Ralf Børre Husebø
President i NTF
Generalsekretær i NTF
Foto: Ålgård foto
President i NTF
Generalsekretær i NTF
Foto: Ålgård foto
Ralf Børre Husebø gikk bort lille julaften 2025 etter en tid med kreftsykdom. Den norske tannlegeforening (NTF) mistet vår visepresident, vår årelange tillitsvalgte, vår kollega og vår venn. Savnet er stort, men alle de gode minnene og all gleden han ga er så mye større.
Ralf startet sitt arbeid som tillitsvalgt allerede under studiet ved Universitetet i Bergen og han ga seg aldri. Han satt som varamedlem til hovedstyret i NTF i flere år før han ble leder for sentralt næringsutvalg (SNU, 2015-2021) og kom inn i hovedstyret. Samtidig engasjerte han seg sterkt i Rogaland Tannlegeforening, i Hana skolekorps, i Norges Musikkorpsforbund og i Human-Etisk forbund, og i lokalsamfunnet generelt. Ralf ble visepresident i NTF i 2022 og var det til han gikk bort i 2025. I hele denne tiden drev han også sin egen private tannklinikk, Visdommen tannlegesenter. Han ble hedret for sin innsats av mange og var æresmedlem i Rogaland Tannlegeforening. Vi er spesielt glade for at vi fikk gitt Ralf NTFs hederstegn under vårt landsmøte i 2025. Han fortjente både hederstegnet og den lange, stående applausen fra alle NTFs medlemmer, som han kjempet så hardt for.
Ralf var en mann med sterke meninger. Han sto opp for menneskers rettigheter, og han hadde en unik evne til å se og respektere mennesker. Han var veldig opptatt av å forstå meningsmotstandere, og av vurderingene andre gjorde som var annerledes enn hans egne. Han var klok, engasjert, nysgjerrig, omsorgsfull og raus. Han var alltid forventningsfull til hva andre mennesker kunne berike hans liv med, bare ved at de var seg selv. Alle følte seg velkommen sammen med Ralf, og han fungerte som limet mellom mennesker i både hovedstyret, i NTF og på hjemstedet sitt.
Ralf var sterkt deltagende i utviklingen av NTFs tilbud til de næringsdrivende tannlegene. Han brant for viktigheten av den private tannhelsetjenesten, både for tannlegene, for pasientene og for befolkningen. Han arbeidet alltid for at tannleger skulle ha det bra på jobb, og han kjempet for at unge tannleger skulle ønske å starte egen tannlegevirksomhet. Samtidig med dette kjempet han for de ansatte tannlegenes rettigheter, og han var svært opptatt av at NTF skulle være en forening for alle tannleger.
Pasientene var alltid primærmålet for Ralf. Han gjentok mange ganger sin sterke overbevisning om at det som var bra for pasientene var bra for tannlegene, og omvendt. I sitt kliniske virke strakk han seg langt for sine pasienter. Hjemmebesøk, oppsøkende virksomhet for mennesker med rusmiddelutfordringer, og tilrettelagt tannbehandling for mennesker med spesielle utfordringer. Ralf var både en mann og en tannlege for alle mennesker, uavhengig av status og utfordringsbilde. Han levde som han sa. Helt til det siste kjempet han for rettighetene til pasientene. Han var også en sterk pådriver for et viktig prosjekt for NTF innen bærekraft.
Ralf var også en svært leken mann. Pauser kunne brukes til å fange Pokemon, eller til å entusiastisk diskutere nye brettspill og nye bøker og spill innenfor fantasy, fiction og science fiction. Alltid engasjert, alltid entusiastisk, alltid leken og glad i livet. Vi lærte av Ralf å leve livet helt og fullt. Selv sa han ofte, også helt på slutten, at han var så fornøyd med det livet han hadde levd og fikk leve.
Bisettelsen til Ralf var et minnesmerke over det livet han hadde levd. Til stede var mennesker fra alle samfunnslag og mange kulturer. Det var bilder av Ralf og familien som han var så uendelig glad i og stolt av. Det var blomsterdekorasjoner formet som en pokeball og en terning. Det var dans, det var korps, det var musikk, og det var galgenhumor og treffende ironiske bemerkninger. Et av bildene var Ralf i egensydd smittefrakk fra covid-pandemien. Kisten ble dekorert av de tilstedeværende med gode ord og tegninger. Det var gråt, latter og smil. Ralf lo sikkert selv godt da kisten ble båret ut mens brassbandet spilte The Imperial March (Darth Vader’s theme). Selv la vi også merke til den lille teksten noen hadde skrevet på kisten hans. Det var ord som gav mening for de som er kjent med Astrid Lindgrens Brødrene Løvehjerte: «du var ingen liten lort».
En sjeldent god mann er gått ut av tiden, men minnet vil vi alltid bære med oss. Takk, Ralf.
Vi lyser fred over ditt minne!