Materiale og metode

Beregningsgrunnlaget for resultatene er Statistisk sentralbyrås (SSB) serie av tobakksbruksundersøkelser som er blitt gjennomført hvert år siden 1973 blant et representativt utvalg av befolkningen i alderen 16 til 74 år (16 til 79 år fra og med 1992) [17]. Frem til 2023 ble undersøkelsen gjennomført via telefon blant personer trukket tilfeldig fra Folkeregisteret. Fra og med 2024 ble undersøkelsen også gjennomført som selvadministrert webundersøkelse, i tillegg til telefonintervjuer [18]. Vi har brukt undersøkelsene utført i tidsrommet 2003–2025 og gruppert dataene i åtte treårsperioder (med unntak av siste periode som er toårig). Vi presenterer resultatene som vektede andeler, periodevis, sammenslått for begge kjønn, og fordelt på de tre aldersgruppene 16–34 år, 35–54 år og 55–79 år.

Undersøkelsene inneholder spørsmål som gjør det mulig å lage likelydende kategorier for brukerstatus av sigaretter, snus og e-sigaretter i ulike år. Spørsmål om sigarettrøyking ble stilt i alle år og kvartaler. Spørsmål om bruk av snus var kun inkludert i 4. kvartal fra 2003 til 2007, deretter i alle tilgjengelige år og kvartaler. Spørsmål om bruk av e-sigaretter/vape ble stilt i alle år og kvartaler fra og med 2015. Vi definerte «brukere» som respondenter som oppga at de benyttet et produkt enten daglig eller av og til.

I perioden 2003–2023 ble undersøkelsen utført i alle kvartaler, og bruttoutvalget var rundt 10 000 respondenter per år. I 2024 og 2025 ble undersøkelsen gjennomført kun i 2. kvartal, men med et bruttoutvalg på 8000. Andelen som svarte på undersøkelsen, sank fra rundt 70 til rundt 60 % i perioden 2003–2025. Undersøkelsene utføres i samsvar med European Statistics Code Of Practice. Det innebærer bl.a. at besvarelsene er anonyme og at respondentene har rett til å trekke seg i løpet av intervjuet. Grunnlagsmaterialet kan gjøres tilgjengelig for utenforstående ved henvendelse til Kunnskapssektorens tjenesteleverandør Sikt.

Fra og med 2015 har Statistisk sentralbyrå beregnet vekter for å veie opp for utvalgsskjevheter relatert til kjønn, alder, utdanning og geografisk bosted [18]. Disse er benyttet gjennomgående. Usikkerhetsmarginer (95 % konfidensintervaller) vises i figur 1a-c og i vedleggstabell A1, publisert på nett. For figurene 2 og 3 er intervallene vist i vedleggstabellene A2 og A3, publisert i nettversjonen.

Figur 1a-c viser endringer i andelen som oppga å bruke ikke-medisinske nikotinprodukter totalt, sigaretter, snus og/eller e-sigaretter i tre aldersgrupper (begge kjønn samlet) i perioden 2003–2025, samt 95 % konfidensintervaller. En respondent som oppgir å bruke flere enn ett nikotinprodukt, f.eks. sigaretter og snus, teller som kun én person ved beregning av totalandel nikotinbrukere, men vil inngå både som bruker av sigaretter, og som bruker av snus. Følgelig kan totalandelen nikotinbrukere i figur 1 bli lavere enn summen av andelene som bruker de ulike nikotinproduktene. Tallgrunnlaget er vist i vedleggstabell A1, som er publisert i nettversjonen.

Figur 2a-c viser endringer i relative andeler for singel- og kombinasjonsbruk av nikotinprodukter i tre aldersgrupper for perioden 2003–2025. Kategoriene er Kun sigaretter, Sigaretter og snus, Kun snus, Kun vape og kombinasjonsbruk av Vape og tobakk (snus og/eller sigaretter). Tallgrunnlaget er vist i vedleggstabell A2, som er publisert i nettversjonen.

Figur 3 viser endringer i røykernes fordeling etter brukerstatus, daglig (stolper i nyanser av blått) versus av og til (stolper i nyanser av grønt), samt endringer i ukentlig forbruk av sigaretter innenfor hver av disse brukerkategoriene. Sigarettforbruket, som var oppgitt i antall per dag, ble for hver brukerkategori inndelt i tre gruppestørrelser (tilnærmet tertiler). Disse ble slått sammen til én ordinal utfallsvariabel med seks verdier fra minimalt forbruk (én sigarett per uke) til svært høyt forbruk (over 99 sigaretter per uke). Fra vedleggstabell A3, publisert i nettversjonen, går det frem at antallet som har besvart spørsmålet om sigarettforbruk er lavere enn antall røykere som har besvart spørsmålet om røykestatus. Mangelen på samsvar skyldes at spørsmål om sigarettforbruk ikke ble stilt i 1. eller 3. kvartal, eller i 2. kvartal før 2016.

