
Malik S, Gupta S, Wadhwan V, Suhasini GP. Dentin dysplasia type I: a rare entity. J Oral Maxillofac Pathol. 2015;19(1):110. https://doi.org/10.4103/0973-029X.157220
Whyatt L, Borg S, Arundel P, Greenacre G, Brierley D, Monteiro J. Dental disease burden and management in children and young people with X-linked hypophosphataemia: a scoping review and service evaluation. Eur Arch Paediatr Dent. 2026;27(1):1–26. https://doi.org/10.1007/s40368-025-01153-z
Omami G. Twenty classic signs in oral and maxillofacial radiology. Oral Radiol. 2019;35(2):151–7. https://doi.org/10.1007/s11282-018-0359-5
Allen CE, Merad M, McClain KL. Langerhans-cell histiocytosis. N Engl J Med. 2018;379(9):856–68. https://doi:10.1056/NEJMra1607548
Dioguardi M, Cazzolla AP, Guerra C, Sovereto D, Martella A, Lo Muzio L, et al. Prevalence of oral lesions in Langerhans cell histiocytosis: a systematic review and meta-analysis. Oral Maxillofac Surg. 2026;30(1):106. https://doi.org/10.1007/s10006-026-01586-w
Unike tenner. Et søkeverktøy og en diagnoseoversikt for sjeldne diagnoser med munnhulefunn [Internett]. Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnoser, enhet munnhelse (TAKO-senteret) [cited 2026 Aug 12]. Available from: https://www.uniketenner.no
Galåen TEE. Utvikler søkeverktøy for sjeldne diagnoser. Nor Tannlegeforen Tid. 2022;132(2):174–75. https://doi.org/10.56373/2022-2-12
American Academy of Pediatric Dentistry. Risk assessment and management of periodontal diseases and pathologies in pediatric dental patients. In: The Reference Manual of Pediatric Dentistry. Chicago (IL): American Academy of Pediatric Dentistry; 2024
Chapple I, Gizani S, Sanz M, Declerck D, Madianos P, Clerehugh V, et al. Gingival and periodontal diseases and conditions in children and adolescents: consensus report. J Clin Periodontol. 2026;53(7):1068–1099. https://doi.org/10.1111/jcpe.70033
Pacheco JJ, Coelho C, Salazar F, Contreras A, Slots J, Velazco CH. Treatment of Papillon-Lefevre syndrome periodontitis. J Clin Periodontol. 2002;29(4):370–4. https://doi.org/10.1034/j.1600-051x.2002.290414.x
Preus HR. Treatment of rapidly destructive periodontitis in Papillon-Lefevre syndrome. Laboratory and clinical observations. J Clin Periodontol. 1988;15(10):639–43. https://doi.org/10.1111/j.1600-051x.1988.tb02266.x
Syed FA, Arshad H, Batool I, Khalid T. Dental management of a young patient with Papillon-Lefevre syndrome. BMJ Case Rep. 2025;18(2). https://doi.org/10.1136/bcr-2024-263958
Wiebe CB, Hakkinen L, Putnins EE, Walsh P, Larjava HS. Successful periodontal maintenance of a case with Papillon-Lefevre syndrome: 12-year follow-up and review of the literature. J Periodontol. 2001;72(6):824–30. https://doi.org/10.1902/jop.2001.72.6.824
Bradley H, Dutta A, Philpott R. Presentation and non-surgical endodontic treatment of two patients with X-linked hypophosphatemia: a case report. Int Endod J. 2021;54(8):1403–1414. https://doi.org/10.1111/iej.13520
Helsedirektoratet. Akutte odontogene infeksjoner [internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2026 [lest 2026-08-23]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-primaerhelsetjenesten/tannhelse/akutte-odontogene-infeksjoner
Kanjevac T, Markovic D, Velickovic M, Pavlovic J, Acovic A. Prosthetics in pediatric dentistry: etiology of tooth loss and prosthetic rehabilitation in children. Open Dent J. 2020;14:327–334.
