Originalartikkelen

I artikkelen beskriver forfatterne tverrsnittsdata fra en utprøvende klinisk studie («randomised controlled clinical trial»), der studiedeltakerne ble tilfeldig utvalgt til enten å motta kognitiv atferdsterapi (D-CBT) administrert av en tannlege, eller til systematisk kommunikasjon i kombinasjon med sedasjon (midazolam) (Fire gode vaner) [1][2][3]. Studien ble gjennomført i en allmennpraksis i Mandal, og studiedeltakerne ble rekruttert blant voksne pasienter fra lokalområdet med høy selvrapportert behandlingsangst.

Studiedeltakerne ble undersøkt klinisk og radiologisk av to tannleger, som vurderte behandlingsbehovet etter konsensus. Deltakerne, hvorav to tredjedeler var kvinner, hadde en gjennomsnittsalder på 39 år og hadde i snitt unngått ordinær tannbehandling i ti år.

Artikkelen er publisert med fri tilgang («open access») i Acta Odontologica Scandinavica [4].

Klinisk problemstilling

Flere nasjonale og internasjonale studier har vist at behandlingsangst er forbundet med utsatt eller unngått reparativ behandling og suksessivt dårligere munnhelse, blant annet mer karies, periodontitt og flere manglende tenner. Langvarig behandlingsunngåelse er også forbundet med økende sykdoms- og behandlingsbyrde. Vi ønsket derfor å kartlegge munnhelsetilstand og behandlingsbehov hos pasienter som søkte behandling for behandlingsangst i en norsk allmennpraksis, og sammenholde funnene med tidligere rapporterte data fra norske spesialistklinikker [5][6].

Beste kliniske praksis eller forståelse

Når pasienter kommer med et omfattende behandlingsbehov i munnhulen, er det ikke tilstrekkelig bare å reparere konsekvensene av sykdom. Det er også viktig å identifisere faktorer som kan ha bidratt til at sykdom og behandlingsbehov er forblitt ubehandlet og akkumulert. Målet må være å muliggjøre nødvendig behandling og legge til rette for at pasienten kan ivareta munnhelsen over tid. Ved tegn på behandlingsangst og unngåelsesatferd bør dette derfor kartlegges og adresseres som en del av behandlingsforløpet [1][2][3]. En tannlege i allmennpraksis med kompetanse innen behandling av behandlingsangst kan vise til gode behandlingsresultater [1][2][3].

Funn og relevans

Deltakerne hadde betydelig ubehandlet oral sykdom og behandlingsbehov. De fleste hadde behov for tannkonserverende behandling, endodontisk behandling og tannekstraksjoner (henholdsvis 93, 38 og 47 %). Behov for tannerstatning i front- eller premolarområdet forelå hos 38 %. Munnhelse og behandlingsbehov var sammenlignbare med funn fra andre studier av pasienter ved spesialistklinikker tilrettelagt for pasienter med behandlingsangst [5][6].

Våre resultater viser at en tannlege i allmennpraksis med kompetanse i, og tilgang til, klinisk utprøvde metoder for behandling av behandlingsangst gir signifikant redusert behandlingsangst og bedret livskvalitet [7]. At flere tannleger oppnår kompetanse til å identifisere og systematisk behandle behandlingsangst tidlig, kan bidra til at en stor gruppe pasienter blir i stand til å gjennomføre tiltrengt behandling i munnhulen.