Visualiseringen av våre resultater følger en fremgangsmåte som tidligere er blitt anvendt i en fremstilling av endringer i andelen som bruker ulike nikotinprodukter i England [19].

Resultater

I observasjonsperioden svarte 121 598 personer på ett eller flere spørsmål om nikotinbruk.

Figur 1a-c viser at det i har vært en nivåforskjell mellom hver av de tre aldersgruppe i totalandel nikotinbrukere. Mest utbredt har nikotinbruk vært i aldersgruppen 16–34 år med et periodegjennomsnitt på oppunder 40 %. I aldersgruppene 35–54 år og 55–79 år har gjennomsnittene vært henholdsvis 35 % og 24 %. I tillegg viser figur 1a-c at det var en nedgang i nikotinbruk i alle aldersgrupper frem til 2015. Deretter flatet nedgangen ut for de middelaldrende og eldste, mens den ble etterfulgt av en oppgang blant de yngste.

Det går også frem fra figur 1a-c at andel røykere er redusert, mens andel snusbrukere har økt. Denne inverse korrelasjonen har vært større blant de yngste og middelaldrende enn blant de eldste. Krysningspunktet, der utbredelsen av snusbruk overgikk røyking, skjedde i 2012–2014 blant de yngste, i 2018–2020 blant de middelaldrende, mens dette ennå ikke har inntruffet blant de eldste. I siste periode hadde regelmessig røyking en utbredelse på ca. 15 % i alle aldersgrupper, mens snusbruk var mer utbredt blant de yngste (ca. 30 %) og middelaldrende (ca. 20 %) enn blant de eldste (ca. 8 %). Vaping, målt fra og med 2015, har hatt en stabil lav utbredelse blant de middelaldrende (ca. 4 %) og eldre (ca. 3 %), mens det har inntruffet en økning hos de yngste i siste periode (fra 4 % til 8 %).

Figur 1

Figur 2a-c viser at enebruk av sigaretter var den dominerende bruksmetoden i alle aldersgrupper av nikotinbrukere ved periodens begynnelse, mens det er kun er blant de eldste at enebruk av sigaretter fortsatt gjenstår som den mest utbredte bruksformen av nikotin.

I tillegg viser figur 2a-c at kombinasjonsbruk av sigaretter og snus i hele perioden har vært mest utbredt blant de yngste nikotinbrukerne, og at andelen har vært noenlunde stabil på ca. 20 %. Blant middelaldrende og eldre nikotinbrukerne har kombinasjonsbruk av sigaretter og snus hatt en svak økning fra første til siste observasjonstidspunkt. Forekomsten utgjør likevel bare om lag halvparten av nivået for flerbruk hos de yngste, henholdsvis 10 % og 7 %.

Dessuten viser figur 2a-c at singelbruk av snus har økt markant i alle aldersgrupper av nikotinbrukere. Dette utgjør nå den mest brukte inntaksmetoden for nikotin blant de yngste og middelaldrende. Figur 2a-c illustrerer også at e-sigaretter, i motsetning til snus, i størst grad brukes i kombinasjon med andre produkter. I alle aldersgrupper av nikotinbrukere utgjør singelbruk av e-sigaretter en beskjeden andel av nikotinbruket (5 % eller lavere). Blant de yngste har den relative andelen som kombinerer vaping med bruk av tobakk (sigaretter eller snus) økt markant mot slutten av perioden (fra ca. 7 % til ca. 14 %).

Figur 2

Figur 3 viser at dagligrøykere utgjorde 76 % av regelmessige røykere ved periodens begynnelse, men har fått sin relative andel redusert til 51 % ved periodens slutt. I tillegg viser figur 3 at andelen storrøykere (99+ sigaretter per uke) innad i gruppen dagligrøykere er blitt halvert. Også innad i gruppen av og til-røykere har andelen med lavt konsum økt på bekostning av de med høyere sigarettforbruk. Nesten halvparten av av og til-røykerne oppga i 2024–2025 at de kun røykte én sigarett per uke.