Loro LL, Vågen PÅ, Din MA. Implantatbasert tannrehabilitering ved Papillon-Lefèvre syndrom. Nor Tannlegeforen Tid. 2026;136:50–3. https://doi.org/10.56373/6924417c331b3
Albandar JM, Tinoco EMB. Global epidemiology of periodontal diseases in children and young persons. Periodontol 2000. 2002;29:153–176. https://doi.org/10.1034/j.1600-0757.2002.290108.x
Miguel MMV, Shaddox LM. Grade C molar-incisor pattern periodontitis in young adults: what have we learned so far? Pathogens. 2024;13(7):580. https://doi.org/10.3390/pathogens13070580
Neville BW, Damm DD, Allen CM, Chi AC. Oral and maxillofacial pathology. 5th ed. St. Louis (MO): Elsevier; 2023. p. 464–472.
Okawa R, Nakano K. Dental manifestation and management of hypophosphatasia. Jpn Dent Sci Rev. 2022;58:208–216. https://doi.org/10.1016/j.jdsr.2022.06.002
Lira dos Santos EJ, Mohamed FF, Kramer K, Foster BL. Dental manifestations of hypophosphatasia: translational and clinical advances. JBMR Plus. 2025;9(2):ziae180. https://doi.org/10.1093/jbmrpl/ziae180
Hart TC, Shapira L. Papillon-Lefèvre syndrome. Periodontol 2000. 1994;6:88–100.https://doi.org/10.1111/j.1600-0757.1994.tb00029.x
Rajeswari KR, Almansour R, Alrajhi F, Binmeqren AF, Albaqami MS, Albarrak RA. Papillon-Lefèvre syndrome in dental pediatric patient: A comprehensive review. Saudi Dent J. 2024;36(5):682–687.https://doi.org/10.1016/j.sdentj.2024.02.003
Janjua SA, Iftikhar N, Hussain I, Khachemoune A. Dermatologic, periodontal, and skeletal manifestations of Haim-Munk syndrome in two siblings. J Am Acad Dermatol. 2008;58(2):339–344. https://doi.org/10.1016/j.jaad.2007.08.004
Pahwa P, Lamba AK, Faraz F, Tandon S. Haim-Munk syndrome. J Indian Soc Periodontol. 2010;14(3):201–203. https://doi.org/10.4103/0972-124X.75919
Riou MC, de La Dure-Molla M, Kerner S, Rondeau S, Legendre A, Cormier-Daire V, et al. Oral phenotype of Singleton-Merten syndrome: a systematic review illustrated with a case report. Front Genet. 2022;13:875490. https://doi.org/10.3389/fgene.2022.875490
Lee JW, Kim YJ, Kang J, Shin TJ, Hyun HK, Kim YJ, et al. Dental implications in Hajdu-Cheney syndrome: a novel case report and review of the literature. Oral Dis. 2018;24(6):1037–41. https://doi.org/10.1111/odi.12859
Jensen ED, Smart G, Poirier BF, Sethi S, et al. Molar-root incisor malformation: a systematic review of case reports and case series. BMC Oral Health. 2023;23:576. https://doi.org/10.1186/s12903-023-03275-6
Kapferer-Seebacher I, Lundberg P, Malfait F, Zschocke J. Periodontal manifestations of Ehlers-Danlos syndromes: a systematic review. J Clin Periodontol. 2017;44(11):1088–1100. https://doi.org/10.1111/jcpe.12807
Okawa R, Nakano K. Dental manifestations and oral management of X-linked hypophosphatemia. Endocrines. 2022;3(4):654–664. https://doi.org/10.3390/endocrines3040056
Wasersprung D, Sarnat H. Coffin-Lowry syndrome: findings and dental treatment. Spec Care Dentist. 2006;26(5):220–4. https://doi.org/10.1111/j.1754-4505.2006.tb01442.x
Hassib NF, Mehrez M, Abouzaid MR, Mostafa MI, Elhossini RM, Abdel-Hamid MS. A novel missense variant in CAT gene causing acatalasemia with gangrenous periodontitis (Takahara's disease). Arch Oral Biol. 2024;167:106054. https://doi.org/10.1016/j.archoralbio.2024.106054
Scalioni FAR, Carrada CF, Martins CC, Ribeiro RA, Paiva SM. Periodontal disease in patients with Down syndrome: A systematic review. J Am Dent Assoc. 2018;149(7):628–639.e11. https://doi.org/10.1016/j.adaj.2018.03.010
Arruda JAA, Sousa-Neto SS, Abreu LG, Schuch LF, Souza VG, Alves TVL, et al. Oral manifestations of Chediak-Higashi syndrome: A systematic review. Dis Mon. 2023;69(1):101356. https://doi.org/10.1016/j.disamonth.2022.101356
Chandna S, Bathla M. Oral manifestations of thyroid disorders and its management. Indian J Endocrinol Metab. 2011;15(Suppl 2):S113–6. https://doi.org/10.4103/2230-8210.83343
