Originalartikkelen

En stor andel covid-19‑pasienter rapporterer lukt‑ og smakstap. Dette kan gi alvorlige følger for ernæring, vekt, appetitt, psykisk helse, sosialt liv og pasientsikkerhet, f.eks. manglende evne til å oppdage røykutvikling, gasslekkasje eller bedervet mat. Brennende smerte i munnhulen, også kalt dysestesi, er rapportert hos covid-19 pasienter og antas å skyldes immunmedierte mekanismer rettet mot nervesystemet. Selv om prevalensen av slike plager er godt dokumentert, finnes det nesten ingen kliniske studier hvor man systematisk har undersøkt behandling av lukt- og smakstap, brenning i munnen og munntørrhet ved post-covid-19.

Denne studien var en kasuskontrollert klinisk undersøkelse med prospektiv oppfølging etter individuelt tilpasset behandling ved Klinikk for lukt, smak og oral smerte, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo. 100 henviste post-covid-19-pasienter med én eller flere vedvarende plager knyttet til lukt, smak, brennende munn og/eller munntørrhet ble sammenlignet med 76 friske personer i kontrollgruppen. Pasientene ble gruppert etter tid siden gjennomgått covid-19-infeksjon (gruppe A: 3–11 måneder etter covid-19-infeksjon, gruppe B: ≥12 måneder etter covid-19-infeksjon) og fulgt i inntil 16 måneder etter behandlingsstart.

Artikkelen er publisert med fri tilgang («open access») i Clinical Nutrition ESPEN i 2025 (https://doi.org/10.1016/j.clnesp.2025.10.018).

Klinisk problemstilling

• Studien belyser forekomsten og alvorlighetsgrad av kjemosensoriske plager (lukt og smak), brennende munn og munntørrhet hos post-covid-19-pasienter ved ulike tidspunkt etter infeksjonen.

• Den undersøker forbedring hos pasientene etter skreddersydd, målrettet behandling.

• Helsetjenesten møter mange av disse pasientene, men det har hittil vært begrenset kunnskap om god utredning og behandling.

Beste kliniske praksis eller forståelse

Før denne studien var lukttrening foreslått som anbefalt behandling ved postviral luktdysfunksjon, både generelt, og spesifikt etter covid-19, med dokumentert effekt på anosmi (fullstendig fravær av luktesans), hyposmi (nedsatt luktesans) og parosmi (forvrengt luktesans) [1][2][3]. For covidrelatert smakstap, brennende munn og munntørrhet forelå det derimot kun begrenset og fragmentert dokumentasjon, hovedsakelig i form av små studier og kasuistikker [4][5][6][7]. Funnene støtter at en skreddersydd tilnærming med lukttrening, sinktilskudd, alfa-liponsyre og salivastimulerende tiltak kan være assosiert med funksjonsbedring, særlig for lukt- og smaksfunksjon. I denne henviste pasientgruppen tydet funnene på at plagene ikke nødvendigvis går tilbake med tid alene [8][9][10]. Våre resultater utfordrer dermed forestillingen om at disse plagene er kortvarige og selvbegrensende og understøtter behovet for en mer aktiv, tverrfaglig tilnærming.

Funn og relevans

Begge pasientgruppene (gruppe A og gruppe B) hadde markant nedsatt lukte‑ og smakssans, hyppige forvrengninger i lukt (parosmi) og smak (dysgeusi), brennende munn og munntørrhet sammenlignet med kontrollgruppene, med mest uttalt smakstap hos dem som hadde lengst tid siden gjennomgått infeksjon (gruppe B). Etter oppstart av lukttrening, med sinktilskudd, alfa‑liponsyre og salivastimulerende tiltak bedret lukt og smak seg ved hver kontroll, og forvrengninger i lukt og smak avtok, særlig når behandlingen ble startet tidlig, og etterlevelsen var god. Brennende munn og munntørrhet var mer vedvarende, men avtok noe.

Tannhelsetjenesten kan med fordel spørre om tidligere covid-19-infeksjon hos pasienter med nyoppstått eller vedvarende lukt- og smaksforstyrrelse, brennende munn eller munntørrhet. For aktuelle pasienter bør det gis informasjon om behandlingsmuligheter, og henvisning bør vurderes ved uttalte symptomer.

Vår gruppe har tidligere dokumentert høy forekomst av slike plager [8], og den aktuelle artikkelen bidrar med ny kunnskap om behandling og langtidsforløp.