Originalartikkelen

SmartJournal (SJ) støtter pleiepersonell gjennom daglig dokumentasjon av munnstell, månedlig vurdering av munnhulen og er en kunnskapsbase. I denne klyngerandomiserte studien ble 12 sykehjem randomisert til bruk av SJ (intervensjon) eller ordinær pleie supplert med munnstellutstyr (kontroll). Ved baseline deltok 309 beboere, hvorav 170 var i intervensjonsgruppen og 139 i kontrollgruppen. Munnhygienen ble vurdert med slimhinne- og beleggsskår (mucosal-plaque score, MPS) ved baseline og etter tre og ni måneder. MPS ≤ 4 ble definert som akseptabel og MPS > 4 som dårlig munnhygiene.

Artikkelen er publisert med fri tilgang («open access») i BMC Oral Health [1].

Klinisk problemstilling

Dårlig munnhygiene hos sykehjemsbeboere er et kjent problem [2]. Mange er avhengige av hjelp fra pleiepersonell til daglig munnstell. Denne delen av den daglige pleien blir ofte nedprioritert, blant annet på grunn av tidspress, manglende opplæring og kompetanse samt at andre nødvendige arbeidsoppgaver prioriteres [3].

Dårlig munnhelse er forbundet med blant annet kognitiv svikt, økt risiko for aspirasjonspneumoni, systemiske sykdommer og redusert livskvalitet.

Selv om kunnskapen om disse sammenhengene har økt, finnes det fortsatt få godt dokumenterte og effektive tiltak for å forbedre munnstellrutiner i institusjoner.

Beste kliniske praksis eller forståelse

Mekanisk rengjøring, opplæring av pleiepersonell og strukturert dokumentasjon er sentrale tiltak for å ivareta god munnhelse hos sykehjemsbeboere [4]. For å oppnå dette er det helt avgjørende at daglig munnstell innlemmes i ordinære arbeidsrutiner.

Digitale verktøy kan støtte denne integreringen ved å minne pleiepersonell om munnstelloppgaver, forbedre dokumentasjonen av utført munnstell og dermed bidra til å opprettholde daglige munnstellrutiner.

Funn og relevans

Begge gruppene fikk bedre munnhygiene, målt som en nedgang i MPS, gjennom studieperioden. I intervensjonsgruppen sank den estimerte sannsynligheten for dårlig munnhygiene med 27 prosentpoeng, fra 66 % ved baseline til 39 % etter ni måneder. Forbedringen i intervensjonsgruppen var statistisk signifikant, men forskjellen mellom gruppene ved oppfølging etter ni måneder var ikke statistisk signifikant.

Bedringen i begge gruppene kan tyde på at også tannhelsepersonellets tilstedeværelse og organisatoriske forhold har påvirket munnstellrutinene. Funnene antyder mulig klinisk nytte av SJ, men dokumenterer ikke en sikker tilleggseffekt sammenlignet med ordinær pleie supplert med munnstellutstyr.