Figur 3

Diskusjon

I et folkehelseperspektiv vil det virke positivt at andelen som røyker har gått ned, at tyngdepunktet blant røykerne har forskjøvet seg fra daglig til av og til-røyking og at sigarettforbruket i begge disse kategoriene av røykere er blitt redusert. Folkehelsegevinsten bremses ved at det samtidig har inntruffet en oppgang i snusbruk og, til en viss grad, i vaping. Nettoutfallet for folkehelsen fra disse motvirkende utviklingstendensene vil være et resultat av skadeforskjellen mellom produktene og hvordan brukerne av snus og e-sigaretter fordeler seg etter røykestatus [20]. Et gunstig bidrag i en folkehelsekalkyle vil kunne oppstå ved substitusjon, f.eks. ved at røykere foretar et fullstendig produktbytte eller demper sin røykeintensitet, eller ved at forbrenningsfrie nikotinalternativer avleder potensielle røykere fra røykestart. Det vil imidlertid være ugunstig dersom snus og e-sigaretter bidrar til nikotinbruk blant personer som ellers ikke ville ha røykt, fører til tilleggsbruk uten demping av røykeintensitet, forlenger bruksperioden for nikotin eller øker risiko for tilbakefall til røyking blant forhenværende røykere. Brukersammensetningen av snus [21][22] og e-sigaretter [23], og hvordan denne endrer seg etter hvert som røykingen desimeres, er i noen grad beskrevet i andre publikasjoner, men temaet trenger mer detaljert analyse.

I hver aldersgruppe stoppet nedgangen i den totale andel nikotinbrukere rundt 2015 for deretter å stabilisere seg eller øke for de yngstes vedkommende. Det offisielle målet for tobakkspolitikken er i løpet av vår observasjonsperiode blitt utvidet fra sitt opprinnelige siktemål om et røykfritt samfunn til et lovfestet endemål om et tobakksfritt samfunn [24] og deretter til en ambisiøs plan for et nikotinfritt samfunn [25]. Våre resultater viser at vi er underveis til å oppnå den opprinnelige målsettingen om røykfrihet, men at målet om tobakksfrihet, og i enda større grad nikotinfrihet, foreløpig ligger langt unna. Regjeringens mål om et narkotikafritt samfunn fra 1985 [26] er for lengst oppgitt og erstattet med skadereduksjonstiltak [27]. Det kan ikke utelukkes at nullvisjonen for nikotinbruk kan få samme skjebne hvis det skulle vise seg at den restriktive politikken ikke lykkes med å redusere utbredelsen.

Bare i den eldste aldersgruppen finnes det fortsatt flere røykere enn snusbrukere. Blant eldre har også nedgangen i andelen røykere sunket minst, samtidig som den relative andelen dagligrøykere er høyest [28]. Eldre røykere har som regel hatt en lang brukskarriere, noe som øker risikoen for et nærstående negativt helseutfall [29][30]. Hovedfokuset til det tobakksforebyggende arbeidet har imidlertid vært å forbygge nikotinbruk blant unge [31], mens tiltak for å redusere røyking blant eldre har fått mindre oppmerksomhet [32].

Av hensyn til begrensninger i surveymaterialets størrelse, i artikkelens lengde og detaljeringsnivå, har vi valgt å slå sammen dagligbrukere og av og til-brukere, presentere resultater for begge kjønn samlet i tre relativt vide aldersgrupper. Nedbryting på brukerstatus, kjønn og flere aldersgrupper kunne ha frembragt et mer detaljert bilde.

Det er både styrker og svakheter ved å benytte repeterte tverrsnitt. Fordelene er at dataene er lett tilgjengelige, samlet inn i regelmessige intervaller over en lang periode. Det at man trekker et nytt tilfeldig utvalg hvert år hindrer selektivt frafall (attrition). Ulempene er at repeterte tverrsnitt ikke gir informasjon om hvordan individenes atferd endrer seg over tid. I tillegg, selv om Statistisk sentralbyrås undersøkelser fortsatt har en relativt høy svarprosent (rundt 60 %), har andelen sunket over tiårene, noe som antakeligvis fører til økende grad av selvseleksjon av respondenter. Dette er imidlertid et problem som gjør seg gjeldende i alle tilfeldig trukne representative spørreundersøkelser. Bruk av vekter veier opp for noen av skjevhetene i utvalget, men vil aldri være en fullgod erstatning for selvseleksjon.

Konklusjon

Nedgangen i andelen nikotinbrukere frem til 2015 er blitt etterfulgt av en utflating blant middelaldrende og eldre, og en oppgang blant de yngste. Den vedvarende stabiliteten i nikotinbruk er inkonsistent med myndighetenes målsetting om et nikotinfritt samfunn. Det vil ventelig være av stor betydning for folkehelsen at andel røykere har gått ned, at tyngdepunktet blant røykerne har forskjøvet seg fra daglig- til av og til-røyking og at sigarettforbruket i begge disse kategoriene av røykere er blitt redusert. Økningen i andelen snusbrukere har oppveid for reduksjonen i andelen røykere. Forskyvningen fra sigaretter til snus vil ventelig redusere omfanget av tobakksrelaterte skader. Andel røykere som gjenstår blant eldre er særlig bekymringsfull gitt denne gruppens sårbarhet for røykerelaterte sykdommer.