Historisk lav forekomst av livmorhalskreft

Likevel er det en kvinnelig kreftform som har den aller største tilbakegangen.

Det har nemlig vært en kraftig nedgang i forekomsten av livmorhalskreft – i 2024 var det 269 tilfeller av denne kreftformen.

– Noe lavere forekomst enn dette har vi aldri registrert før, så dette er historisk lavt, sier Ursin.

Effektiv screening med HPV-test og vaksinering blant de yngste er forklaringen på nedgangen.

– Vi ser nå særlig at forekomsten går særlig mye ned blant de under 30 år, og i denne aldersgruppen er mange av kvinnene vaksinerte, sier Ursin. 

Hun understreker at det fortsatt er viktig å jobbe målrettet med både oppslutning om vaksinen og med effektiv screening.

– Vaksinen reduserer risikoen betydelig, men fjerner ikke all livmorhalskreft eller forstadier til livmorhalskreft. Derfor må kvinner fremdeles gå til screening i mange år fremover, understreker hun.

Nå håper Ursin og hennes kollegaer at forekomsten av livmorhalskreft skal fortsette å synke også i årene som kommer.

– Akkurat nå går utviklingen i riktig retning. Men vi har ingen garanti for at tallene fortsetter å gå nedover i 2025 – men det er lov å håpe – og så må vi bare fortsette satsingen for å få utryddet livmorhalskreft, sier hun.

Lungekreft blant de eldste kvinnene bekymrer fortsatt

En kreftform der trenden blant menn og kvinner har skilt seg markert fra hverandre er lungekreft. For lungekreft startet nedgangen langt tidligere for menn enn for kvinner, og menn passerte lungekrefttoppen tidlig på 2000-tallet, mens kvinner hadde sin høyeste forekomst flere år senere.

– Ettersom vi blir flere eldre, har antallet nye tilfeller med lungekreft totalt sett ikke gått ned. Men vi er glade for å se at innenfor de aller fleste aldersgrupper går forekomsten av lungekreft nå klart nedover hos både kvinner og menn. Likevel ser vi fortsatt med bekymring på utviklingen for de aller eldste kvinnene, der forekomsten fortsatt er høy og økende, sier Ursin.

Ursin understreker at lungekreft fortsatt er et alvorlig helseproblem, og at dette er kreftformen som tar flest liv.

– Røyk er den livsstilsfaktoren som fører til mest kreft. Det er fortsatt mange eldre som har en lang og tung røykehistorikk, og dermed har økt risiko for å utvikle lungekreft. Da er det viktig å huske på at røykeslutt for godt voksne er den raskeste måten å få ned disse dystre tallene, sier hun.

Flere brystkreftpasienter bør få medikamentell behandling før operasjon 

Samtidig med publisering av årets kreftstatistikk blir også årsrapportene fra kvalitetsregistrene på kreftområdet tilgjengelig. Årsrapportene inneholder statistikk som viser kvaliteten på kreftomsorgen for de aktuelle kreftformene. 

– Vi har et godt samarbeid med helseforetakene om å følge opp resultatene fra kvalitetsregistrene, sier Liv Marit Dørum, seksjonsleder og ansvarlig for kvalitetsregistrene i Kreftregisteret. 

– Vi opplever at helseforetakene følger opp resultatene, og gjør eventuelle endringer av klinisk praksis, fortsetter hun. 

I 2020 ble retningslinjene for behandling av brystkreft endret, og medikamentell kreftbehandling ble anbefalt før operasjon for pasienter med spesielt aggressive svulster (HER2 positiv eller trippel negativ, stadium II og III). Det kliniske miljøet har brukt Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft til å monitorere innføringen av denne behandlingen på tvers av landet. 

– Fortsatt er andelen som får medikamentell kreftbehandling før operasjon lavere enn ønsket ved noen helseforetak, men årets rapport viser en stadig økning, sier Dørum. 

I årsrapportene til Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft og Kvalitetsregister for pankreaskreft, har Kreftregisteret koblet kreftdata med data fra Kommunalt pasient- og brukerregister. 

– Med disse koblinger har vi nå mulighet til å se på forsinkelse i diagnose, men også oppfølging i kommunehelsetjenesten etter behandling. Slike koblinger er etterspurt både i det kliniske miljøene, i koordinerende enheter i sykehusene og i kommunene, sier Dørum.

Dropp for melanom i 2024

I et kreftbilde der ratene for mange store kreftformer nå viser tilbakegang, er ulike former for kreft i hud et unntak – disse kreftformene har hatt en markant vekst gjennom flere år, ikke minst blant eldre.

– Riktignok ser vi for begge kjønn en markert nedgang i forekomsten av melanom i 2024 sammenlignet med i 2023. Men, det er viktig å huske på at forekomst kan variere noe fra år til år, så det kan like gjerne være at dette tallet hopper opp igjen neste år, sier direktør Giske Ursin.

Melanom er også kjent som føflekkreft, og er den mest alvorlige formen for kreft i huden.

– Kreft i hud kan vi effektivt forebygge med et bevisst forhold til soling og UV-stråling, så på sikt håper vi jo å se en klar nedgang også for disse kreftformene. Med unntak av i 2024 har vi imidlertid ikke sett tegn til noen slik nedgang så langt – og selv om akkurat melanom gikk ned i 2024, så fortsetter andre former for hudkreft å øke, forklarer hun.