Et godt supplement for selvstendig næringsdrivende
Som selvstendig næringsdrivende i Norge har du ikke automatisk tjenestepensjon som ansatte har, og må derfor selv sørge for pensjonssparing. De viktigste alternativene er:
Folketrygden, her tjener du opp til pensjon fra første krone og staten setter av 18,1 prosent av brutto inntekten opp til 7,1 G (ca. 924 000 kroner) til pensjonsbeholdningen din. Dette gir en grunnpensjon, men er ikke nok alene til å opprettholde en tilfredsstillende kjøpekraft som pensjonist.
Innskuddspensjon, her kan du kan spare 2 – 7 prosent av næringsinntekten opp til 12 G (ca. 1 560 000 kroner). Sparebeløpet gir skattefradrag, og reduserer virksomhetsinntekten.
Individuell pensjonssparing (IPS), mange av våre medlemmer i privat sektor opplever at det er få gode alternativer for systematisk sparing utover folketrygden og innskuddspensjonen og at disse ikke vil gi tilstrekkelig pensjon.
En av løsningene som har fått økende oppmerksomhet, er individuell pensjonssparing (IPS).
Individuell pensjonssparing (IPS) gir selvstendig næringsdrivende en mulighet til å sikre seg bedre økonomisk etter yrkeslivet, men ordningen har både fordeler og ulemper.
Hva er IPS?
IPS, eller individuell pensjonssparing, er en frivillig ordning der privatpersoner kan sette av penger til egen pensjon. Sparebeløpet settes inn på en egen IPS-konto, hvor midlene investeres og forhåpentlig vokser frem til pensjonsalder. Ordningen gir skattemessige fordeler, og man kan spare i ordningen frem til man fyller 75 år, pengene er imidlertid bundet frem til man fyller 62 år.
Fordeler med IPS for selvstendig næringsdrivende
Skattefordel: Innskudd til IPS gir fradrag i alminnelig inntekt, opp til et bestemt årlig beløp. I 2024 kan man spare kr 15 000, - og fra 2026 kan man spare kr 25 000, - årlig. Dette reduserer den skattepliktige inntekten og gir umiddelbar økonomisk gevinst.
Fleksibilitet: Selvstendig næringsdrivende kan selv bestemme sparebeløp og tilpasse innskuddene etter økonomisk situasjon og inntekter. Det er ingen krav til faste innskudd.
Trygghet for fremtiden: Med IPS bygger man opp en ekstra pensjonsbuffer, noe som gir økt økonomisk trygghet når yrkeslivet tar slutt.
Mulighet for avkastning: Pengene i IPS kan investeres i ulike fond eller verdipapirer, noe som gir mulighet for god avkastning over tid, spesielt ved langsiktig sparing.
For dem som betaler formuesskatt er det en ekstra fordel at midler i IPS ikke teller med i grunnlaget for formueskatt.
Avkastningen underveis blir ikke beskattet. Det skjer først ved utbetalingen.
Ulemper med IPS for selvstendig næringsdrivende
Bundet kapital: Pengene som settes inn på IPS-kontoen er bundet til pensjonsalder og kan ikke tas ut før man fyller 62 år. Dette kan være en utfordring for dem som har uforutsigbare inntekter eller trenger fleksibilitet.
Ingen arbeidsgiverbidrag: Selvstendig næringsdrivende må selv stå for hele innskuddet, i motsetning til ansatte i bedrifter med tjenestepensjon der arbeidsgiver betaler deler av pensjonssparingen.
Begrenset årlig sparebeløp: IPS har en øvre grense for hvor mye man kan spare med skattefordel hvert år. Dette begrenser hvor mye kapital man kan bygge opp i ordningen. Å begynne tidlig er derfor særdeles viktig.
Avkastningsrisiko: Investeringene i IPS kan svinge i verdi, og det er ingen garanti for avkastning. Dårlig utvikling i markedet kan gi lavere pensjon enn forventet.
Oppsummert gir IPS selvstendig næringsdrivende en direkte skattefordel gjennom redusert skatt i spareåret, mulighet for langsiktig avkastning, samt økt økonomisk trygghet ved pensjonering. Ulempene er at pengene er bundet frem til man fyller 62 år, det gis ingen arbeidsgiverbidrag, sparebeløpet er begrenset, og investeringene innebærer risiko.