Chrcanovic BR, Guimarães LM, Gomes CC, Gomez RS. Cherubism: a systematic literature review of clinical and molecular aspects. Int J Oral Maxillofac Surg. 2021;50(1):43–53. https://doi.org/10.1016/j.ijom.2020.05.021
Di Cosola M, Spirito F, Zhurakivska K, Nocini R, Lovero R, Sembronio S, et al. Congenital adrenal hyperplasia. Role of dentist in early diagnosis. Open Med (Wars). 2022;17(1):1699–704. https://doi.org/10.1515/med-2022-0524
Palmblad J, Siersma V, Lind B, Bjerrum OW, Hasselbalch HC, Andersen CL. Age-related prevalence and clinical significance of neutropenia: real world data from 373,820 primary care individuals. Am J Hematol. 2020;95(5):E126–E129. https://doi.org/10.1002/ajh.25756
Kirubakaran E, Shan S, Vivek K, Haridoss S, Swaminathan K. Oral manifestations in children with neutropenia: a systematic review. Cureus. 2025;17(8):e89721. https://doi.org/10.7759/cureus.89721
Martin MD, Williams BJ, Charleston JD, Oda D. Spontaneous exfoliation of teeth following severe elemental mercury poisoning: case report and histological investigation for mechanism. Oral Surg Oral Med Oral Pathol Oral Radiol Endod. 1997;84(5):495–501. https://doi.org/10.1016/S1079-2104(97)90265-1
Jaziri R, Zaghden O, Ghadhab N, Kammoun R, Chaabani I, Ben Alaya T. Radiological insights into mandibuloacral dysplasia: a case report. Radiol Case Rep. 2024;19(12):5553–8. https://doi.org/10.1016/j.radcr.2024.08.005
Moffatt P, Ben Amor M, Glorieux FH, Roschger P, Klaushofer K, Schwartzentruber J, et al. Metaphyseal dysplasia with maxillary hypoplasia and brachydactyly is caused by a duplication in RUNX2. Am J Hum Genet. 2013;92(2):252–8. https://doi.org/10.1016/j.ajhg.2012.12.001
Sammendrag
Premature Tooth Loss in Children and Adolescents
Lado Lako Loro, Christine Jøsok Nybø, Manal Ibrahim Mustafa
Underlying Medical Conditions, Clinical Evaluation, and Dental Management Principles.
Premature tooth loss in children and adolescents is an uncommon clinical finding, but it may be an early sign of an underlying genetic or systemic condition. Early recognition is important to ensure appropriate dental and medical assessment, treatment planning, and follow-up. This article reviews medical conditions that may be associated with premature tooth loss in children and adolescents and outlines the main elements of clinical evaluation, including medical and dental history, clinical and radiographic examination, differential diagnosis, and referral. A systematic approach is essential to identify patients who may require further medical assessment. The web-based search tool Unike tenner (Unique Teeth) may support this process by linking clinical findings to relevant rare diagnoses and helping clinicians assess the need for further investigation. Dental professionals play a pivotal role in the early recognition of affected patients. Knowledge of relevant differential diagnoses, together with a systematic clinical assessment, may enable earlier detection of underlying conditions and provide a foundation for appropriate referral, targeted follow-up, and individualized management.
Keywords: tooth loss, children, adolescents, periodontitis, systemic conditions
Korresponderende forfatter: Lado Lako Loro. E-post: lado.lako.loro@helse-mr.no
2026-10-19
Artikkelen er fagfellevurdert.
Artikkelen siteres som: Loro LL, Nybø CJ, Mustafa MI. Prematurt tanntap hos barn og ungdom. Underliggende medisinske tilstander, klinisk utredning og odontologiske behandlingsprinsipper. Nor Tannlegeforen Tid. 2026;136:
Søkeord: tanntap, barn, ungdom, periodontitt, systematiske tilstander
Akseptert for publisering 19.10.2026. Artikkelen er fagfellevurdert.
Artikkelen siteres som:
Loro LL, Nybø CJ, Mustafa MI. Prematurt tanntap hos barn og ungdom. Nor Tannlegeforen Tid. 2026;136. doi:10.56373/6adb26ca3f6ff