Sjeldne tilstander er ikke så sjeldent

Foto: Kristin Aafløy Opdan.
Denne utgaven av Tidende går i trykken på valgdagen, 8. september. Når bladet kommer ut er det klart hvilken stortingssammensetning landet får de neste fire årene, og hvem som skal danne regjering. Med det vet vi også, antagelig, snart mer om hvordan oppfølgingen av fjorårets NOU på tannhelsefeltet blir – noe mange, ikke minst tannleger, venter spent på. Og ikke så rent få pasienter.
I mellomtiden gir vi leserne anledning til å fordype seg i faget, og i det som har med sjeldne tilstander og sammensatte helseutfordringer å gjøre. Dette gjør vi gjennom åtte artikler fordelt på denne og neste utgave av tidsskriftet. Dette er vitenskapelige artikler vi publiserer parallelt med det danske Tandlægebladet, som skal ha stor takk for å ha initiert og stått for organiseringen av disse temanumrene, og sørget for at artiklene er blitt til.
I innledningen til temaartiklene heter det at munnhelsen er grunnleggende for den generelle helsen, og samtidig ofte undervurdert. Dette er noe som kommer ekstra tydelig frem i møte med personer med sjeldne diagnoser og funksjonsnedsettelser, og som har sammensatte helseutfordringer. At en diagnose er sjelden kan innebære at det er lite oppmerksomhet om den, og følgelig begrenset kunnskap og kompetanse hos helsepersonell, inkludert tannhelsepersonell.
Ved å belyse noen problemstillinger innen dette temaet kan vi kanskje bidra til at kunnskapen økes noe hos tannleger og annet tannhelsepersonell i Norge, og i Danmark, både om diagnosene og om hvordan de virker på pasientenes orale helse.
Å få denne kunnskapen kan være mer relevant enn mange tror. Når vi vet at det finnes mellom syv og åtte tusen sjeldne diagnoser som antas å berøre rundt seks prosent av befolkningen, sier det seg selv at tannleger og annet tannhelsepersonell med stor sannsynlighet vil møte pasienter med sjeldne diagnoser i sin kliniske hverdag.
De ulike diagnosene kan ha mye å si for både oral helse og behandlingsbehov, som kan være krevende å håndtere i en travel klinisk hverdag. Like fullt er det av stor betydning å ikke overse eller la være å ta seg tid.
Det er alltid verdt å ta seg tid til å få mer kunnskap, og godt å vite at det betyr mye for pasientene det gjelder. I denne sammenhengen ser vi at en helhetlig og tverrfaglig tilnærming til sjeldne diagnoser, der tannhelsepersonell bidrar som sentrale medvirkende, kan være med på å bedre både munnhelsen og livskvaliteten for de til sammen mange menneskene som dette gjelder.